Publisert 23.02.2022 , sist oppdatert 16.12.2022

Kulturminner og kulturmiljøer

Spor etter menneskers 12 000 år lange historie i Norge fins overalt og et vindkraftverk kan ha negative virkninger på disse sporene. Det er ikke bare de enkelte kulturminnene som kan påvirkes, men også det kulturmiljøet de er en del av. På denne siden kan du lese om hvilken innvirkning vindkraftverk kan ha på kunnskapskildene til fortida, og også om hvordan man bør gå fram for å minimere skader.

På Lista er det mange og synlige kulturminner fra steinalderen av og fram til våre dager. Her er det også et område som inngår i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) og i oversikten over Kulturmiljøer og landskap av nasjonal interesse.

Om kulturminner og kulturmiljøer - og vindkraft 

Vindkraftverk kan påvirke kulturminner og kulturmiljøer. Det kan være både ved direkte inngrep, og indirekte ved at det er utilbørlig skjemmende og dermed påvirker vår mulighet til å oppleve og forstå dem. Kulturminner og kulturmiljøer er spor etter tidligere tiders menneskers liv og virke. Sporene kan være både materielle og immaterielle, synlige og ikke synlige. De gir oss kunnskap om samfunn og ressursutnyttelse som har vært, de gir oss opplevelser som bidrar til vår menneskelige dimensjon, og de representerer bruksressurser som kan nyttes også i dagens samfunn. Kulturminner og kulturmiljøer er en ikke-fornybar ressurs som må forvaltes med omhu til det beste for nåværende og kommende generasjoner.

Kulturminner og kulturmiljøer som er av nasjonal eller vesentlig regional kulturminneinteresse skal alltid vurderes når ulike utbyggingstiltak planlegges. Hvilke kulturminner og kulturmiljøer dette gjelder, er nærmere definert i rundskriv T-2/16 om miljøforvaltningens innsigelsespraksis, kap. 3.8.

Landskap der kulturminner og kulturmiljøer inngår, omhandles på nettsiden Landskap.

Kulturminner og kulturmiljøers sårbarhet for vindkraft

Graden av sårbarhet er relatert til hva slags kulturminne eller kulturmiljø det er, landskapet det ligger i og vindkraftverkets plassering, størrelse og utforming. Dette er relevant for alle inngrep i forbindelse med etablering av et vindkraftverk, som vindturbiner, veier, oppstillingsplasser, kaier, transformatorstasjoner og kraftledninger.

Noen kulturminner vil kunne tåle å ligge i eller i nærheten av et vindkraftverk. Her vil de kriteriene som er lagt til grunn for vekting av verdiene være retningsgivende for hva som vil kunne aksepteres av kulturmiljømyndighetene.

Sumvirkninger av tiltak vil også være en viktig faktor når kulturminnenes sårbarhet for vindkraftverk skal vurderes. Flere store tiltak/anlegg i et område, vil samlet være mer utfordrende for de verdiene kulturminnene og kulturmiljøene representerer; kunnskap, opplevelse og bruk.

Det foreligger foreløpig lite norsk og internasjonal litteratur om hvordan etablering av vindkraftverk påvirker på kulturminner og kulturmiljøer.

Vurdering av påvirkningsfaktorer

Alle tiltak i forbindelse med etableringen av et vindkraftverk kan påvirke kulturminner og kulturmiljøer, direkte og indirekte. Direkte påvirkning er vanligvis fysiske inngrep i kulturminnet/-miljøet, mens indirekte påvirkning kan være av både visuell og fysisk art.

Direkte fysisk påvirkning er situasjoner der tiltaket kommer i fysisk berøring med kulturminnet. Dette kan være en vindturbin som plasseres i et fangstanlegg, eller en atkomstvei som bygges gjennom en steinalderlokalitet eller et verneverdig gårdsmiljø.

Kulturminner er ikke bare det som er synlig over markoverflata. Det kan også være kulturlag under markoverflata. I et kulturlag fins rester etter menneskelig aktivitet. Det kan være redskaper av ulike råmaterialer og typer, og organisk materiale som bein og planterester. Dette er materiale kan påvirkes av endringer i vannmetning og oksygentilførsel. Et vindkraftverk kan indirekte fysisk påvirke kulturlag ved at eksempelvis mikroklima endres, vanngjennomstrømmingen i jorda endres, bekkeløp flyttes. Inngrep i bakken vil kunne endre bevaringsforholdene selv om inngrepet ikke er i selve kulturminnet.

Indirekte visuell påvirkning er avhengig av faktorer som bl.a. topografi, avstand, veier, massetak og turbinenes størrelse. Her ligger også krysningspunktet mot tema landskap, da kulturminner oftest ses i relasjon til det landskapet de ligger i og hvilket kulturmiljø de utgjør.

Et vindkraftverk kan virke skjemmende på kulturminner og kulturmiljøer. Graden av skjemming avhenger av hva slags kulturminne/kulturmiljø det er, type landskap og avstand mellom de synlige tiltakene og kulturminnene/-miljøet. Kulturminneloven har en bestemmelse om at utilbørlig skjemming av automatisk fredete kulturminner er forbudt.

Mer om skjemming av automatisk fredete kulturminner finner du på disse sidene, Utilbørlig skjemming og Bestemmelsens bakgrunn og prinsipielle avklaringer 

Bilde 2 Vingen Trond Lødøen
Sør-Norges største bergkunstfelt er Vingen i Bremanger kommune. Landskapet her er viktig for kunnskapen om, og opplevelsen av bergkunsten. På motsatt side av fjorden ligger Hornelen, Europas høyeste sjøklippe, som er foreslått som ny nasjonalpark. Foto: Trond Lødøen, Universitetet i Bergen

Hvilke avbøtende tiltak er aktuelle

God planlegging og tidlig involvering av kunnskapsmiljøer er viktig for å kunne finne fram til egnete lokaliteter for vindkraft. Registrering og dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljøer i en planleggingsfase utgjør da et viktig grunnlagsmateriale. På bakgrunn av kunnskap fra dette arbeidet, kan man se etter løsninger for å unngå eller minske eventuell konflikt og negativ påvirkning. 

Hva kan være et avbøtende tiltak på kulturmiljøfeltet? I forbindelse med utbygging av vindkraftverk, kan det i anleggsfasen være aktuelt med ulike avbøtende tiltak for å unngå at kulturminner skades. For kulturminner som ligger i umiddelbar nærhet til der det skal bygges eksempelvis vindturbiner eller veier, kan man sette opp sperregjerde som et fysisk stengsel mellom anleggsaktivitet og et kulturminne som skal bevares.

Bilde 4 Sperregjerde Mot Kulturminne
Fysisk stengsel mellom anleggsområdet og funn av kulturminne for å unngå skade på kulturminner i anleggsfasen. Foto: NVE.

 

Et relevant avbøtende tiltak må ta utgangspunkt i hvilke verdier som er knyttet til kulturminnene og kulturmiljøene. Er det kunnskap, opplevelse eller bruk? Og er det direkte eller indirekte påvirkning?

Avbøtende tiltak på kulturminnefeltet kan være miljøovervåking, forskning og kunnskapsøkning, skjøtsel, tilrettelegging og formidling av kulturminner som er berørt av vindkraftverket.  

Lovpålagte undersøkelser ved etablering av vindkraftverk

I forbindelse med planlegging av et vindkraftverk, skal automatisk fredete kulturminner registreres for å kartlegge eventuelle konflikter. En utbygging av et vindkraftverk, der det er konflikt mellom anlegget og automatisk fredete kulturminner, vil normalt kreve en mer detaljert dokumentasjon og eventuelt utgraving av kulturminnene. Dette er lovpålagte oppgaver som kulturmiljøforvaltningen skal gjennomføre og er ikke avbøtende tiltak.

Raccocearru Samlet
Fangstanlegg ved Rákkočearru vindkraftverket, Berlevåg kommune, og pilspiss i kvarts funnet i et skyteskjul her. Foto: Finnmark fylkeskommune.

Vurdering av etablerte vindkraftverks påvirkning på kulturminner og kulturmiljøer

Det er etablert flere vindkraftverk i Norge i områder med kulturminner og kulturmiljøer. En evaluering av hvilke konsekvenser etableringene har hatt på kulturminnene og kulturmiljøene er ikke gjennomført. En slik evaluering vil kunne gi en bedre forståelse for hvilke verdier som forringes ved etablering av vindkraftverk. Det vil også kunne bidra til utvikling av et begrepsapparat som vil være nyttig i en eventuell etablering av nye vindkraftverk.

I en evaluering vil alle tiltak som kommer som konsekvenser av vindkraftverket og som påvirker kulturminner og kulturmiljøer, også trekkes inn. En evaluering kan også gi innspill til aktuelle tiltak som kan bidra til å skjerme kulturminnene ved utbygging.

Å samle inngrep for å minske arealbruk er ofte sett på som en fordel. Vindkraftverk er arealkrevende, og sumvirkning av flere og større anlegg er et komplisert tema. I enkelte situasjoner vil dette være å foretrekke, mens det i andre vil være svært uheldig. En evaluering av eksisterende anlegg vil kunne gi kunnskap som er relevant for en slik diskusjon.

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Kulturminner og kulturmiljøer er en ikke-fornybar ressurs. De skal i utgangspunktet tas vare på der de er, som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk. Samtidig er de sårbare for både direkte og indirekte inngrep, og endringer i omgivelsene påvirker opplevelsen og forståelsen av dem.

Overvåking av tap, endring og tilstand for ulike typer kulturminner i utvalgte kommuner har gitt kunnskap om hvordan ulike tiltak påvirker kulturminner og kulturmiljøer. Dette gjelder både fredete kulturminner, og kulturminner og kulturmiljøer fra nyere tid som er registrert som verneverdige. Når det gjelder vindkraftverk, er det liten kunnskap om hvordan slike anlegg påvirker kulturminner og kulturmiljøer, og den som fins er ikke systematisert. Vindkraftverk er i tillegg ofte etablert i områder som i liten utstrekning har vært gjenstand for kulturhistorisk forskning.

Hvordan de ulike elementene i et vindkraftverk innvirker på kulturminner og kulturmiljøer, avhenger av type kulturminne, hvilket miljø de ligger i, utforming, tilstand, innhold og utsagnsstyrke. Det er behov for metodeutvikling for å kunne vurdere og måle virkningene de ulike tiltakene medfører i ulike situasjoner.

Kunnskap om hvilke tiltak som kan gjennomføres for å sikre kulturminnenes og kulturmiljøenes videre bevaring i vid forstand, må utvikles. Dette vil gi kunnskap om hvilke tilpasninger som er mulig og hvilke vilkår som må stilles til en eventuell konsesjon, både med hensyn til undersøkelser før utbygging, overvåking og tiltak som kan settes i verk etter utbygging.

Denne siden er laget av:

Kulturminneloven

Kulturminneloven definerer hva som er kulturminner og kulturmiljøer, og har også bestemmelser om fredning og vern.  Det er Riksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget, forvaltningsmuseene og NIKU som har myndighet når det gjelder forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Forskrift til kulturminneloven regulerer hvem som er myndighet for de ulike ansvarsområdene.

Mer om kulturminneloven kan du lese her. Videre viser vi til Lenke til kommentarutgave av kulturminneloven

Plan- og bygningsloven

Planlegging etter plan- og bygningsloven er grunnlag for både vern og bruk av områder og ressurser. Gjennom vedtak av arealplaner, både kommuneplaner og reguleringsplaner, kan kulturminner og kulturmiljøer vernes ved bruk av arealformål, bestemmelser, hensynssoner og bestemmelsesområder. Plan- og bygningsloven er kommunens viktigste virkemiddel for å sikre kulturminner og kulturmiljøer for nåværende og framtidige generasjoner.

Mer om plan- og bygningslovens og kulturminner- og kulturmiljøer kan du lese her

I Norge fins det kulturminner fra en 12 000 år lang periode. Kulturminner kan for eksempel være steinalderboplasser, huler og hellere, bergkunst, gravhauger, fangstanlegg, jernframstillingsanlegg, kirker, gårdsanlegg og bygninger av forskjellig slag og steder det knytter seg tro og tradisjon til, som offerplasser og naturformasjoner. Kulturmiljøer er områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.

Hva som er kulturminner og kulturmiljøer er definert i kulturminneloven.

Kulturminneloven § 2. Kulturminner og kulturmiljøer:

Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.

Reglene om kulturminner og kulturmiljøer gjelder så langt de passer også for botaniske, zoologiske eller geologiske forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier til.

Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes. Ved vurdering av verneverdier kan det i tillegg legges vekt på viktige naturverdier knyttet til kulturminnene.  

Rundskriv T-2/16, om nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet, klargjør miljøforvaltningens innsigelsespraksis.

Dersom planforslag kommer i konflikt med kulturminner og kulturmiljøer (opplistet i pkt. 3.8), skal innsigelse vurderes. 

  • Kulturminner/ kulturmiljøer som er fredet eller foreslått fredet etter kulturminneloven.
  • Særskilt vurderte kulturminner og kulturmiljøer
    • Listeførte tekniske og industrielle anlegg.
    • Listeførte kirker.
    • Verdensarvområdene Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Helleristningene i Alta og Struves triangelkjede.
  • Kulturminner som ennå ikke er vurdert å ha nasjonal eller vesentlig regional verdi, men som kan ha det.

Faglig skjønn og kulturminnepolitiske mål og føringer legges til grunn for vurderingen av de kulturminner som ennå ikke er vurdert mht. interesse eller verdi. Her legges kulturminnefaglige kriterier til grunn for utøvelse av faglig skjønn. Blant disse er:

  • Kulturminner av særlig verdi knyttet til landets kultur- og arkitekturhistorie, viktige nasjonale hendelser eller historiske faser.
  • Kulturminner som er unike kilder til historien.
  • Bygninger av særlig stor arkitektonisk verdi.
  • Kulturminner som har særlig verdi for samisk urbefolkning eller nasjonale minoriteter.

I tillegg til disse kriteriene kan tema som tidsdybde og alder tillegges vekt, likeså kulturminnets monumentalitet og bevaringsgrad.

Kulturmiljøverdier deles inn i tre kategorier: kunnskap, opplevelse og bruk

  1. Kunnskapsverdi – Hvilke ulike typer kunnskap kan kulturminner og kulturmiljøer gi oss?

Kulturminner og kulturmiljøer har en særlig betydning som kilde til kunnskap om og forståelse av tidligere tider. Dette kan være knyttet til ulike forhold som kulturminnenes/kulturmiljøenes opprinnelse, bruken og betydningen av dem, menneskers liv, tro og samfunnsforhold generelt og interaksjonen mellom menneske og natur. Bruk av ulike ressurser gjennom tidene er også sentralt her, enten det er redskaper eller naturressurser som for eksempel vilt, fisk eller jern. 

  1. Opplevelsesverdi - Hvilke opplevelser kan kulturminner og kulturmiljøer gi oss?

Opplevelsesverdiene er knyttet til allmenhetens eller ulike gruppers opplevelser og forståelse av kulturminnene eller kulturmiljøet, og kan slik sett sies å ha en mer personlig forankring enn kunnskapsverdiene. Hvilken kunnskap en person har om et kulturminne/kulturmiljø, vil også kunne influere på opplevelsen av det. 

  1. Bruksverdi - Hva kan vi bruke kulturminner og kulturmiljøer til?

Bruksverdiene er en verdikategori som har fått økt oppmerksomhet. Verdiskaping og samfunnsnytte kan knyttes både til det økonomiske så vel som det kulturelle, sosiale og miljømessige. Kulturminnenes/kulturmiljøenes verdi kan ivaretas og økes gjennom ny og/eller endret bruk, men de kan også reduseres gjennom manglende eller feilaktig bruk.

Verdisetting

Det er ulike egenskaper knyttet til kulturminner og kulturmiljøer som kan ha betydning for den endelige verdisettingen. Blant disse er:

  • Alder, tidsdybde og kontinuitet
  • Autentisitet og opprinnelighet
  • Mangfold og variasjon
  • Sammenheng og helhet
  • Dynamikk og endring
  • Brudd og kontrast
  • Lesbarhet og tydelighet
  • Egnethet (funksjonalitet)
  • Anvendbarhet (brukspotensial)
  • Sårbarhet og tålegrenser
  • Interaksjon natur-kultur

Kulturminner og kulturmiljøer registreres og dokumenteres ved bruk av kulturminnefaglige metoder, avhengig av type kulturminne som registreres. Arkeologiske registreringsmetoder er mange forskjellige metoder, fra prøvestikking og flateavdekking til visuell befaring og bruk av georadar.

Om arkeologiske registreringer

Kulturminner registreres i Askeladden som er Riksantikvarens offisielle database over kjente kulturminner og kulturmiljøer som er fredet, eventuelt vernet etter plan- og bygningsloven eller ført opp på lister over bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.

For å innhente ny kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer er det som regel nødvendig med befaringer og registreringer.

Registrering av bygninger gjøres ved å registrere eksteriør gjennom beskrivelser og foto. I noen tilfeller er det aktuelt å registrere bygninger innvendig.

  • Eksempel: Hvis det er avgjørende å få fastslått alderen til bygningen
  • Eksempel: Hageanlegg, bebyggelsesstruktur eller tunstruktur.

Andre typer kulturminner som kan være aktuelle å registrere, for eksempel steinalderboplasser, jernvinneanlegg, fangstinnretninger og dyrkingsspor, kan ligge i landbruksområder eller utmark.

En konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljøer angir om det er potensial for funn av kulturminner og kulturmiljøer. Men det kan også være aktuelt å gjøre konkrete registreringer. Ofte er en gjennomgang av høydemodeller bygd på eventuelle prosjektspesifikke LIDAR-data, en viktig del av forarbeidet. Da er det viktig å vise hvor i utredningsområdet uregistrerte kulturminner kan fins. Fagutreder bør undersøke det aktuelle området, og beskrive, kartfeste og fotografere eventuelle ukjente kulturminner.

En fagutreder for en konsekvensutredning kan ikke bruke metoder som kan medføre inngrep i automatisk fredete kulturminner. Det er ikke tillatt å registrere for eksempel steinalderboplasser ved å grave prøvestikk, fjerne matjord med gravemaskin i åker, eller stikke i kullgroper eller ildsteder. Hvis det er behov for å registrere med slike metoder, må fylkeskommunen eller Sametinget kontaktes.

Se Miljødirektoratets veileder om konsekvensutredning: Metode for å innhente ny kunnskap

Mer informasjon er også å finne på Riksantikvarens nettside og Riksantikvarens digitale tjenester

Nasjonale mål på kulturmiljøfeltet

  • Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø
  • Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging
  • Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk

Meld. St. 16 (2019-2020).

Riksantikvaren gjennomfører to overvåkingsprogrammer for tap, endring og tilstand på kulturminner, et for arkeologiske kulturminner og et for verneverdige kulturminner og SEFRAK-bygninger.

Status for verneverdige kulturminner i utvalgte kommuner

Status og tilstandsovervåking av automatisk fredete kulturminner i utvalgte kommuner 

Klima- og miljødepartementet:

Ivaretar regjeringens politikk på kulturmiljøfeltet

Riksantikvaren:

Fagdirektorat under Klima- og miljødepartementet

Ansvar for oppfølging av kulturmiljøpolitikken

Klageinstans for vedtak fattet av fylkeskommunen eller Sametinget

Kan overta saker fra fylkeskommunen/Sametinget som innsigelsesmyndighet

Fylkeskommunene og Sametinget:

Høringsinstans i forbindelse med arealplaner, konsesjonssøknader, byggesøknader m.m.

Innsigelsesmyndighet

Gjennomfører arkeologiske registreringer

Gir dispensasjon fra fredning

Forvaltningsmuseer:

Gjennomfører arkeologisk gransking av automatisk fredete kulturminner etter at det er gitt dispensasjon fra fredningen

NIKU:

Gjennomfører arkeologisk gransking av automatisk fredete kulturminner som middelalderske byanlegg m.m. etter at det er gitt dispensasjon fra fredningen

Bengtsson, Boel (2008) Archaeological Handbook for Establishing Offshore Wind Farms in Sweden. Lillgrund Pilot Project. Vattenfall & Energimyndigheten

Berg, Einar (2006) Sumvirkning på landskapet av vindkraftutbygging: Visualiseringsmetoder. Oslo : Inter Pares / Riksantikvaren

Bond, Alan et al.(2004) Dealing with the cultural heritage aspect of environmental impact assessment in Europe. I: Impact Assessment and Project Appraisal, 22(2004)no. 1, s. 37-45

Boverket (2009) Vindkraften och landskapet – att analysera förutsättningar och utforma anläggningar. Karlskrona: Boverket [En fordypning i landskapskapitlet i Vindkraftshandboken]

Boverket (2009) Vindkraftshandboken. Planering och prövning av vindkraftverk på land och i kustnära vattenområden. Karlskrona : Boverket 

Chias, P. and T. Abad (2014): Impact Assessment of the Renewable Energies in the Cultural Heritage : the Case of the Way of St. James in Spain. I: The International Archives of the Photogrammetry, June 2014, s. 165-171

Clarke, Simon (2009) Balancing environmental and cultural impact against the strategic need for wind power. I: International Journal of Heritage Studies, 15 (2009)no. 2/3, s. 175–191.

Contesse, Emmanuel (2017) Landscape and wind turbines. I: Landscape dimensions. Reflections and proposals for the implementationof the European Landscape Convention. Strasbourg : Council of Europe, s. 7-24

Annika Haugen, Nina Kjølsen Jernæs, Maja Granberg, Veronique Simon, Vibeke Martens (2022): Klimatilpasningstiltak og kulturarv. Muligheter og oppmerksomhetspunkter ved studier av klimatilpasningstiltak og konsekvenser for kulturmiljøer og kulturminner. Norsk Institutt for kulturminneforskning NIKU  

Helland, Marthe L. (red.) (2015) Veileder for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk. Oslo : NVE

Henningsson, Marianne et. al. (2012) Vindkraftens påverkan på människors intressen. En syntesrapport. Stockholm : Naturvårdsverket  

Häggström, Leif (2013): Vindkraft & kulturmiljö. Vindkraftens påverkan på kulturmiljön – metoder och exempel. Stockholm : Naturvårdsverket

Jerpåsen, Gro B. and Kari C. Larsen (2011) Visual impact of wind farms on cultural heritage: A Norwegian case study. I: Environmental Impact Assessment Review, 31(2011)no. 3, s. 206-215

Lindblom, Inge og Gro Jerpåsen (2008): Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø. Vindkraft og kraftledninger. Oslo : NVE

Ljunggren, Anna, Swedberg, Stig & Östlund, Annika (2006): Vindkraft vid Världsarv Tanum: samlad bedömning av planerad vindkraftsutbyggnad i anslutning till världsarvsområdet (På uppdrag av Rabbalshede Kraft AB)

Miljøverndepartementet (2007) Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Oslo : Miljøverndepartementet

Möller, Bernd (2006) Changing wind-power landscapes: regional assessment of visual impact on land use and population in Northern Jutland, Denmark. I: Applied Energy, 83 (2006) no. 5, s. 477–494

Nielsen, Birk (2007) Store vindmøller i det åbne land – en vurdering af de landskabelige konsekvenser: Miljøministeriets udvalg om placering af vindmøller på land. Köpenhamn: Miljøministeriet, Skov- og Naturstyrelsen, Landsplanområdet

Os, Kristin og Inge Lindblom (2012) Fagrapport til strategisk konsekvensutredning av fornybar energiproduksjon til havs – kulturminner og kulturmiljø. Oslo : NVE/NIKU

Scottish Borders Council (2016) Wind energy consultancy. Updata of wind energy landscape capacity and cumulative impact study. Edinburgh : Ironside Farrar

Simensen, Trond (2007) Visualisering av planlagte vindkraftverk. Oslo : NVE

 

Error loading Partial View script (file: ~/Views/MacroPartials/InsertUmbracoFormWithTheme.cshtml)