Vassdrag

Erfaring fra tidligere bygging av vindkraftverk viser at veier, fyllinger og andre inngrep kan berøre vassdrag som tidligere var lite påvirket av menneskelige inngrep. Et vassdrag er et eget økosystem, hvor de ulike artene lever i samspill med miljøet og hverandre. Selv mindre endringer i et vassdrag kan medføre at verdiene i vassdraget forringes eller forsvinner. For eksempel kan et fungerende fiskesamfunn, med næringssøk, gytevandringer og oppvekstområder påvirkes negativt når bekker legges i rør eller kantvegetasjonen fjernes. Du kan lese mer om viktige vandrende fiskearter i boksen til høyre på siden.

Feilkonstruerte stikkrenner og kulverter kan medføre at områder dreneres eller tilføres mer vann enn tidligere. I tillegg til å påvirke miljøverdiene i vassdragene kan slike endringer påvirke faren for flom og skred. I noen tilfeller vil også naturverdiene på land kunne påvirkes av endringer i vassdragene. Du kan lese mer om disse virkningene på nettsiden om naturtyper og naturfare. 

Kryssing av vassdrag

I et vindkraftverk må det bygges veier frem til turbinene. Når veiene krysser bekker og elver må det legges rør, bygges kulverter eller bruer, som vannet kan renne igjennom. En veikryssing kan være en hindring som fisk kan passere, eller utgjøre en barriere som ikke er mulig å passere. I noen sammenhenger brukes begrepet endelig vandringshinder om stengsler som fisk ikke kan passere.

Dersom veikryssingen utgjør en barriere, vil dette ødelegge fiskens vandrings- og gytemuligheter oppover i vassdraget. Et annet eksempel er når det bygges veifyllinger over en bekk som forbinder to vann med hverandre. Dersom rørgjennomføringen utgjør en barriere, vil dette hindre fiskens næringssøk og gytevandringer mellom vannene.

Nærføring 

Når infrastruktur bygges langs elver og vann kan dette påvirke økosystemet i vassdraget. For eksempel vil bygging av en veifylling innebære at vegetasjonen langs vassdraget reduseres, eller må fjernes helt, se bilde under. Manglende kantvegetasjon vil gi mindre skygge i elva og næringstilførsel fra løvfall blir redusert. Dette kan igjen påvirke insekter, fisk og andre ferskvannsorganismer. På varme sommerdager med lav vannstand er for eksempel fiskeyngel og elvemusling avhengige av områder med skygge. Du kan lese mer om kantvegetasjonens betydning for økosystemet i NVEs veileder om kantvegetasjon langs vassdrag.

I de tilfellene fyllingsfoten kommer i berøring med vannstrømmen kan de naturgitte strømningsforholdene endres. Naturlige elvekanter er mer variert enn rette sprengsteinsfyllinger. Samtidig er det kjent at grove fyllinger kan være positivt for fiskeyngel fordi hulrommene i fyllingen gir skjul. Det er imidlertid ikke slik at denne effekten kan kompensere for de negative virkningene av manglende kantvegetasjon og en naturlig elvekant.

Sprengstein kan inneholde rester av sprengstoff. Sprengstoff inneholder nitrat eller nitratderivater. Ved sprenging omdannes nitrogenet til nitrøse gasser, men noe av sprengstoffet forblir udetonert i steinmassene og kan føre til avrenning av nitrat. Tilførsel av nitrat kan over tid føre til eutrofiering av vassdrag. Mengden nitrat i en sprengsteinsfylling er imidlertid begrenset og vil trolig ikke ha en varig eutrofieringseffekt på vassdraget. Du kan lese mer om giftig nitrat i drikkevann på nettsiden om forurensing.

Omlegging av vassdrag 

Omlegging av elve- og bekkeløp vil fjerne det eksisterende økosystemet i den delen av vassdraget som legges om. Omlegging av vassdrag kan være et stort inngrep som bør vurderes etter vannressurslovens bestemmelser, og etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. I vannressursloven står det at ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser. Eksempler på allmenne interesser kan være fiskens frie gang og biologisk mangfold. I hvilken grad økosystemet kan gjenskapes i det nye elveløpet er avhengig av en rekke faktorer som ikke omtales nærmere her. Se kapittelet under om avbøtende tiltak og viktigheten av god planlegging for å unngå store negative virkninger for vassdrag.

I enkelte tilfeller kan omlegging av et bekkeløp være eneste alternativ til å legge deler av vassdraget i rør. Lukking av vassdrag kan medføre tap av bunndyrproduksjon, redusert næringstilgang og gyteareal. I tillegg kan bekkelukkinger øke flomfaren. NVE anbefaler derfor åpne løsninger. Naturbaserte løsninger bør alltid være førstevalget, se også de statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

 Du finner mer informasjon om forvaltningsansvar og regelverk i boks til høyre på siden.

Øvrig anleggsvirksomhet 

Den øvrige anleggsvirksomhet omfatter i hovedsak sprenging, masseforflytning og massedeponering. Skjer dette nær vassdrag kan det medføre erosjon og vanntransport av finpartikulært materiale av knust fjell, stein, sand, humus og jordmateriale. Dette kan gi blakking av nærliggende vassdrag, og kan ved store mengder partikler og humusinnhold påvirke økosystemet i vassdraget. Dersom det naturlige bunnsubstratet dekkes av finstoff, kan dette være negativt for bunnlevende innsekter og fiskeyngel.

Partikler fra sprengstein kan ha en spiss, flisete og skarpkantet form. Spesielle bløte bergarter kan gi fiberlignede partikler. Disse partiklene hevdes å kunne gi mekaniske skader på gjellevev hos fisk, og på filterapparat og gjeller hos dyreplankton og bunndyr.

Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid begrenset. NVE har derfor etablert et forskningsprosjekt for å undersøke eventuelle negative virkninger fra steinstøv og annen avrenning (metaller, sprengstoffrester m.m.) på fisk. Prosjektet forventes å bidra med ny kunnskap om skadevirkningene på vannlevende organismer, i vassdrag hvor det er bygget med sprengstein.   

 Hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle? 

For å minimere de negative virkningene for vassdrag må man følge de generelle prinsippene for avbøtende tiltak: unngå – begrense – restaurere – kompensere. Det primære vil alltid være å unngå negative virkinger. Dette gjelder i alle faser av et vindkraftprosjekt, fra planlegging til bygging og drift.

Planlegging

Ved bygging av vindkraftverk er det viktig å ha god kunnskap om vassdragene i området. Kartlegging av miljøverdiene i en tidlig fase av planleggingen er avgjørende for å kunne ta nødvendige hensyn.

Det viktigste vil alltid være å unngå inngrep i de mest verdifulle vassdragene. Dette kan være vassdrag med rødlistede arter som laks, ål og elvemusling, eller kantvegetasjon med høy verdi. Flere typer kantvegetasjon er trua naturtyper eller naturtyper som har sentrale økosystemfunksjoner og/eller er viktige for trua arter. På nettsiden naturtyper kan du lese mer om disse hensynene.

Der det ikke er mulig å unngå inngrep som påvirker vassdrag må tiltakene planlegges og bygges slik at den negative påvirkningen på vassdraget blir minst mulig. Miljødirektoratets tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø gir gode eksempler på fysiske miljøtiltak som er nødvendig i elver som er påvirket av menneskelige inngrep. Eksemplene gir et godt bilde på hvor viktig det er med god planlegging for å unngå utilsiktede virkinger.

Bygging 

Ved inngrep i vassdrag må det benyttes byggemetoder og løsninger som er skånsomme og ivaretar vassdraget i størst mulig grad. Erfaring viser at en av de viktigste årsakene til nedgang i gytebestandene av vandrende fisk, er feilkonstruerte kulverter og rørgjennomføringer. De vanligste feilene er:

• Høyt fall ved utløpet av kulverten
• For stor vannhastighet i kulverten
• For lite vanndyp i kulverten
• Rist foran kulvert
• Tett innløp (kvist og søppel)

Kulverter/rør bør legges så flatt og så lavt som mulig. Det må unngås at det blir et sprang både ved inn- og utløp.

I bekker mellom vann bør kulverten legges slik at det er mulig for fisk å passere mesteparten av tiden. Hvis kulverten legges dypt nok, og det etableres en kulp nedstrøms som stuver opp vannet innover kulverten, vil dette gi dybde og lav vannhastighet som gjør at fisk kan passere gjennom kulverten.

Det beste er å ha naturlig bunnsubstrat, som vist på bilde nedenfor. I større bekker bør det primært bygges bruløsninger eller legges halvrør over bekken. Alternativt kan det bygges en større betongkulvert der kulvertbunnen legges så lavt at det ikke oppstår sprang ved innløp eller utløp. Kulvertbunnen dekkes med naturlig substrat. I bekker med naturlig helning, og der det ikke er mulig å legge røret flatt, kan det legges kulvert med kunstig ruhet eller innebygde terskler.

Miljødirektoratets håndbok - Slipp fisken fram! gir gode råd og eksempler på avbøtende tiltak med dokumentert effekt.

Erfaring fra norske vindkraftverk viser at selve byggeprosessen kan være utfordrende. Mye av arbeidet utføres med gravemaskiner. Maskinførernes kompetanse og praktiske erfaring er avgjørende for et godt sluttresultat.  

Anleggsarbeidet vil endre avrenningsforholdene og tilføre vassdraget finstoff. I slike tilfeller må det gjennomføres tiltak som minimerer uønsket tilslamming. Dette er spesielt viktig i vårløsningen og i intensive nedbørsperioder. Midlertidige fangdammer og bruk av siltduk kan være gode avbøtende tiltak. Du kan lese mer om tiltak mot forurensing på nettsiden om forurensing.

Videre må anleggsarbeidet gjennomføres slik at arealer hvor det skal vokse kantvegetasjon kan istandsettes på en god måte. Ivaretagelse og gjenbruk av vekstmasser med lokal frøbank er en forutsetning for naturlig og hurtig revegetering av kantvegetasjonen. Det kan også være aktuelt å plante stedegne trær for å fremskynde reetableringen der hvor det før var skog langs vassdraget. Du kan lese mer om istandsetting og revegetering på nettsiden om naturtyper.

Driftsfasen

I vindkraftkonsesjoner kan det settes krav om for- og etterundersøkelser for å måle virkninger og avdekke behov for ytterligere avbøtende tiltak. I driftsperioden kan det være nødvendig å gjøre slike undersøkelser dersom spesielt viktige vassdrag er berørt.

Generell overvåkning og oppfølging av berørte vassdrag bør inngå som en del av konsesjonærs internkontroll for miljø og landskap. Spesielt kulverter og rør bør kontrolleres i forkant av gyteperioden. Dersom det avdekkes at fisk ikke kan passere må det iverksettes tiltak.  

Hva trenger vi mer kunnskap om? 

Den generelle kunnskapen om virkninger av inngrep i vassdrag er god. Vi vet mindre om hvilke faktiske virkninger et konkret vindkraftverk vil ha på vassdrag som blir berørt, men inngrepene i et vindkraftverk skiller seg lite fra andre inngrep som berører vassdrag.

Gode konsekvensutredninger vil bidra til å belyse virkninger av de enkelte utbyggingene. I etterkant av utbyggingen kan undersøkelser av om de avbøtende tiltakene fungerer, gi verdifull kunnskap. Når man skal undersøke eventuelle virkninger, er det viktig å skille virkingene fra vindkraftverket, fra andre faktorer som påvirker vassdragsmiljøet negativt.