Landskap

Virkninger av vindkraft

Vindkraftverk består av store og arealkrevende konstruksjoner. Veier, oppstillingsplasser og massetak beslaglegger betydelige areal, mens høyden og utformingen av turbinene gjør at de er synlige i landskapet, også utenfor det området der en ser veier og annen infrastruktur.

I internasjonal sammenheng er landskapet i Norge svært mangfoldig, med stor variasjon i naturgeografi og kulturhistorisk påvirkning, og med bosetting over store deler av landet. Utenfor byene er mye av landskapsopplevelsen knyttet til store områder med få inngrep. Bosetning over hele landet har samtidig gitt et landskap med mange spor etter menneskelig aktivitet fra et langt tidsrom. Mange vindkraftverk er bygd i områder med relativt få inngrep, men som likevel er områder med stor hverdags- og fritidsaktivitet.

Opplevelsen av norske vindkraftverk er tett knyttet til at anleggene oftest ligger på eksponerte steder i terrenget. Store vindkraftverk kan gjøre det relevant å vurdere om landskapet endres fra én type til en annen. Et eksempel vil være en endring fra et småkupert landskap og med dårlig tilgjengelighet, til et landskap dominert av vindturbiner og nye veier av større dimensjoner enn det som kreves for alminnelig ferdsel. Også små anlegg eller enkeltturbiner er markante innslag i landskapet, selv om det direkte nedbygde arealet er begrenset.

Miljødirektoratets veileder om konsekvensutredning (M‑1941) vektlegger følgende påvirkningsfaktorer:

• omfanget av arealbeslaget
• skalaen på inngrepet
• den visuelle dominansen
• utformingen og lokaliseringen utfra romlige og funksjonelle sammenhenger
• arkitektonisk utforming

De fire førstnevnte vil være relevante for vindkraftverk, ofte med vurdering som forringet eller sterkt forringet. Stikkord for landskapsverdien av påvirkningen fra et vindkraftverk kan være; representativitet, variasjon, grad av intakthet (for strukturene i landskapet), markante spor etter menneskelig virksomhet, tilknytning for etniske grupper, referanser til historiske hendelser, betydning for allmenn identitet regionalt og nasjonalt, og landskap med høy allmenn, opplevelsesverdi eller visuelle kvaliteter.

To generelle kilder til kunnskap om de aktuelle virkningene er en litteraturstudie fra Menon (14) (se referanseoversikt i boks til høyre på siden) og en litteraturstudie fra Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) (15), som begge ble bestilt som grunnlag for nasjonal ramme for vindkraft i 2019.

Visuelle virkninger 

Inne i et vindkraftverk vil vindturbinene dominere synsfeltet i de fleste terrengtyper, men også veiene og oppstillingsplassene kan være markante inngrep. Opplevelsen av et vindkraftverk varierer fra svært negativ, til positivt nysgjerrig. For noen vil vindkraftverket være et positivt og synlig uttrykk for omleggingen til det grønne skiftet. Den samlede vurderingen av vindturbinenes visuelle virkning vil likevel erfaringsmessig gi en gjennomgående negativ score.

Landskapsvirkningen av veinettet er mer variabel enn for turbinene. Konsekvensene henger sammen med linjeføringen (både horisontal- og vertikal­geometrien), den naturlige skjermingen fra terreng og vegetasjon, og omfanget av skjæringer og fyllinger. Veiføring nært vann og vassdrag kan være en spesiell utfordring. I motsetning til turbinene kan veinettet ofte innebære permanente visuelle virkninger.

Rotorbevegelsen tiltrekker seg oppmerksomhet, og vil i mange situasjoner forsterke synsinntrykket. Merking og lyssetting av vindturbiner har stor betydning for de visuelle virkningene. Ikke minst regnes lysmerking nattestid som en negativ effekt av mange.

Du kan lese mer om visuelle virkninger på ulike avstander lengre ned på denne nettsiden,  under "Virkninger koblet til aktuelle geografiske nivå", og også på denne siden som er knyttet til arealbruk for vindkraftverk. 

Dominans – når kan vi si at vindkraftverket dominerer?

Vindkraftverk kan være dominerende, både utfra turbinhøyden og antall synlige turbiner. I Norconsults rapport "Visuelle virkninger av vindkraft" anslås det at store vindturbiner vil visuelt dominere innenfor en avstand på én kilometer der det er liten topografisk variasjon og liten skjerming. Turbiner kan virke særlig dominerende der vi ser flere anlegg i ulike himmel­retninger.

Norconsult-rapporten tar også opp at antallet synlige turbiner vil ha større betydning enn høyden på turbinene. Ved navhøyde i størrelsesorden 100 meter +/–  20–30 meter, som i dag er det mest vanlige for norske vindkraftverk, viser rapporten at forskjellene i visuell dominans vil være relativt beskjedne.

Skyggekast fra vindturbiner og refleksblink 

Skyggekast fra vindturbiner påvirker landskapsopplevelsen ved pulserende skygger som oppstår når et blad fra vindturbinen passerer foran solskiven. Effekten avtar med økende avstand ettersom arealet på det passerende bladet blir mindre i forhold til størrelsen på solskiven. På avstander over 1000 meter vil effekten være liten. Det gjøres beregninger av skyggekast fra vindturbiner for aktuelle bygninger som ligger inntil 1500 meter fra turbinene. Så lenge det ikke finnes formelle krav til skyggekastbelastning, vurderes resultatene opp mot anbefalte grenseverdier, som beskrevet i NVEs Veileder 2/2014. Det er også laget en egen nettside om virkninger av skyggekast fra vindturbiner.

Refleksen av sollys fra den blanke overflaten på de roterende bladene kan gi gjentakende lysblink. Refleksblink er avhengig av værforhold, tid på døgnet og bladets posisjon. For å redusere refleks anbefales bruk av matte turbinblader. Ved bruk av blanke blader, vil disse uansett mattes etter kort tid. Erfaringer fra norske vindkraftverk så langt viser at refleksblink ikke er et vesentlig problem.

Merking av turbiner 

Av hensyn til luftfart må vindturbiner høyere enn 60 meter merkes med fast eller blinkende lys. Disse skal ha to hinderlys plassert på toppen av turbinhuset. Intensiteten på hinderlysene (lysstyrken) er avhengig av høyden på turbinene. Dersom totalhøyden er over 150 meter, skal de ha høyintensitetslys. Lavere vindturbiner skal merkes med mellom­intensitetslys. For større vindkraftverk vil det ofte være tilstrekkelig med lysmerking på de vindturbinene som utgjør den ytre avgrensningen av anlegget (vindkraftverkets perimeter). Noen ganger skal dette suppleres med merking av sentrum eller høyeste vindturbin i vindkraftverket.

Det finnes systemer som skal gjøre det mulig å skru på hinderlyset kun når det er luftfartøy nær vindkraftverket. Anleggene krever godkjenning fra Luftfartstilsynet, som jobber med krav til slike systemer. De er ikke tilgjengelige for bruk i dag. Forsvaret har i noen tilfeller krevd fargemerking av nederste tredjedel av tårnet, såkalt magebelte. For mer informasjon om merkekravene og type lys, se Luftfartstilsynets veiledning og nettsiden om luftfart. 

Når det gjelder fargen på vindturbinene i dagslys, skal de ut fra flysikkerheten være synlige på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygningsvinkler. Av den grunn, og for at vindturbinene av andre grunner skal være så nøytrale som mulig, er vindturbiner i Norge malt i en ensartet lys farge, oftest i en gråtone, uten logoer eller andre firmamerker på turbinene. 

Lyssetting kan være spesielt belastende i områder med lite bebyggelse eller aktivitet, og der mange anser nattemørket som en positiv kvalitet. Dette kan eksempelvis være tilfelle i hytteområder. Ulempen forsterkes dersom turbinene står slik at de sett fra tilgrensende bebyggelse, er mye himmel bak konstruksjonene.

Det er ikke krav til fargemerking av turbinblader, slik det av hensyn til flysikkerheten gjøres i flere andre land. Det kan imidlertid stilles krav om at turbinbladene males sorte på tuppen for å redusere risikoen for fuglekollisjoner, som vist på bildet under. Dette er en landskapsmessig relevant problem­stilling ettersom det øker synligheten av vindkraftverket. Fremheving av turbinbladene med asymmetrisk fargesetting antas å forsterke synsinntrykket. Se nettsiden fugl for en utdyping.  

Virkninger for landskap med få moderne inngrep og liten aktivitet

Landskap med få moderne inngrep oppleves ofte som mer verdifulle enn landskap med mange moderne inngrep. Dette kan være både landskap som virker nærmest urørte av mennesker, men også landskap med spor etter menneskelig aktivitet som kan berike landskapsopplevelsen. Fravær av ferdsel og annen aktivitet, som i noen grad er uavhengig av hvorvidt det er fysiske inngrep, kan i seg selv bidra til positive landskapsopplevelser. Tilgang til noen områder med slike kvaliteter er derfor et poeng i både nasjonalt, regionalt og lokalt perspektiv.

Inngrep som berører svært mange 

Vindturbinene vil i en del situasjoner være synlige for svært mange. Dette gjelder noen ganger innenfor det som er definert som nærområdet, inntil et par kilometer fra turbinene, men også innenfor en større avstand, der vindturbinene aldri høres, men er markante innslag i landskapet. Dette gjelder både hytteområder, tettsteder og i noen byområder. I tillegg til det rent visuelle, vil opplevelsen av landskapet i slike tilfeller påvirkes av at det kan være mange som benytter vindkraftområdet til for eksempel rekreasjon og høsting.

Vurdering av disse effektene vil som regel variere mellom personer og grupper, og utfra ulike fysiske forhold ved stedene.

Virkninger ved aktuelle geografiske områder 

Det er identifisert fire geografiske soner, eller kategorier, som er relevante referanser for mange typer konsekvenser. I det følgende kommer en kort beskrivelse av disse kategoriene, som er nærmere beskrevet under nettsiden om arealbruk.

Direkte inngrep (fotavtrykk) 

Etter dagens byggemåte kan inngrepet for én vindturbin oppsummeres til;

• Vindturbinen med tre blader; tårnhøyde 80–150 meter; høyde til bladspissen 140–220 meter.
• En åpen plass på 2–5 dekar v/turbinen (primært for oppstilling av kran).
• 800 meter vei, 6–8 meter bred, pluss fyllinger, skjæringer og spor etter midlertidig massehåndtering. Bredden på det totale området som er berørt er beregnet til ca. 20 meter, med en gjenstående inngrepssone etter rydding og istandsetting på ca. 15 meter. Der det ligger naturlig til rette for det vil den gjenstående sonen gro til gjennom driftstiden, og i mange tilfeller nærme seg veibredden pluss grøfter. Det er store variasjoner mellom de ulike anleggene. Veiene vil i henhold til data fra NVEs konsesjonsdatabase og som utdypet på nettsiden arealbruk, oftest utgjøre 80–90 % av fotavtrykket. Selv om det er et mål å begrense arealbruken til veier, er det mange tilfeller der minimalisering av veilengden ikke gir god, landskapstilpasset linjeføring, og der en lengre vei kan være en bedre løsning.
• Større massetak og masselager (i hovedsak midlertidige, men etterlater ofte permanente spor), og plass for drifts-/vedlikeholdssenter, transformatorstasjoner etc.
• Kraftledninger fra en transformatorstasjon i vindkraftverket til nærmeste tilknytning i nettet. Kraftoverføring internt i kraftverket vil normalt skje via jordkabler som legges i internveiene.

Graden av landskapsendringer varierer mye mellom ulike landskapstyper. De viktigste parameterne er:

• Topografi: Interne høydeforskjeller (flatt vs. kupert). Kupert terreng gir vanligvis større inngrep og mindre fleksibel linjeføring.
• Vegetasjonsdekke: Skog vs. vegetert fastmark vs. våtmark/myr vs. eksponert fjell. Rik vegetasjon og/eller skog gir normalt større endringer i vegetasjonsdekket, men samtidig mindre synlighet.
• Størrelse: Utdypes i beskrivelsen på nettsiden arealbruk, der det også vises at inngrepet i gjennomsnitt dekker 3–5 % av planområdet. De fire kategoriene er direkte inngrep, utbyggingsområde (planområde), nærområde og visuelt influensområde.

Utbyggingsområdet (planområde)

Innenfor det aller meste av utbyggingsområdet vil vindturbinene dominere synsinntrykket i stor grad. Storvokst skog inne i et planområde vil i noen grad begrense synligheten til turbinene. Veiene og andre inngrep på bakken vil synes godt i store deler av området, men graden av påvirkning vil være avhengig av topografi, vegetasjon og landskapstilpasning. Veier, oppstillingsplasser med videre som er etablert med god landskapstilpasning vil oppleves som mindre dominerende enn de som ikke er det.

Opplevelsen av den opprinnelige landskapssituasjonen og den individuelle oppfatningen av vindkraftverket vil variere.

Bruken av området til fritidsformål og landskapsopplevelsen som del av denne, er beskrevet på nettsiden friluftsliv.

Nærområde 

Avgrensningen av nærområdet er knyttet til det vi kaller naboskap til anlegget. På nettsiden arealbruk er aktuelle avgrensninger skissert :

• Gul og rød støysone, arealer med støy høyere enn Lden 45 dBA. Et typisk nærområde blir da knapt dobbelt så stort som planområdet.
• Sonen der vindturbinene kan regnes som visuelt dominerende, jf. det nevnte anslaget på én kilometer fra Norconsults rapport "Visuelle virkninger av vindkraftverk". Dette gir et nærområde som er nesten to og en halv gang så stort som planområdet.

Begge tema er relevante fordi de ofte inkluderer den nærmeste bebyggelsen, eller ligger tett opp mot denne. Virkningen på landskapet i nærområdet skiller seg vanligvis vesentlig fra situasjonen både inne i utbyggingsområdet, der det er et svært sammensatt bilde, og på lengre avstand, der det kun er snakk om visuelle virkninger.

Landskaps­konsekvensene i nærområdet kan være store, med en kombinasjon av opplevde nærvirkninger (i hovedsak støy) og visuelle virkninger (som diskuteres under neste punkt "Visuelt influensområde"). Støybildet, som vil variere både geografisk innenfor sonen og over tid, avhengig av avstand, topografi og værforhold, vil ofte være en vesentlig del av den sammensatte forståelsen av landskapet (jf. Europarådets landskaps­konvensjon, se også boks til høyre på denne siden).

Visuelt influensområde (flere avstandskategorier) 

Utenfor nærområdet er det den visuelle effekten som er den dominerende konsekvensen for landskap. Selv om turbinene under gode lysforhold kan være synlige på avstander større enn 50 km, regner vi en avstand opp til 30 km som relevant for visuell påvirkning. Erfaring fra den nevnte Norconsult-rapporten, og fra konkrete konsekvensutredninger, tilsier at virkningen sjelden vil være vesentlig på avstander over 15 km. Unntaket kan være situasjoner der det er fri sikt til flere vindkraftverk som dekker store deler av synsfeltet, eller hvis det er ekstraordinært sårbarhet på et utsiktspunkt. Dette siste kan for eksempel være steder der fullstendig fravær av naturinngrep er en særlig viktig del av opplevelsen.

Relevant påvirkning på lange avstander gjelder ikke minst hinderbelysning. Dette skyldes at lysene kan sees på svært lang avstand ved gode siktforhold når det er mørkt, og at det er mindre forskjell i synsinntrykket på mellomlang og lang avstand enn det er i dagslys. Noen steder vil man se slike lys i flere retninger, spredt over en stor del av synsfeltet.

De forholdene som i størst grad påvirker de visuelle virkningene vil være:

• Avstand: Knyttet til dimensjonen i seg selv og mot det tilgrensende landskapet.
• Rotorer i bevegelse – innenfor avstander der dette er lett synlig.
• Størrelse: Høyden bestemmer hvor turbinene vil være synlige og hvor dominerende de er. Selve størrelsen har likevel begrenset betydning for landskapsinntrykket på lengre avstander. Dette følger av at det er vanskelig å vurdere størrelsen når en kommer utenfor noen få kilometers avstand. Dette tilsier at et bytte til færre og større turbiner i mange tilfeller vil redusere den samlede visuelle effekten av anlegget.
• Mengde: Antall synlige turbiner, ikke minst der det er innsyn til flere vindkraftverk.
• Høyde i terrenget: Anlegg som ligger høyt i terrenget vil normalt ses i en vid radius. Innsynet til høyereliggende anlegg vil imidlertid ofte begrenses til de ytterste turbinene. Plasseringen av disse blir dermed av særlig stor betydning.
• Topografi: En modellstudie av alle bygde norske vindkraftverk viser at terrenget vil skjerme 40–70 % av arealet på land mot innsyn til én eller flere turbiner. 60–80 % av arealet er skjermet mot innsyn til mer enn 10 vindturbiner. Dette utdypes ytterligere på nettsiden arealbruk.
• Vegetasjon: Vegetasjon og særlig storvokst barskog vil redusere innsynet fra relativt store deler av de områdene som ikke er skjermet av topografien. Årsaken er i noen grad skog rundt turbinene, men det desidert viktigste er vegetasjonen på det stedet en oppholder seg (utsynspunktet).
• Værforholdene: På de lange avstandene vil været ha stor betydning for synligheten, og i mange tilfeller begrense den visuelle effekten vesentlig. Motsatt vil det være situasjoner med særlig skarp og klar luft (typisk om høsten) hvor turbiner vil være synlig på lang avstand.
• Lyssetting nattestid (hinderbelysning): Se utdyping på denne nettsiden over, om merking av turbiner.

Betydningen av stedstilknytning og stedsidentitet

Erfaringene fra planlegging og etablering av norske vindkraftverk bekrefter det generelle bildet av at stedstilknytning og stedsidentitet er viktig for forståelsen av store inngrep i landskapet. Det er ofte en sammenheng mellom graden av stedstilknytning eller stedsidentitet, og opplevelsen av endringene.

Reaksjonene varierer mye mellom steder og personer og oppfatningen er ofte ikke konstant. Det vanligste er en mental tilpasning til anlegget over tid. Samtidig kan vindkraftverk utløse sterke negative reaksjoner både på kort og lang sikt. Dette er det imidlertid vanskelig å forutse, og tilsvarende krevende å fange opp i utredninger i planfasen. Noen steder ser en også hvordan prosessen rundt endel av prosjektene har gitt sitt eget bidrag til stedsidentiteten. Dette er for eksempel beskrevet i Anders Totlands bok Vindmøllekampen: historia om eit folkeopprør (2021), som tar opp hvorfor og hvordan vindkraftmotstanden har eksplodert i Norge de siste årene.

Visualisering og refotografering

Fotorealistiske visualiseringer brukes som et viktig verktøy for å vurdere de visuelle virkningene i behandlingen av vindkraftsøknader. Målet med visualiseringene er å gi berørte parter et best mulig grunnlag for å vurdere synligheten og de visuelle virkningene.

Det finnes få undersøkelser som sammenlikner det faktiske resultatet av utbyggingene med de visualiseringene som ble laget til søknadene og detaljplanene. NVE, Miljødirektoratet og Riksantikvaren fikk derfor høsten 2021 utarbeidet en rapport med refotografering av åtte vindkraftverk bygget i perioden 2010–2021. Refotograferingen er gjort fra de samme fotostandpunktene som for bildene brukt i visualiseringene i konsekvensutredningen. Der det er laget oppdaterte visualiseringer på grunn av endringer i prosjektet, er sammenligningen gjort mot disse.

Målet med refotograferingen var å etterprøve den fototekniske realismen i visualiseringene, for så å vurdere om visualiseringer er et nyttig verktøy i behandlingen av vindkraftverk. Resultatene viser at det er realisme i visualiseringene som er gjennomført, og at disse egner seg godt til å vurdere de visuelle virkningene av vindkraftverk.

Landskapsvirkningene oppsummert 

Oppsummert kan vindkraftverk gi store og varierte virkninger som påvirker landskap på ulike måter. Landskapsopplevelsen vil ofte bli endret, særlig i og nær vindkraftverket. Utsikten fra boliger og fritidsboliger blir påvirket både på dagtid, og gjennom lysmerking når det er mørkt. Sumvirkninger med andre vindkraftverk kan føre til at store landskap endrer karakter. De samlede konsekvensene et vindkraftverk har på et landskap kan derfor være store.

Muligheter for avbøtende og kompenserende tiltak 

Det mest konfliktdempende grepet for arealkrevende tiltak som vindkraftverk vil være å velge best egnet lokalitet. Mindre problematiske lokaliteter bør velges framfor lokaliteter med stor konflikt. God planlegging vil bidra til dette.

Der det skal bygges er det viktig å unngå nedbygging eller negative endringer av verdifulle landskap. Når konsekvensene skal vurderes er det viktig å legge vekt på både direkte fysiske inngrep (midlertidige og permanente), og påvirkning knyttet til synlighet og visuelle forhold. Anleggets utforming, dimensjon, plassering og størrelse er faktorer som har betydning for den visuelle landskapsopplevelsen.

God planlegging av hele vindkraftverket, inkludert veitraseer og terrengbehandling, vil kunne dempe både de fysiske inngrepene og det visuelle inntrykket. Tilrettelegging for skjøtsel av landskap som berøres av vindkraftverk, kan også bidra positivt med tanke på den visuelle landskapspåvirkningen/opplevelsen av landskapet.

Når et vindkraftverk er etablert, kan miljøovervåking, forskning og kunnskapsøkning bidra til god oppfølging av verdier i landskapet som berøres.

I landskapssammenheng, hvor det i utgangspunktet er snakk om store arealer med et sammensatt og mangfoldig verdibilde, er det vanskelig å se for seg at kompensasjon av landskap er mulig.

Hva trenger vi mer kunnskap om? 

• Stedstilknytning og stedsidentitet: Det er behov for økt kunnskap om hvordan mennesker opplever landskap og hvilke faktorer som ligger til grunn for stedstilknytning. Dette vil være grunnlag for å kunne vurdere endringer i eksempelvis stedsidentitet som kommer som en konsekvens av etablering av et vindkraftverk. En evaluering av etablerte vindkraftverk der stedstilknytning og stedsidentitet er blant de faktorer som skal undersøkes, vil kunne bidra her.
• Mange små vs. få store turbiner (som et direkte valg knyttet til en gitt produksjon): Analyser av forskjeller i de visuelle effektene fra ulike turbinstørrelser. Modellen som nå er etablert for synlighetsanalyser av de eksisterende turbinene kan ganske enkelt tilpasses andre oppsett basert på en gitt produksjon. Den største oppgaven vil være å bestemme alternative plasseringer for det nødvendige antall turbiner.
• Analyse av landskap og landskapsendringer i etablerte vindkraftverk med bakgrunn i kriteriene som foreligger for verdsetting av landskap, kan legge grunnlaget for mer solid KU-metodikk.