Publisert 01.03.2022 , sist oppdatert 19.04.2022

Radar

Vindturbiner kan forstyrre ulike radarsystemer. På denne siden kan du lese mer om hvilke radarsystemer som kan forstyrres, hvordan forstyrrelser kan oppstå, og hvilke aktuelle tiltak som kan redusere de negative virkningene.

Stad værradar. Kilde: Meteorologisk institutt

Om vindkraftverk og radar 

Vindkraftverk vil medføre negative virkninger for radarer dersom vindturbinene plasseres slik at de forstyrrer radarsignalet. En radar er et instrument som kan måle avstand og objekters bevegelsesretning ved hjelp av radiobølger. Radaren sender ut pulser av radiobølger, og mottar refleksjoner fra for eksempel fjell, skip og fly. Tidsforskjellen mellom puls og mottatt refleksjon bestemmer avstanden til den reflekterende gjenstanden. Signalforstyrrelser vil i ulik grad forringe kvaliteten på radardata, og konsekvensene av dette vil variere med type radar.

Alle typer radarer kan i teorien påvirkes av vindturbiner, men på denne siden vil vi omtale flyradarer, forsvarets radarer og værradarer. Dette mener vi er godt dekkende for hvilke typer radarer som brukes til lands i Norge.

Luftfart og elektronisk kommunikasjon, som Radar blir ofte regnet som en form for elektronisk kommunikasjon, og bruk av radar er viktig for luftarten. For mer informasjon av vindturbiners påvirkning for disse temaene vises det til nettside for elektronisk kommunikasjon og nettside for luftfart.

Hvordan kan vindkraftverk påvirke radar 

Flyradar 

I den sivile luftfarten benyttes to forskjellige typer radarer. Primær- og sekundærradar, se boks «Flyradar» til høyre på siden for mer informasjon). Disse kan påvirkes av et vindkraftverk på litt forskjellige måter.

Formålet til en flyradar er å detektere luftfartøy, og på den måten overvåke og kontrollere lufttrafikken. Det er derfor viktig at radaren har størst mulig dekning, det vil si fri sikt for å kunne oppdage luftfartøyene. Andre objekter enn luftfartøy, som er plassert i siktlinje til en primærradar, vil anses som støy og skape uønskede signaler. Prosessering av radarsignaler har blant annet til hensikt å fjerne slike uønskede signaler. I hvilken grad forstyrrelsene kan aksepteres må vurderes for hvert enkelt tilfelle.

Vindturbiner som er plassert i en radars siktlinje, vil påvirke radaren ved at radaren vil motta et reflektert signal fra vindturbintårnet, og et svakere reflektert signal med varierende frekvens fra vindturbinbladene. Reflekterte signaler fra vindturbiner er uønskede refleksjoner. Uønskede refleksjoner kan også komme fra bakken, fjellsider, hus, kjøretøy og alt som ikke er av interesse å detektere. Uønskede refleksjoner som ikke blir fjernet i prosesseringen kan gi feil informasjon på radarskjermen.

Når vindturbiner eller andre objekter blokkerer sikten for en radar, vil det være vanskelig for radaren å oppdage objekter som befinner seg bak vindturbinen. Det er i tillegg vanskelig å filtrere bort uønskede signaler fra vindturbiner, uten å fjerne signaler fra andre objekter i samme posisjon som vindturbinene. Det betyr at radaren vil ha problemer med å detektere andre objekter i umiddelbar nærhet til vindturbinene.

For sekundærradarer kan problemet være refleksjoner fra vindturbiner, dersom vindturbinen(e) er plassert for nært radaren. De fleste av disse refleksjonene kan filtreres bort, men dette må vurderes i hvert tilfelle.

Det er avstanden mellom vindturbinene og luftfartsanleggene (flyplasser og navigasjonsanlegg), som er førende for hvilke restriksjoner som gjelder. Dersom vindturbiner planlegges innenfor en gitt avstand skal flysikringstjenesten hos Avinor kontaktes, slik at det kan utføres egne analyser og operative vurderinger i forbindelse med inn- og utflygningsprosedyrer, og eventuelle virkninger for kommunikasjons, navigasjons- og overvåkningssystemene (herunder flyradar). I forbindelse med konsesjonsbehandlingen av vindkraftverk kan det være hensiktsmessig å operere med en fast minsteavstand for når forholdene mellom sivil luftfart og vindkraftverk må avklares med Avinor. Luftfartstilsynet og Avinor mener denne grensen må settes til 16 kilometer. Ved tvil om avstand mellom vindturbiner og luftfartsanlegg skal Avinor kontaktes.

Forsvarets radarer 

Et vindkraftverk kan påvirke Forsvarets radarer på samme måte som sivile flyradarer påvirkes. Forsvaret har både faste radarer og mobile våpensystemer med egne radarer. De mobile våpensystemene med radar er en del av luftforsvarssystemer, og vil kunne utplasseres der det er behov for luftforsvar. Ved slik utplassering kan potensielt vindturbiner i nærheten forstyrre den mobile radaren.

Figur 2 Radar
Sindre II radar (fast radar). Foto: Terje Bartholsen, Forsvarsbygg

 

Forsvaret har vurdert at det må være en minsteavstand på ti kilometer mellom deres faste radarer og vindturbiner. På avstander over 30 kilometer vil påvirkningen sannsynligvis være akseptabel. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Værradar 

For en værradar vil blokkering av radarsignaler føre til svekkelse av signalene bak vindturbiner. I tillegg kan vindturbiner også forstyrre innhenting av nedbørs- og vinddata fra en værradar, selv når radarsignalet er over vindturbinen

En værradar måler både nedbør og vind ved hjelp av refleksjon fra nedbør. Signaler som sendes ut fra en værradar, og deretter reflekteres i nedbøren og tilbake til radaren, innhenter informasjon om nedbørens bevegelse. Når radarsignalet treffer et roterende vindturbinblad, vil det returnerte signalet også inneholde informasjon om bevegelse fra turbinbladet. Det er derfor vanskelig å skille mellom signalet som reflekteres fra nedbør og roterende turbinblader. Dermed kan ikke signaler fra vindturbinblader fjernes fra radardata, på samme måte som man gjør for signaler som reflekteres fra stillestående gjenstander. Vindturbiner som er plassert i værradarens siktlinje vil på denne måten påvirke værradaren. Se eksempel i figur under.

Figur 3 Radar
Eksempel på radarbilde for overvåking av nedbør. De to røde punktene indikerer sterkest nedbør, men er forstyrrelser fra et vindkraftverk. Kilde: Meteorologisk institutt

De nærmeste områdende rundt en værradar vil ikke være aktuelle for vindkraftutbygging. Det er fra Metrologisk institutt ønskelig med en minsteavstand mellom værradar og turbin på 5 km for å unngå næreffekter. Når avstanden er mellom 5 til 20 kilometer må det gjøres individuelle vurderinger av det enkelte prosjektet. Når avstanden fra værradar til vindpark er over 20 kilometer vil som regel radarsignalene gå over vindturbinene. Vindturbinene utenfor 20 kilometer vil allikevel kunne medføre forstyrrelser i nedbørs- og vinddata.

Hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle? 

Det ideelle for å unngå at vindturbiner forstyrrer radarteknologi, er at vindturbinene plasseres slik at de ikke hindrer sikt til radaren.

Behovet for avbøtende tiltak, og eventuelt hvilke tiltak som egner seg, er noe som må vurderes for hvert enkelt prosjekt. Vurderingen vil alltid avhenge av om vindkraftverket planlegges i nærheten av en radar, og i så fall hvilken type radar.

Flyradar 

Dersom det viser seg nødvendig med avbøtende tiltak for å ivareta funksjonaliteten til flyradarer, kan disse tiltakene enten gjennomføres ved turbinene eller ved den aktuelle radaren.

  • Tiltak ved vindturbiner:
    • Teknologitilpasninger ved vindturbinene, slik at radarsignaler i mindre grad reflekteres fra turbinbladene
    • Minsteavstand til radar, og høydebegrensninger for vindturbiner
    • Tilpasning av driften ved en eller flere vindturbiner. For eksempel når vindretningen gjør at vindturbinen(e)s rotor står på tvers av radarsignalene.
  • Tiltak ved radarer:
    • Retningsstyrte antenner eller andre tilpasninger ved radarens søkestrategi
    • Ny teknologi som kan fylle inn for tapt eller uegnet signal
    • Bedre tolkning (prosessering) av radarsignalet

Forsvarets radar 

For Forsvarets faste radarer kan de samme avbøtende tiltakene som nevnes for sivil flyradar være aktuelle. I tillegg kan et avbøtende tiltak for Forsvarets radarer være midlertidig stans av turbiner ved operative beredskapssituasjoner eller øvelser.

Værradar 

For å avbøte forstyrrelse av en værradar kan et avbøtende tiltak være å flytte radaren, eller supplere radaren med en tilleggsradar, som blir plassert slik at den kan kompensere for forstyrrelsene vindturbinene skaper. Det kan være store kostnader knyttet til eventuell flytting av radarer. Meteorologisk institutt har estimert kostnaden for nye radarer til å være 25-30 millioner kroner. Det kan også være utfordrende å finne gode plasseringer av en ny radar. Værradarnettverket er satt sammen for å dekke et størst mulig område med færrest mulig værradarer, så å flytte en radar, vil ofte svekke radardekningen i deler av radarnettverket.

Et annet alternativ kan være å benytte nye og bedre algoritmer i analysen av radardataen, for å fjerne vindturbinene fra radarbildet. Hittil har det vært utfordrende å finne algoritmer som ikke forringer værradarobservasjonene. I dag har vi ikke tilgang til algoritmer som på en god måte kompenserer for vindturbiner. Meteorologisk institutt ser framtidsmuligheter i å korrigere for enkeltturbiner ved manuelt å identifisere radarpunkter med forstyrrelser, fjerne disse og erstatte med et gjennomsnitt av verdier i nærliggende punkter. Dette krever at forstyrrelsen er begrenset i utstrekning.

Teknologisk utvikling 

Ny overvåkningsteknologi er i ferd med og fases inn i norsk luftfart, og de konvensjonelle sekundærradarene skal etter hvert fases ut. I perioden frem mot 2035 vil de siste radarene til Avinor bli avviklet, og erstattet av annen teknologi. Potensialet for at vindturbiner forstyrrer flyovervåkningen vil da bli vesentlig redusert.

Forsvaret planlegger å etablere nye radarer. De nye radarene vil dels erstatte eksisterende radarer, og dels etableres på nye steder. Nye radarer vil sannsynligvis være mer følsomme for forstyrrelser, men kan som regel leveres med løsninger som skal redusere påvirkning fra vindturbiner.

Hva trenger vi mer kunnskap om? 

Behovet for ny kunnskap er i stor grad knyttet til usikkerheter om betydningen av påvirkning fra vindturbiner for radarer, og det er til dels mangel på konsensus i fagmiljøet. Flere studier har blitt gjennomført for temaet, som har ført til en bedre forståelse hvordan virkningene kan bli redusert. Det vil kreve ekstra studier å redusere disse usikkerhetene. Det er knyttet usikkerhet til hvordan forstyrrelser fra mange vindturbiner i et vindkraftverk skal summeres.

Det er behov for mer kunnskap om hvor grensen går mellom en degradering av radardata det kan kompenseres for, og en degradering av data som vil gi en varig svekkelse av radardatagrunnlaget. Det er et stort behov for ny grønn energi, og det kan bli konflikter mellom opprettholdelse av et godt radarnettverk og behovet for ny kraft. Det er derfor behov for nye metoder for å korrigere for forstyrrelser fra vindturbiner.

Denne siden er laget av:

Avinor har ansvaret for å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av flyplasser for sivil sektor, og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor (1) (se referanse i boks under).

Den sivile luftfarten er regulert gjennom internasjonale regler og avtaler. I Norge er det Luftfartstilsynet som forvalter og utvikler regelverk for norsk sivil luftfart. En stadig større del av de norske forskriftene gjennomfører EU-regelverk, mens enkelte av forskriftene gir særnorske bestemmelser. Avinors flyplasser er EU-sertifisert og forholder seg til Commission Regulation (EU) 139/2104, og i denne forbindelse konkret til delen «Certification Specifications and Guidance Material for Aerodromes Design» (CS ADR-DSN).

Både særnorske bestemmelser og det felleseuropeiske regelverket bygger i stor grad på anbefalinger gitt av Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO). Det felleseuropeiske regelverket utarbeides av EUs byrå for flysikkerhet (EASA) og EU-Kommisjonen.

Vindkraftverk omfattes av følgende relevant regelverk og nasjonale forskrifter:

Forskriftsamlingen for sivil luftfart er inndelt i ni hovedområder, og omtales som bestemmelser for sivil luftfart (BSL). Bestemmelsene skal sørge for at den sivile luftfarten ikke blir berørt slik at det går utover sikkerheten.

Forsvarets radarer

Forsvarsbygg utvikler, bygger og drifter eiendom, bygg og anlegg (EBA) for Forsvarssektoren, og sikrer den militære bruksverdien for Forsvarets EBA ved å ivaretar Forsvarets interesser i saker som behandles etter plan- og bygningsloven og energiloven.

Forsvarsmateriell ved IKT-kapasiteter har fag- og systemansvar for Forsvarets radarsystemer, og vurderer og utfører beregninger for å avdekke om og i hvilken grad Forsvarets faste elektromagnetiske systemer blir påvirket av vindturbiner i den enkelte konsesjonssak.

Værradar

I Norge er det Meteorologisk institutt (MET) som står for den offentlige meteorologiske tjenesten til både det sivile og militære. MET driver meteorologiske stasjoner og utnytter observasjonene til vitenskapelige og praktiske formål. Tjenesten baserer seg blant annet på observasjoner fra værradarer. I Norge er det elleve værradarer, som drives av MET, og til sammen dekker det meste av landet. I tillegg er en værradar under bygging på Finnmarksvidda. MET har også en mobil værradar, som er flyttbar og brukes i prosjekter.

En radar som benyttes til å overvåke trafikk i luftrommet kalles flyradar. Det benyttes to forskjellige typer flyradar i Norge. Disse er:

  • Primærradar
  • Sekundærradar

Primærradar

En primærradar registrerer objekters avstand fra senderen ved å sende ut elektromagnetiske signaler og deretter motta de reflekterte radioekkoene fra dem. Tidsforsinkelsen som oppstår på grunn av ekkoet kan regnes om til avstand. Radarer bruker radiobølger for å måle retning og avstand til andre objekter. På den måten kan flygekontrolltjenesten få en oversikt over lufttrafikken, og gi nødvendig informasjon til flygerne. Primærradar var tidligere den vanlige måten å overvåke luftrommet på, men har begrenset rekkevidde og informasjon sammenlignet med sekundærradar. I norsk luftrom benyttes nå primærradar kun på noen lokasjoner, og er generelt i dag et supplerende system for overvåkning innen sivil luftfart.

Sekundærradar

Sekundærradar brukes for luftfartøy som er utstyrt med transponder. En transponder er både en radiosender og -mottaker. Når en transponder treffes av et spørresignal som sendes fra sekundærradaren, sender den automatisk et radiosignal med en kode tilbake. Koden vil inneholde informasjon om luftfartøyet, blant annet kallesignal og høyde. Luftfartøy uten en transponder vil kun detekteres av en primærradar der det finnes, men det er lovpålagt med transponder i kontrollert luftrom. Sekundærradar er i dag den vanlige måten å overvåke luftrommet på.

Forsvaret har egne kontroll- og varslingsradarer. Forsvaret har også mobile våpensystemer med egne radarer.

Radarteknologi kan også brukes til å predikere været. Slike radarer kalles værradar. Værradaren sender ut elektromagnetiske signaler. Når signalene møter en hindring som for eksempel vanndråper, master eller fjell, reflekteres signalet og returnerer tilbake mot radaren. Slik kan vanndråper i atmosfæren registreres. Når radarsignaler reflekteres fra vanndråper kan radaren registrere at dråpene beveger seg, i motsetning til stillestående hindringer som fjell og bygninger. Digital behandling av det returnerte radarsignalet gjør at man kan skille mellom meteorologiske hindringer (nedbør) og ikke-meteorologiske hindringer. Værradarer kan også måle vind. Dette gjøres ved å benytte den observerte bevegelsen av dråper i atmosfæren.


I Norge er det totalt elleve værradarer, se figur under. Den tolvte værradaren er under bygging på Finnmarksvidda. I tillegg er det utplassert en mobil værradar nær Åndalsnes. Denne er flyttbar, og kan brukes i prosjekter. Værradarene er plassert på høyder, med færrest mulig hindringer i nærheten, slik at de i størst mulig grad har fri sikt.

oversiktskart værradar

Kilde: Metrologisk institutt 

Kunnskapen som presenteres her er basert på rapporter om sivil luftfart, forsvarets interesser og værradar fra nasjonal ramme for vindkraft.

De tre rapportene fra nasjonal ramme for vindkraft er oversendt til Avinor, Luftfartstilsynet, Forsvarsbygg og Meteorologisk institutt for vurdering og oppdatering. Teksten på denne siden er gjennomgått og godkjent av de samme aktørene.

Error loading Partial View script (file: ~/Views/MacroPartials/InsertUmbracoFormWithTheme.cshtml)