Skyggekast fra vindturbiner

Hva er skyggekast fra vindturbiner? 

Skyggekast fra vindturbiner oppstår når en, eller flere, vindturbiner kommer mellom solen og en mottaker. Omfanget av skyggekast varierer med tidspunkt på døgnet, årstid, avstand, driftsmønsteret til turbinen og skydekke. Størrelsen på turbinbladene påvirker også omfanget av skyggekast. Intensiteten av skyggekast fra vindturbiner er størst nærmest turbinen og avtar med økende avstand. Solens posisjon på himmelen og størrelsen på vindturbinen avgjør hvilken retning og hvor langt skyggen kastes, som illustrert i figuren under.

Når solen står høyt på himmelen vil skyggekast fra en vindturbin strekke seg kortere sammenlignet med morgenen og kvelden når solen står rett over horisonten. Intensiteten til skyggekast avtar med avstand på grunn av at arealet av turbinbladene som dekker solskiven og lager skygge reduseres. Når mindre enn 20 prosent av solskiven er dekket av turbinbladet, defineres dette ikke lenger som skyggekast. Intensiteten avtar også som følge av lysbrytning og dis. I figuren over er det vist to eksempler på skyggekast hvor forskjellig solposisjon fører til at lengden på skyggekast endrer seg.

Bebyggelse og oppholdssteder som ligger i nærheten av vindkraftverk kan oppleve sjenerende skyggekast både utendørs og innendørs.

Norconsult har på oppdrag fra NVE utarbeidet en rapport om skyggekast fra vindturbiner. Den viser at skyggekast fra moderne vindturbiner kan nå mottaker inntil 2 km fra nærmeste vindturbin. Som beskrevet over avtar imidlertid intensiteten av skyggekast ved økende avstand. På avstander over 2 km fra turbinene vurderes virkningene av skyggekast å være så små at de ikke medfører vesentlige virkninger for omkringliggende bebyggelse. 

Helsevirkninger av skyggekast fra vindturbiner 

Skyggekast er ikke nevnt spesifikt i WHO-oppsummeringene av helsevirkninger, jf. kapittel 3.4. Folkehelseinstituttet gikk gjennom studier av skyggekast og virkninger på helse og trivsel i 2018. Skyggekast kan inngå under samlebetegnelsen visuelle virkninger som er inkludert i studier av plagereaksjoner, men det er funnet svært få vitenskapelige studier av sammenheng mellom skyggekast spesielt og helsevirkninger.

En bekymring har vært om skyggekast fra vindturbiner og lysblink kan utløse anfall hos personer med fotosensitiv (lysfølsom) epilepsi. En oversiktsartikkel fra 2014 konkluderer med at skyggekast fra moderne vindturbiner ikke utgjør noen risiko for å utløse anfall, fordi omdreiningshastigheten er langt lavere enn det som er vist å kunne gi risiko (3) (se referanseboks til høyre på siden). I tillegg er risikoen vist å være svært marginal selv ved langt høyere rotasjonsshastigheter.

Virkningene man har funnet av skyggekast  fra vindturbiner er på samme måte som for støy i første rekke plagereaksjoner. En studie fra Canada fant en eksponerings – responssammenheng mellom beregnede nivåer av skyggekast og andel svært plaget av skyggekast (4). På samme måte som for støyplage, var graden av skyggekastplage også influert av andre eksponeringsfaktorer, så vel som støysensitivitet hos mottakeren. Funnene viser hvordan støyen og visuelle aspekter ved vindturbinene både kan betraktes som separate eksponeringer, med hver sine eksponerings – responssammenhenger, men som samtidig spiller sammen og bidrar til å forsterke hverandre. Denne mekanismen er også illustrert i en svensk studie (ikke av vindturbiner), som fant at plagen ved lave til moderate eksponeringsnivåer økte med antallet miljømessige stressorer man var plaget av, og ved stimulering av flere sanser (5).

Hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle ?

Det finnes gode tekniske løsninger for å redusere virkningene av skyggekast fra vindturbiner. Før utbygging kan det utarbeides skyggekastkalendere som indikerer når skyggekast er forventet å inntreffe. Ved å stanse vindturbinen på tidspunkt hvor skyggekast inntreffer, for eksempel om morgenen og kvelden, kan virkningene for naboer og andre berørte reduseres.

Nedstengning av vindturbiner kan gjøres relativt raskt, ved hjelp av automatiserte lyssensorer på vindturbinene som stanser vindturbinen på forhåndsdefinerte tidspunkt dersom det er klarvær i det aktuelle tidsrommet. Dette er et avbøtende tiltak som fører til små produksjonstap, fordi nedstengning av vindturbiner normalt kun vil være nødvendig i korte perioder av året. Det er flere vindkraftverk i drift i Norge som benytter denne typen system for å begrense omfanget av skyggekast fra vindturbiner.