Om kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapsgrunnlaget gir en oversikt over positive og negative virkninger av vindkraft på land, og hvilke avbøtende tiltak som kan være aktuelle for å redusere virkningene. I arbeidet med kunnskapsgrunnlaget er det tatt utgangspunkt i rapportene som ble laget i NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft i 2019. Dette er supplert med nyere forskning, relevant litteratur og myndighetenes erfaringer. Kunnskapsgrunnlaget dekker mange temaer, men det er ikke en uttømmende gjennomgang av alle mulige virkninger av vindkraft.

Innholdet på nettsidene fokuserer på virkninger av vindturbinene og de tilhørende arealinngrepene. De største og viktigste inngrepene ved siden av selve vindturbinene er veier, oppstillingsplasser, riggplasser, masseuttak og masselager. Kraftledninger og annen infrastruktur utenfor vindkraftverket, som kaier og tiltak på det alminnelige veinettet, dekkes ikke.

Nettsidene gir en generell beskrivelse av virkninger av vindkraft på land innfor de ulike temaene, og er ikke noen fasit for hva som er relevant i enkeltsaker. Det rangerer heller ikke konsekvenser for ulike miljø- og samfunnsinteresser opp mot hverandre.

Kunnskapsgrunnlaget består av en rekke nettsider om ulike miljø- og samfunnsinteresser. 

Kunnskapen som presenteres på nettsidene er et resultat av et omfattende samarbeid mellom mange statlige etater. Det fremgår av hver enkelt nettside hvem som står bak innholdet.

Nederst på denne siden kan du se en oversikt over alle etatene som har bidratt i arbeidet.

Olje- og energidepartementet ga i mars 2021 NVE i oppdrag å etablere et fast samarbeid mellom statlige etater om et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraftverk på land. Det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget er ett av flere tiltak som følger av Meld. St. 28 (2019-2020) om vindkraft på land.

Kunnskapsgrunnlaget skal være mest mulig relevant for konsesjonsbehandling av vindkraft på land. Det skal skape et bedre utgangspunkt for lokale, regionale og nasjonale aktører, både på innbygger-, utbygger- og myndighetssiden. Dette inkluderer organisasjoner og faglige bidragsytere som utredere, advokater og forskere.

Kunnskapsgrunnlaget skal også bidra til å øke kunnskapsoverføringen mellom statlige etater og skape felles forståelse. I Meld. St. 28 (2019-2020) står det at et mest mulig felles og oppdatert kunnskapsgrunnlag bidrar til effektiv saksbehandling og styrket tillit til beslutningene som fattes.

Øverst på hver nettside vil du se når siden ble publisert, og når den sist ble oppdatert. Publisert-datoen angir når hele nettsiden sist ble gjennomgått av etatene. Sist oppdatert-datoen angir når det sist ble gjort mindre endringer på siden.

Mindre endringer kan bli gjort fortløpende. Innholdet på hver nettside skal holdes oppdatert gjennom et videre samarbeid mellom etatene. Nettsidene vil også bli oppdatert dersom det kommer ny, viktig kunnskap eller annen relevant informasjon.