Naturfare
Vindkraftverk krever store arealer, og representerer store verdier i form av fornybar energiproduksjon. Skader på vindkraftverk fra naturfarer som flom og skred bør derfor unngås. Det er også viktig at vindkraftverket utformes på en måte som ikke øker faren for skade fra skred og flom for tredjepart. På denne siden kan du lese om hvordan skred og flom kan utgjøre en risiko, og hvordan du unngår at risikoen forsterkes.
Hvordan kan flom og skred påvirke vindkraftverk?
Forskjellige deler at et vindkraftverk kan rammes av naturskader som resultat av skred og flom. De fleste skredtyper løsner i relativt bratt terreng og kan få nok energi til å ødelegge infrastruktur. Snøskred løsner vanligvis i terreng som samler snø og er brattere enn 30 grader. Disse kan få stor fart og dekke store områder. Steinsprang er enkeltblokker som løsner fra skrenter og kan nå langt gjennom å rulle, sprette og gli ned skråninger. Jordskred og flomskred er som regel resultat av intens nedbør eller snøsmelting, eller en kombinasjon av begge. Jordskred løsner i skråninger i terreng brattere enn 25 grader, mens flomskred starter som erosjon i bekker og andre forsenkninger i terrenget. Sørpeskred er en blanding av snø og vann som ofte starter i nedkant av flate områder som samler mye vann i snøen under smelte- og nedbørsperioder. Kvikkleireskred går i utvasket leire og kan forplante seg innover relativt flatt terreng.
Skred mister raskt energien sin når terrenget flater ut, men innenfor utløpsområdet til skred kan det oppstå skade på forskjellige deler av et vindkraftverk.
Flom oppstår når vannstanden i elver, bekker og vann går ut over det normale og fører til at vannet flommer ut over områder som vanligvis er tørre. Dette er gjentakende prosesser, og de opptrer som følge av regn eller snøsmelting.
Et vindkraftverk består i tillegg til vindturbiner og bygninger, av internveier og en adkomstvei til vindkraftverket. Dette veinettet kan bli utsatt for flomfare i områder ved kryssing av bekker og elver, som da kan medføre skader på veiene. Dersom skadene medfører redusert adkomst til ulike funksjoner i vindkraftverket, kan dette påvirke driften ved vindkraftverket.
Hvordan kan vindkraftverk endre faren for flom og skred?
Vindkraftverk kan påvirke faren for skred eller flom.
Et eksempel på hvordan vindkraftverk kan påvirke naturfare er ved etablering av vei. Dersom veien ikke tar tilstrekkelig hensyn til vannhåndtering kan den føre til konsekvenser som vann på avveie og skred.
Skred
Det er veibygging i forbindelse med vindkraftutbygging som har størst potensiale til å øke faren for skred. Veibygging i bratt terreng fører til endring av de naturlige vannveiene. Veien fungerer som en takrenne og samler vann. Vann som har rent i grunnen blir samlet i grøfter, og bekker blir avskåret av veien. Veien slipper vann gjennom på punkt langs traseen, gjennom stikkrenner, rør og bruer. Riktig plassering og utforming av disse er viktig for å ikke øke skredfaren. Dersom en stikkrenne er dårlig plassert eller går tett fører dette til at vannet kan gå over veien, eller følge veien ned til neste stikkrenne. Man leder da vann ut i terreng som ikke tåler vannmengden og skred kan utløses.
Hogst som følge av utbyggingen kan også øke faren for skred. Dersom terrenget er bratt nok (ca. 30 grader) kan hogst gi nye løsneområder for snøskred. Hogst i slakere terreng, fra 20-25 grader, kan føre til økt fare for jordskred spesielt dersom hogsten fører til graving i terrenget som endrer vannavrenningen.
I slakere terreng kan veibygging og andre endringer i dreneringssystemet føre til økt fare for sørpeskred gjennom å samle mer vann i snøen.
I tillegg kan sprengningsarbeid nær løsneområder i anleggsfasen utløse steinsprang.
Graving, utfylling og endring av drenering kan forverre stabiliteten i kvikkleireområder.
Alle disse skredtypene har potensiale for å gjøre stor skade på infrastruktur. Det kan være på vindkraftverket i seg selv, eller nedenforliggende bebyggelse, vei eller jernbane.
Flom
Et vindkraftverk er ofte plassert på høydedrag, slik at adkomstveien opp til vindkraftanlegget går i hellende og delvis bratt terreng. Utbygging av adkomstveien medfører terrengendringer som fyllinger og skjæringer. Dette medfører at vannveier og flomveier i nedbørsfeltet kan endres, som igjen kan gi økt avrenning og flom nedstrøms.
Der adkomstveien krysser bekker eller elver, anlegges det stikkrenner eller kulverter. Dette er kritiske punkt som kan tilstoppes ved flom og som igjen medfører fare for oversvømmelse. Bekker og elver kan også ta nye løp, hvis en stikkrenne eller kulvert har for liten kapasitet i forhold til størrelsen på flommen. Dette kan medføre skader på nedenforliggende bebyggelse og infrastruktur.
Hvordan unngå fare for flom og skred?
Skred
For å unngå at skred rammer vindkraftanlegget eller at anlegget utløser skred som rammer annen infrastruktur er det viktig å identifisere potensielle fareområder. Det er utviklet en rekke aktsomhetskart som viser teoretiske løsne- og utløpsområder for forskjellige skredtyper. Kartene er laget basert på typiske kriterier fra kjente skred. Løsneområdene blir avgrenset ut fra terrengkriterier som helning og kurvatur og et utløpsområde avgrenser hvor langt denne typen skred maksimalt når.
Det finnes aktsomhetskart for snøskred, jordskred, steinsprang og små til mellomstore flomskred. For kvikkleireskred blir oftest marin grense brukt som aktsomhetssone. Marin grense er den maksimale høyden i terrenget der man finner sedimenter avsatt i hav eller sjø i et område. Høyden variere fra område til område og den høyeste marine grense i Norge er på 220 moh. Det finnes ikke aktsomhetskart for sørpeskred. Sørpeskred starter gjerne i tilknytning til forsenkninger i relativt flate områder der det samles mye vann i snøen. Dette kan være en aktuell skredtype i mange vindkraftanlegg. Les mer om aktuelle områder for sørpeskred.
Aktsomhetskart kan brukes til å avgjøre hvor man bør utføre mer detaljerte utredninger av skredfaren. I en detaljert utreding blir faren for skade som følge av forskjellige typer skred kvantifisert. Utredningen baserer seg på observasjoner i området om tegn til tidligere skred, typiske løsneområder for skred og lignende. Les mer om skredfareutredinger.
Dersom det viser seg at det ikke er mulig å bygge vindkraftanlegget uten at faren for anlegget i seg selv eller annen infrastruktur blir for stor, kan det bygges sikringstiltak for å ivareta sikkerheten.
Flom
I forbindelse med planlegging av vindkraftanlegg, må det avklares om flom kan utgjøre en fare for vindkraftanlegget eller om etableringen av et vindkraftanlegg kan medføre at faren for flom forverres for andre.
Kunnskap om hvilke områder som kan være utsatt for flom, kan finnes i NVEs aktsomhetskart. Dette er et kart som viser en oversikt over mulig områder som er utsatt for flom. Kartet er landsdekkende, og omfatter i hovedsak store og små elver samt en del bekker.
Aktsomhetskartet inneholder ikke et komplett bekkenettverk, slik at i tillegg til aktsomhetskartet bør bekker identifiseres med hensyn på faren for flom. I tillegg bør en identifisere mulige kritiske punkt som kan være til hinder for at vannet vil følge bekken og medføre en fare. I NVEs retningslinjer nr. 3-2015 Flaumfare langs bekker er det foreslått en fremgangsmåte for dette.
Denne siden er laget av:
