Landbruk

Om vindkraftverk og landbruk 

Vindkraftverk og landbruk er begge næringsvirksomheter som krever arealer og som kan konkurrere om de samme arealene.

Generelt vurderes utbygging av vindkraftverk i Norge å medføre begrensede negative virkninger for landbrukets ressursgrunnlag, og den direkte arealbrukskonflikten anses ofte som liten. Dette kommer av at kun en mindre prosentandel av planområdet for vindkraftverk blir nedbygd, og at anleggene i liten grad etableres på dyrka og dyrkbar jord. Arealet mellom vindturbinene og øvrig infrastruktur i utmark kan som regel utnyttes som før. Likevel kan vindturbiner og infrastruktur medføre utilsiktede virkninger både for rettighetshavere og for bruk av områdene. Konsekvensene for reindrift kan imidlertid være større enn for andre typer landbruk. Dette gjelder både samisk og ikke-samisk reindrift. Disse temaene inngår ikke på denne siden. Vi viser til boks til høyre på denne siden for mer informasjon om ikke-samisk reindrift, og til nettsiden samisk reindrift og annen utmarksbruk.

Hvordan kan landbruk påvirkes av vindkraftverk?

Vindkraftverk kan påvirke ressursgrunnlaget i landbruket gjennom fysiske konflikter. Den direkte arealbrukskonflikten er ofte begrenset, da kun en liten prosentandel av planområdet for vindkraftverk blir fysisk bygget ned. Dette er det arealet som dekkes av internveier i planområdet, adkomstvei, oppstillingsplasser, vindturbiner og annen arealbruk. Infrastrukturen kan både øke og begrense tilgjengeligheten til arealressursene.

Dyrka og dyrkbar jord 

Vindkraftverk med tilhørende infrastruktur kan medføre arealtap av dyrka og dyrkbar jord dersom vindkraftverket eller adkomstveier etableres på jordressursene. Det er imidlertid få vindkraftverk som er etablert i Norge i dag som påvirker dyrka eller dyrkbar jord i vesentlig grad. Erfaringsgrunnlaget for hvordan vindkraftverk påvirker jordbruksområder i Norge er derfor begrenset. Det foreligger imidlertid en del erfaringer med etablering av vindkraftverk på dyrka jord i eksempelvis Danmark og USA.

Erfaringene fra disse landene viser at arealet mellom vindturbinene og andre fysiske installasjoner kan utnyttes som før, men at installasjonene representerer fysiske hindringer som kan medføre noe ekstraarbeid knyttet til drift (2,3) (se referanseoversikt i boks til høyre). Forskning viser videre at større vindkraftverk kan påvirke mikroklimaet og dermed vekstvilkårene på arealet mellom turbinene (4). Anleggsfasen kan på sin side medføre negative virkninger for dyrka jord, i form av pakking av jord, kjøreskader og skader på eksisterende dreneringssystemer (2). I denne perioden kan også dyrka jord bli noe påvirket av nedstøving fra anleggsarbeid. Dette vil kunne resultere i dårligere avkastning på jordbruksområdet i anleggsfasen og senere år.

Produktiv skog 

Det er flere vindkraftverk i Norge som påvirker skog- og innlandsområder. Virkninger for skogbruket har derfor vært utredet i flere konsesjonssaker. I de fleste sakene er det adkomstvei og kraftledninger som påvirker produktiv skog. I disse sakene konkluderer konsekvensutredningene med at vindkraftprosjektene ikke medfører vesentlige virkninger for produktiv skog. Dette begrunnes med at arealbeslaget som følge av etablering av vei eller kraftledning er begrenset og at arealet som påvirkes utgjør en svært liten del av ressursgrunnlaget for skogbruket i området.

I saker der det er produktiv skog innenfor planområdet til vindkraftverket, konkluderer flere av konsekvensutredningene med at vindkraftverk medfører positive virkninger for skogbruket. Dette begrunnes med at veien som etableres gir økt tilgjengelighet til området. Dette kan gi positive virkninger i form av utnyttelse av marginale skogressurser som det ellers ikke ville vært lønnsomt å avvirke. Samtidig kan vindkraftverk og tilhørende kraftledninger medføre driftsulemper for utnyttelsen av skogressursene i området, da vindturbiner, kraftledninger og andre installasjoner representerer fysiske hindringer. Vindkraftverk i områder med produktiv skog kan også påvirke tidspunktet for når skogressursen blir utnyttet, ved at deler av skogen må avvirkes i forbindelse med utbyggingen av vindkraftverket. Dette kan medføre tilveksttap og tapte inntekter for skogeier.

Beiteressurser 

Planområdene for vindkraftverk i Norge har til nå i hovedsak berørt utmarksbeiter, mens adkomstveier og kraftledninger i noen tilfeller også har berørt innmarksbeiter. Virkninger for ulike typer beiteressurser har derfor vært utredet i flere konsesjonssaker. De gjennomførte konsekvensutredningene har konkludert med at vindkraftverk ikke medfører vesentlige virkninger for beiteressurser, da det direkte arealbeslaget har vært begrenset. Dette er i samsvar med erfaringer fra andre land, som viser at beiteressursene fortsatt kan utnyttes etter utbygging av vindkraftverk (3). I en svensk gjennomgang ble det ikke funnet bevis for at støy alene påvirker dyr som beiter i nærheten av vindkraftverk negativt, til tross for en antagelse om at effekter av vindkraftverk i sum kan påvirke både ville dyr og beitedyr (5). Erfaringer fra Norge, hvor utmarksbeite er mer utbredt, har så langt vært begrenset. Statlige føringer om ytterligere utmarksbeitebruk kan imidlertid medføre et økende antall arealbrukskonflikter i utmark generelt, som konflikter knyttet til vindkraft.

I anleggsfasen kan arealbeslaget være betydelig, og sammen med forstyrrelser kan dette gjøre at beiteressursene ikke kan utnyttes som før mens utbyggingen foregår. Anleggsfasen kan medføre virkninger i form av økt stressnivå hos beitedyr og risiko for skader fra maskiner og utstyr. Langtidseffekter av en slik virksomhet vil også avhenge av tiltak som iverksettes for å restaurere inngrep, eksempelvis gjennom beplantning av stedegne arter i anleggsområder.

Tidligere konsekvensutredninger viser at infrastrukturen som etableres i forbindelse med vindkraftverk kan gi positive virkninger for beiteressurser i driftsfasen, i form av økt tilgjengelighet. Dette kan både innebære at nye områder kan tas i bruk, og forenkle tilsyn, sanking og vedlikehold i eksisterende beiteområder. Samtidig peker utredningene på at etablering av nye veier kan skape ulemper ved at dyrene lettere trekker ut av området, og at økt menneskelig aktivitet kan medføre forstyrrelser. Effektene på dyrs helse og bruk av direkte og indirekte berørte arealer er imidlertid lite kjent.

Hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle? 

Dyrka og dyrkbar jord 

Det mest aktuelle avbøtende tiltaket for å redusere virkninger for dyrka og dyrkbar jord er å tilpasse utformingen av vindkraftverket med tilhørende infrastruktur slik at arealbrukskonflikten reduseres. I tilfeller der adkomstveier skal etableres bør disse plasseres i ytterkant av områder med dyrka jord. Dyrka jord bør heller ikke brukes som riggområde/lagringsområde i anleggsfasen da dette kan medføre pakking av jordsmonnet og redusere den fremtidige kvaliteten på produksjonsarealet. Kompensasjon for bortfall av dyrka jord gjennom oppdyrking av nye arealer bør også vurderes. Samtidig vil oppdyrking av dyrkbar jord ikke alltid gi det samme produksjonspotensialet som på eksisterende areal, og tiltaket forhindrer ikke at det samlede produksjonsgrunnlaget av dyrka og dyrkbar jord reduseres.

Beiteressurser 

Et avbøtende tiltak for å redusere virkninger for beiteressursene er å tilpasse utformingen av vindkraftverket med tilhørende infrastruktur slik at arealbrukskonflikten reduseres. I utmark vil det være viktig å bruke beitebruksplaner og vegetasjonskartlegginger under planleggingen. Dersom det planlegges etablert nye veier inn i et beiteområde, bør næringen involveres på et tidlig tidspunkt. I anleggsfasen bør særskilte tiltak for å redusere virkninger for beitedyr vurderes. Gjennom god dialog med grunneier kan utbygger planlegge anleggsgjennomføring på et tidspunkt der dyrene ikke går på beite. Midlertidige gjerder kan også settes opp, for å stenge av enkelte områder i perioden med anleggsvirksomhet.

Et annet tiltak kan være å benytte alternative beiteområder. I driftsfase vil avbøtende tiltak som ferister, grinder eller andre former for stengsler være aktuelt, for å sikre at beitebruken kan opprettholdes uten vesentlig merarbeid knyttet til sanking osv. Videre er det i dag krav om at konsesjonær skal utarbeide et internkontrollsystem. Et slikt system kan blant annet bidra til å sikre ivaretagelse av vannressurser og miljøverdier i vindkraftverkets driftsfase, noe som igjen vil kunne ha betydning for velferden til dyrene som beiter i området

Produktiv skog 

Det mest aktuelle avbøtende tiltaket for å redusere negative virkninger for produktiv skog vil være å tilpasse utformingen av vindkraftverket med tilhørende infrastruktur slik at arealbrukskonflikten reduseres.

Hva trenger vi mer kunnskap om? 

Eksempelstudier av vindkraftverk i produktiv skog og beiteområder og annen systematisering av erfaringer fra vindkraftverk i drift kunne bidratt til et mer robust kunnskapsgrunnlag. Det er også behov for kunnskap om hvorvidt vindkraftverk gjennom blant annet støy og forurensning påvirker dyrehelsen.