Villrein

Virkninger av vindkraft på villrein 

Et vindkraftverk vil kunne påvirke villrein gjennom vindturbinene i seg selv, kraftledninger og veiene tilknyttet anlegget. Potensielt vil etablering av vindkraftverk i villreinens leveområder kunne føre til at villrein blir fortrengt og forstyrret både i anleggsfasen og i driftsfasen, og i verste fall bli avskåret fra å bruke deler av leveområdet. Dette vil kunne påvirke dyrenes kondisjon og produktivitet.

Effektene av tekniske inngrep og forstyrrelser på villrein er studert i flere sammenhenger, og har vist en sammenheng mellom forstyrrelser i villreinens leveområder, reinsdyras arealbruk og villreinområdenes bæreevne. Det internasjonale ansvaret Norge har for en vesentlig del av villreinbestanden i Europa, kombinert med villreinens sårbarhet for inngrep og aktiviteter i dens leveområder, gjør at viktige funksjonsområder for villrein inngår i nasjonale og vesentlig regionale miljøverdier som kan gi grunnlag for innsigelse (rundskriv T-2/16).

Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget om hvordan vindkraft vil kunne påvirke reinsdyr er basert på studier av tamrein. Resultatene fra disse kan dermed ikke uten videre overføres til villrein, men gir en indikasjon på hvilke effekter som kan forventes. Opphavet til de norske villreinbestandene tilsier også at det vil kunne være noe variasjon i hvordan individene påvirkes, avhengig av tamhetsgrad og genetiske forskjeller.

Undersøkelser av villreinens skyhetsgrad har vist at den opprinnelige villreinen har lengre fluktavstand ved forstyrrelser og større skyhet enn tamrein og forvillet tamrein (1,2) (se referanse i boks til høyre på denne siden). De fleste studier som sammenligner villrein og tamrein ser på korttidseffekter av menneskelige forstyrrelser og sier lite om hvilke konsekvenser forskjeller i atferd har for reinens unnvikelse og arealbruk.

Forskjellene på populasjonenes skyhetsgrad tilsier imidlertid at man skulle forvente tilsvarende forskjeller også når det gjelder unnvikelse og hvordan forstyrrelser påvirker arealbruken. Vi mener derfor at effektene fra arealinngrep og forstyrrelser (som vindkraftanlegg) som utgangspunkt bør kunne forventes å være større hos villrein enn hos tamrein.

Vindkraftverket 

I samarbeid med det svenske forskningsprosjektet Vindval har Norsk Institutt for naturforskning (NINA) i juni 2017 publisert en kunnskapssyntese som oppsummerer eksisterende kunnskap og framtidig forskningsbehov for vindkraft og reinsdyr generelt. Kunnskapssyntesen fra Vindval skiller mellom påvirkning i anleggsfasen og driftsfasen. I anleggsfasen er den menneskelige aktiviteten som regel høy, uavhengig av hva slags inngrep vi snakker om. I driftsfasen er det vanligvis mindre menneskelig aktivitet, men de lokale variasjonene er store og avhenger blant annet av hvor stor aktivitet den økte tilgjengeligheten til området skaper.

Anleggsfasen 

Når det gjelder anleggsfasen er resultatene fra de respektive undersøkelsene tydelige, og dokumenterer at reinsdyrene viser en unnvikelse av slike områder. Resultatene fra prosjektet Vindval viser at anleggsfasen av vindkraftanleggene har en negativ effekt på tamrein både i skoglandskap og i åpne kystlandskap. Dette er dokumentert gjennom økt bevegelseshastighet hos GPS-merkede reinsdyr i nærområdene til infrastrukturen og ved at bruksintensiteten av areal som ligger nært anleggene eller anleggsveiene er redusert. Det samme mønsteret har man i stor grad også erfart fra anleggsarbeid i forbindelse med kraftledninger.

Driftsfasen 

Når det gjelder driftsfasen er resultatene mer sprikende. Vindturbiner i drift medfører støy og bevegelse med vibrasjoner i mark og luft, og det kan komme relativt kraftig lyd fra vindturbinene som kan høres godt opptil flere hundre meter unna, avhengig av bakgrunnsstøy og værforhold. Dette vil kunne virke forstyrrende for reinsdyra i et ellers relativt uberørt område.

Men det er uklart hvor mye av observert unnvikelse hos reinsdyr som kan forklares av forstyrrelser fra menneskelig aktivitet i vindkraftområdene alene, eller om unnvikelse av vindkraftverk også kan forklares av forstyrrelser fra vindturbinene i seg selv. Forskerne er dermed usikre på mekanismen(e) som forklarer hvorfor reinsdyr unngår vindkraftverk der dette er dokumentert. Det er omtrent likt antall tilfeller hvor det ikke er funnet noen målbar negative effekter som tilfeller der det er funnet effekter (3).

I enkelte tilfeller er det registrert eksempler på typiske unnvikelseseffekter og endret arealbruk i områdene rundt vindkraftverkene. I andre studier har en ikke dokumentert slike effekter. De ulike resultatene kan forklares med flere forhold. I det enkelte tilfellet kan det være slik at inngrepet ikke har effekter eller at effektene er svært små, eller også at effektene ikke lar seg dokumentere i de datasettene som er samlet inn.

Det er i november 2021 publisert to nye rapporter fra Vindval som har studert arealunnvikelse hos tamrein fra tre svenske og tre norske vindkraftverk. Disse viser også en varierende arealunnvikelse mellom ulike beitesesonger, men i to av de norske vindkraftprosjektene er det rapportert om en regional unnvikelse på opptil 15 km fra vindkraftverket. Både den svenske og den norske studien konkluderer med en negativ påvirkning fra vindkraftverk på tamreinens arealbruk.

Det framheves også at tiltak reindriftsutøverne setter i verk for å motvirke arealunnvikelsen må tas i betraktning når resultatene skal vurderes, og at det derfor er viktig å ha kunnskap om dette. De kumulative (samlede) effektene av vindkraft og annen arealbruk, i kombinasjon med store variasjoner i vær- og snøforhold vinterstid og andre naturlige påvirkningsfaktorer som rovviltforekomst, gir en kompleks påvirkning på rein og reindrift som er sammenflettet med de beslutninger som reindriftsutøverne tar.  

Vindkraftverkets infrastruktur 

En vesentlig del av arealbeslaget som følge av en vindkraftutbygging kommer fra vindkraftverkets infrastruktur, inkludert adkomst til anlegget og veinettet mellom turbinene. På nettsiden om arealbruk  kan du lese mer om gjennomsnittlig arealbeslag til infrastruktur.

I de største villreinområdene i Sør-Norge er det utarbeidet regionale habitatmodeller for å se på betydningen av veier for villrein. Disse undersøkelsene viser uten unntak at veier kan ha en betydelig barriereeffekt. Sterkt trafikkerte veier, vanligvis i kombinasjon med annen infrastruktur, for eksempel jernbane, vannkraftutbygginger, vanlig bebyggelse eller hyttefelt, framstår i dag i flere områder som totale barrierer. Også mindre trafikkerte veier vil kunne redusere reinsdyrenes vandringsmuligheter.

De samme undersøkelsene viser at reinsdyr ofte har en tilsynelatende naturlig arealbruk vinterstid når veier er vinterstengt, noe som indikerer at menneskelig ferdsel er en vesentlig påvirkningsfaktor. Anleggsveier tilknyttet et vindkraftverk vil kunne gjøre områder mer tilgjengelige for friluftsliv og annen aktivitet, og dermed øke menneskelig ferdsel i området som en indirekte effekt av vindkraftutbyggingen. Resultater fra det svenske forskningsprosjektet Vindval viser at anleggsveiene kan virke som barrierer for dyrenes naturlige vandringer.

Kraftledninger kan bidra til å forstyrre reinsdyrenes naturlige bevegelser i landskapet (4). Nyere studier har vist liten grad av påvirkning på tamrein fra kraftledninger i seg selv (5,6), men at menneskelig aktivitet kan føre til at reinsdyr likevel unngår slike områder.

Samlet belastning 

Arealforvaltningen i og rundt fjellområdene i Sør-Norge er trukket frem som den overordnede og største utfordringen for å sikre livskraftige villreinstammer i framtiden. Prinsippet om samlet belastning står sentralt i forvaltningen av villrein, ettersom flokkene trenger tilgang på store arealer med liten grad av forstyrrelser. På siden om samlet belastning  kan du lese mer om hvordan begrepet får ulik anvendelse på ulike geografiske nivå.

Forvaltningen av villrein involverer i dag et stort spekter av ulike brukergrupper og samfunnsinteresser. Økende grad av fragmentering av villreinens leveområder har medført tap av beitearealer, forringelse av habitater gjennom kontinuerlige forstyrrelser og etablering av barrierer som hindrer reinsdyrenes naturlige vandringer mellom viktige funksjonsområder. Utviklingen i fjelløkosystemene vil trolig bli preget av ytterligere fragmentering ved etablering av veier, hytter og kraftledninger, noe som påvirker både økologien og landskapet i fjellet (7).

Økt fragmentering reduserer i sin tur artenes mulighet til å tilpasse seg klimaendringene. Fjelløkosystemer er spesielt følsomme for klimaendringer, blant annet fordi dette vil kunne føre til gjengroing og fordi hyppigere temperatursvingninger fører til ising og tining av snødekket og dermed låsing av vinterbeiter.

Effekten av større arealinngrep, som vindkraftverk, må vurderes i lys av andre eksisterende og fremtidige kjente påvirkningsfaktorer. Klima, vegetasjon og geografiske forhold er avgjørende for hvor villreinen finner mat til ulike årstider. Livsgrunnlaget i fjellet krever at villreinen må forflytte seg over store deler av leveområdet, og arten er dermed avhengig av tilgang til store og sammenhengende fjellområder med lite forstyrrelser for å opprettholde en god bestandsutvikling.

De ti fastsatte nasjonale villreinområdene, vist i figur under og omtalt i boks til høyre på denne siden, regionale planer og europeiske villreinregioner, skal sikre en villreinbestand over lang tid, dvs. en livskraftig villreinbestand. Dette innebærer blant annet at området har tilstrekkelig forekomst av vinterbeiter, sommerbeiter, kalvings- og oppvekstområder og nødvendige trekkveier. Områdets kvalitet omfatter også fravær av menneskelig aktivitet som virker forstyrrende på villreinen, for eksempel ferdsel på kritiske steder eller tidspunkt.

Det er også relevant å se hen til andre påvirkningsfaktorer. Kombinasjonen av fragmentering av leveområdene og klimaendringer er forventet å bidra til at sykdommer og parasitter vil kunne få en relativt større effekt på villreinstammene. Ytterligere fragmentering av villreinens leveområde utgjør dermed en betydelig fare for villreinens videre bestandsutvikling.

Avbøtende og kompenserende tiltak 

De ti nasjonale villreinområdene er omfattet av regionale planer med retningslinjer som er uforenlige med utbygging av vindkraft. De øvrige 14 villreinområdene er små både når det gjelder areal og bestandsstørrelse, og de kan derfor være spesielt sårbare for ytterligere tap av viktige funksjonsområder og fragmentering. Selv om disse ikke er plukket ut blant de områder som er viktigst for å sikre villreinens framtidige overlevelse i landet, har de stor kulturell og miljømessig betydning lokalt og regionalt i form av rekreasjon og naturopplevelser.

Det framgår av St.meld.nr.21(2004-2005) at Regjeringen også vil ta vare på disse områdene med randsoner gjennom planer som omfatter de samlede bruks- og verneinteressene. Det framstår derfor som lite aktuelt med gjennomføring av avbøtende og kompenserende tiltak for villrein, men vi vil likevel gi noen overordna betraktninger om dette.

I anleggsfasen er den menneskelige aktiviteten som regel høy, uavhengig av inngrepstype. Et avbøtende tiltak kan være å unngå eller legge restriksjoner på anleggsarbeidet i perioder hvor reinen bruker området eller bruker nærliggende områder.

I driftsfasen er det vanligvis mindre menneskelig aktivitet, men de lokale variasjonene er svært store og avhenger blant annet av i hvor stor grad tilhørende veinett blir brukt til ferdsel. Et eksempel på avbøtende tiltak kan være å innføre ferdselsforbud for allmenheten på veiene som er etablert i forbindelse med vindkraftverk. Stenging av veier kan i noen sammenhenger være et effektivt avbøtende tiltak, men erfaringer viser at det er vanskelig å opprettholde slike strenge regimer over tid, og når det først er etablert en vei ønsker folk å bruke den (3,8,9).

Det foreligger ingen kunnskap om hvorvidt villrein vil kunne trekke eller beite gjennom et moderne vindkraftverk med tett infrastruktur i form av veier og turbiner, selv om en skulle fjerne ferdselen på veinettet. På bakgrunn av studier av villreinens adferd og arealunnvikelse i forhold til andre typer infrastruktur framstår imidlertid dette som lite sannsynlig.

Tidligere oppfølgende studier av vindkraftverk i Sverige og Norge har vist at tamrein har redusert bruk av områder innenfor 3-5 km fra anleggene. I to nye undersøkelser er det påvist arealunnvikelse på opptil 15 km. Samtidig er det gjennomført studier i begge land som ikke har dokumentert redusert arealbruk i nærområdet til vindkraftanlegg.

Avvikene i effektstudiene kan skyldes både topografi, beiteforhold, nærhet til annen infrastruktur og design/gjennomføring av de ulike undersøkelsene. Dette viser at mulige effekter må vurderes i lys av også andre påvirkningsfaktorer. Det foreligger ikke tilstrekkelig kunnskap til å kunne gi en god vurdering av hvor langt fra trekkveier, kalvingsområder og beiteområder eventuelle nye vindkraftverk kan lokaliseres for å unngå forstyrrelser for viktige leveområder.

Kompenserende tiltak innebærer at en kompenserer for negative effekter ved å reparere eller forbedre beite- og vandringsmuligheter i andre deler av området hvor det er lettere eller mer resursmessig lønnsomt å iverksette tiltak. Vi vurderer muligheten for kompenserende tiltak i form av erstatningsarealer som svært begrenset, fordi det er få alternative tilgjengelige arealer for villrein.

Hva trenger vi mer kunnskap om? 

Det framgår av naturmangfoldmeldingen at kunnskapsgrunnlaget om villreinens levevilkår er godt, men at det er uenighet om effekten av den samlede belastningen av ulike tiltak i villreinens leveområder. Kvalitetsnormen for villrein (se boks til høyre på denne nettsiden) vil kunne bidra til å styrke et felles kunnskapsgrunnlag for villreinforvaltningen fremover.

Det foreligger i dag primært kunnskap om hvordan vindkraft vil kunne påvirke tamrein. Eventuelle undersøkelser for å styrke kunnskapen om effekter av vindkraftverk på villrein må ta utgangspunkt i den samlede belastningen innenfor villreinområdet, og være langsiktige (pågå over flere år) for å gi en forståelse av hvordan mellomårsvariasjonen påvirker arealbruk og andre faktorer. Slike effektstudier bør også inkludere samfunnsfaglige studier og innpasse lokal og kulturell kunnskap (3). Gjennomføring av slike studier forutsetter imidlertid at det blir bygget vindkraftverk i villreinområder.

Selv om spesifikk kunnskap om vindkraftverk ikke foreligger, tilsier den kunnskapen man har om andre menneskelige påvirkningsfaktorer at villreinen vil påvirkes negativt av vindkraft. Det anses derfor som unødvendig å prioritere slik kunnskapsinnhenting, og behov for styrking av kunnskapsgrunnlaget bør ikke brukes som begrunnelse for gjennomføring av slike prosjekter.