Publisert 23.02.2022 , sist oppdatert 23.05.2023

Sammenhengende naturområder med urørt preg

Verdien i store sammenhengende naturområder med urørt preg ligger i at de ikke er splittet opp av veier, kraftledninger eller andre større naturinngrep. Etablering av vindkraftverk er arealkrevende, og kan redusere og splitte opp sammenhengende naturområder med urørt preg. På denne siden kan du lese om hvordan vindkraftverk med veier, turbiner, og oppstillingsplasser kan komme i konflikt med store sammenhengende naturområder, og hvilke tiltak som kan redusere eller kompensere for virkningene.

Geitfjellet vindkraftverk i Trøndelag. Foto: NVE

Om vindkraftverk og store sammenhengende naturområder

Vindkraftverk er arealkrevende utbygginger, og de lokaliseres ofte til større, ubebygde utmarksarealer. Hvor problematisk utbyggingen er for miljøverdier knyttet til store sammenhengende naturområder, varierer likevel fra sted til sted. Generelt kan vi si at store sammenhengende naturområder med urørt preg er en begrenset ressurs – også i et land som Norge. Slike områder er viktige for arter som er sårbare for forstyrrelser og/eller har krav til store leveområder, men de er også viktige for variasjonen i friluftsområder.

Et vindkraftverk vil prege hele arealet i planområdet og i mange tilfeller langt utover dette. De kvalitetene som var knyttet til at området var stort, sammenhengende og hadde et urørt preg, vil derfor gå tapt eller bli sterkt reduserte.

Hvordan kan store sammenhengende naturområder påvirkes av vindkraftverk?

Store sammenhengende naturområder er større utmarksområder med et urørt preg. Områdene består ofte av skog, fjell og myr, men kan også være kystlinjer med urørt preg eller større arealer av snø, is og blokkmark. Store sammenhengende naturområder påvirkes gjennom arealbeslag og fragmentering, samt aktivitet og forstyrrelser

Påvirkning 

Arealbeslag betyr at et ubebygd areal blir tatt i bruk til et nytt formål. Et vindkraftverk med turbiner, oppstillingsplasser, veier og andre installasjoner preger hele planområdet, selv om den fysiske nedbyggingen bare berører en begrenset del. Arealbeslaget betyr at de kvalitetene som er knyttet til at området er stort, sammenhengende og tilnærmet urørt, ikke vil være til stede lenger.

Fragmentering betyr at et større, sammenhengende område splittes opp i mindre deler. Det blir stående igjen naturområder utenfor inngrepene, men de er mindre enn tidligere, og har ikke den samme verdien for arealkrevende arter eller som friluftslivsområder. Dette er en karakteristisk effekt når det etableres vindkraftverk med veier og kraftledninger gjennom ubebygde områder. Selv mindre vindkraftverk med et begrenset arealinngrep/ fotavtrykk, kan splitte opp større sammenhengende naturområde og gi uheldige virkninger. De fragmenterende inngrepene fører ofte til økt aktivitet som igjen gir økte forstyrrelser for naturmangfoldet i restområdene. Forstyrrelser er et resultat av ferdsel og aktivitet i anleggs- og driftsperioden, både relatert til vindkraftverket og annen trafikk og aktivitet etter at området er utbygd.

Storheia
Bildeutsnittene viser Storheia-området på Fosen, Trøndelag. Bildet til venstre er tatt fra satellitt i 2015, og viser fjellområdet før utbygging. Bildet til høyre er tatt fra Sentinel-2 satellitten i 2021(fra ca. 786 kilometers høyde) og viser det samme fjellområdet, men nå med det ferdig utbygde vindkraftverket med turbiner, veier og oppstillingsplasser. Kilde: https://norgeibilder.no/

Effekter 

Når et naturområde med urørt preg blir tatt i bruk til utbyggingsformål eller splittet opp i mindre deler, forringes eller fjernes livsvilkårene for en rekke arter som er avhengige av at området er stort og sammenhengende, eller har et urørt preg. Oppsplitting kan medføre at det blir vanskelig for arter å forflytte seg mellom områder som arten er avhengig av til ulike årstider eller til ulike tider på døgnet. Slik påvirkning kan endre forekomster av enkeltarter, antall arter og sammensetningen av arter i et område. Aktivitet og forstyrelse er også en type endring av områdets karakter som kan få stor, negativ betydning for de artene som har hatt tilhold der.

Store sammenhengende områder med urørt preg har også en egen kvalitet som friluftslivsområder. Tilgang til slike områder er viktig for at folk skal kunne gå lengre turer i områder med liten grad av tilrettelegging og oppleve natur med urørt preg. For noen er det også en verdi i seg selv å vite at det finnes slike områder, selv om en sjelden eller aldri kommer til å bruke dem. Omfanget av denne type turområder har blitt redusert i mange områder i landet, som resultat av arealbeslag og fragmentering knyttet til ulike typer utbygging gjennom flere tiår. Ved vurdering av virkninger er det viktig å ta utgangspunkt i hvordan området med type bruk og opplevelseskvaliteter endrer karakter som følge av utbygging.

Landskapspåvirkningen kan også være betydelig. Vindkraftverk har større visuelt influensområde enn andre store naturinngrep. På grunn av høyde og rotasjon er vindkraftverkene synlige over lange avstander og kan medføre store landskapsendringer. Type konflikt og graden av konflikt vil variere avhengig av hvilken geografisk skala vi ser på. For eksempel det direkte inngrepet (fotavtrykket), utbyggingsområdet (planområdet), nærområdet (lokalsamfunnet) eller det visuelle influensområdet (flere avstandskategorier). På nettsiden landskap kan du kan lese mer om landskapsvirkninger av vindkraftutbygging.

bilde anleggsarbeid og vindturbiner
Anleggsarbeid ved Raskiftet vindpark. Foto: NVE

Hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle?

Det er viktig at en allerede i planleggingsfasen avgrenser og tilpasser planområdet slik at det fortsatt gjenstår arealer som kan fylle noen av funksjonene til et stort sammenhengende naturområde med urørt preg. Spesielt viktig er det å unngå å redusere kjerneområdene av de sammenhengende naturområdene, samt å splitte områdene opp i mindre deler.

Som nevnt i beskrivelsen av hva store sammenhengende naturområder er, så kan disse områdene ofte være bundet sammen av korridorer som er viktige trekkveier for arter. Ved planleggingen av utformingen av vindkraftverk kan det være mulig å ta hensyn til slike korridorer og spredningsveier.

Når en først har startet opp utbyggingen finnes det ikke gode avbøtende tiltak. Tilpasninger av et oppstartet prosjekt vil ikke kunne bøte på tapet av et større, sammenhengende naturområder. De kvalitetene som var knyttet til at området var stort, sammenhengende og tilnærmet urørt, går tapt eller blir sterkt påvirket når et vindkraftverk etableres.

Hva trenger vi mer kunnskap om på fagområdet?

Det er relativt god kunnskap om dette emnet. Men følgende tema peker seg ut for videre arbeid:

  • Sumvirkninger: oppsplittingen av leveområder for mange arter har effekter som kommer i tillegg til andre virkninger av et vindkraftverk. Økt aktivitet i området, støy og lysforurensning. Det er lite kunnskap om den samlede effekten av denne påvirkningen.
  • Reelle virkninger av utbygging for hvert enkelt område: Alle de større sammenhengende naturområdene er forskjellige og har ulik funksjon både for naturmangfold og for friluftsliv. Derfor er det nødvendig å ta utgangspunkt i det som er særegent for hvert enkelt område hvor vindkraftutbygging kan være aktuelt.
  • Bedre retningslinjer for avgrensning av ulike typer naturområder (knyttet til områdenes økologiske funksjon og forbindelsene mellom dem).
  • Langtidsvirkninger ved stadig reduksjon av store sammenhengende naturområder med urørt preg

Når det gjelder usikkerhet knyttet til naturverdier i tilhørende områder så som grønne korridorer og sammenhengene mellom ulike naturområder, må en fortsatt kartlegge dette grundig i hver enkelt utbyggingssak.

Disse områdene omtales gjerne som grønn infrastruktur.

Grønn infrastruktur representerer arealer og landskapselementer med særlig betydning som leve- og forflytningsområder for arter eller viktige områder for sentrale økologiske prosesser. Bevaring og utvikling av grønn infrastruktur er et viktig tiltak for å ivareta økologiske sammenhenger i landskapet og kan bidra til å redusere effektene av kommende klimaendringer.

Bilde 5 Åfjorden 1 Terje Domaas
Sammenhengende naturområde i Åfjord kommune. Foto: Terje Domaas.

Denne siden er laget av:

Store sammenhengende naturområder er større utmarksområder med et urørt preg. Områdene består ofte av skog, fjell og myr, men kan også være kystlinjer med urørt preg eller større arealer av snø, is og blokkmark. Naturpregede korridorer mellom slike store naturområder er viktige for at arter skal kunne forflytte seg, enten gjennom døgnet, mellom årstidene eller på grunn av klimaendringer.  

Inngrepsfri natur er et annet begrep som brukes om områder med urørt preg. Dette er hoved-indikatoren for endringene som skjer med større sammenhengende naturområder over tid. Inngrepsfri natur er naturområder som ligger én kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Eksempler på slike inngrep er veier, større kraftledninger, jernbane og vannkraftmagasin. Områder som ligger fem kilometer eller mer unna slike inngrep klassifiseres som villmarkspreget natur. Av Norges fastlandsareal er det nå drøyt 37 000 km2 eller ca. 11,5 prosent igjen av villmarkspreget natur. Miljødirektoratet har beregnet at den samlede reduksjonen av inngrepsfrie naturområder forårsaket av vindkraftanlegg, bygd fram til 2022, er på om lag 390 km2. Tapet av villmarkspreget natur er på ca. 71 km2. Mer informasjon om hvordan de ulike kategoriene av inngrepsfri natur er påvirket av vindkraft finnes i kunnskapsgrunnlaget om areal og vindkraft.

Status og utvikling for inngrepsfri natur er også en av åtte indikatorer til nasjonalt miljømål 1.1. "Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester". For mer informasjon om inngrepsfri natur. 

Sammenhengende naturområde i Åfjord kommune. Foto: Terje Domaas.

Forvaltningsansvar

Store sammenhengende naturområder er en miljøverdi som skal ivaretas gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven og annen planlegging som gir konsekvenser for arealbruk, som konsesjoner etter energiloven og ulike landbruksvirkemidler. Ansvaret for å ivareta verdiene påhviler de som er ansvarlige for planer og tiltak. Denne rapporten tar for seg vindkraft som inngrepstype.

Overordnede føringer for arealbruk

Oversikt over hvilke nasjonale miljømål som er relevante for store sammenhengende naturområder, finnes i Miljødirektoratets veileder om store sammenhengende naturområder i arealplanlegging. Det samme gjelder føringer gitt gjennom regjeringens publikasjon Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Se under tittelen "Overordnede føringer".

Verdien av store sammenhengende naturområder med urørt preg er tatt opp i en rekke meldinger til Stortinget fra 1990-tallet og fram til i dag. Dette gjelder både innenfor miljøtemaer som naturmangfold og friluftsliv, og i tilknytning til blant annet energi. I Stortingsmeldingen "Energi til arbeid" fra våren 2021 er forringelse av sammenhengende naturområder omtalt i Boks 3.7 "Utbygging av energianlegg må avveies mot andre hensyn".

I likhet med arealplaner etter plan- og bygningsloven, kan det knyttes innsigelse til energikonsesjoner som er i konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser. Oversikt over hva som regnes som nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet finnes i rundskriv T-2/16. Statsforvalteren kan fremme innsigelse til planforslag som kommer i konflikt med:

  • Naturområder som i kraft av sin størrelse, urørthet, beliggenhet og sammenheng er viktige for arealkrevende arter, som regional økologisk infrastruktur, for klimatilpasning og friluftsliv.
  • Intakte sammenhenger mellom eller i tilknytning til større naturområder som har en viktig funksjon som forflytnings- og spredningskorridor for arter.

 

 

Store sammenhengende naturområder med urørt preg må avgrenses i hver enkelt konsesjonssak. Det finnes ingen definisjon av hvor stort et stort, sammenhengende naturområde må være, men vanligvis dreier det seg om arealer som dekker flere kvadratkilometer. Et stort, sammenhengende naturområde kan være et avgrenset naturområde omgitt av infrastruktur og bebyggelser på alle kanter. Det kan også bestå av flere skog- og/eller fjellområder som bindes sammen av naturkorridorer og som naturlig hører sammen. Det vil ofte være kjerneområder med inngrepsfri natur knyttet til større sammenhengende naturområder.

Kartgrunnlaget for arealbruksindikatoren Inngrepsfri natur kan brukes som et første utgangspunkt for å finne ut hvor det er store sammenhengende naturområder innenfor influensområdet. Dette må imidlertid suppleres med andre kilder for å fastslå hva som er de reelle, sammenhengende strukturene i naturen.

De sammenhengende naturområdene med preg av naturlige prosesser og lite menneskelig påvirkning, har kvaliteter man ikke finner andre steder. Kvalitetene er knyttet til størrelse, sammenheng og fraværet av forstyrrende inngrep og aktivitet. I et større landskap med ulik grad av påvirkning i de ulike delene av landskapet vil sammenhengende områder med urørt natur kunne gi påfyll av arter til områdene med mer inngrep og bufre effekten inngrepene har på naturmangfoldet. På denne måten har de større sammenhengende naturområdene en viktig landskaps-økologisk funksjon.

Større utmarksområder har stor betydning for dyrelivet i Norge og for variasjonen av friluftsområder. Store sammenhengende naturområder representerer også viktige sider ved norsk historie, landskap og identitet og er på denne måten knyttet til den immaterielle kulturarven. Det har en egenverdi at det finnes slike områder.

Hvilke kvaliteter og miljøverdier som er til stede varierer likevel fra sted til sted. I en konsesjonssak er det viktig å få fram hva som er verdiene ved det konkrete området. Informasjon om natur og friluftsliv hentes fra fagutredninger. Det kan også være relevant å hente informasjon om landskap og kulturminner. Det bør uansett gjøres en tverrfaglig vurdering av hvordan de samme områdene har betydning for flere miljøtemaer samtidig.

Error loading Partial View script (file: ~/Views/MacroPartials/InsertUmbracoFormWithTheme.cshtml)