På denne siden har vi samlet spørsmål og svar om vindkraft.
Om vindkraft
Ved inngangen til 2022 var det bygget ut i underkant av 4700 MW vindkraft i Norge. Dette gir en middelproduksjon på ca. 15500 GWh. Tar vi utgangspunkt i at en gjennomsnittlig husholdning har et strømforbruk på ca. 20000 kWh i året, tilsvarer dette strømforbruket til omtrent 773000 husstander.
En vindturbin produserer strøm ved å omdanne bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi. Vinden får rotorbladene på turbinen til å dreie rundt. Rotoren er koblet sammen med en generator, og omdreining i generatoren fører til at det dannes elektrisitet.
Norge er en del av et europeisk kraftsystem, og strømmen vi bruker kommer fra ulike energikilder. Hvert år beregner NVE en klimadeklarasjon forfysisk levert strøm for fjoråret. Beregningene viser at strømmen som brukes i Norge i hovedsak kommer fra fornybare energikilder. Dette gjør at klimagassutslippet knyttet til bruk av strøm i Norge er lite.
Vindkraftverk er arealkrevende og turbinene er synlige over store avstander. Et vindkraftverk vil berøre ulike miljø- og samfunnsinteresser. På oppdrag fra Olje- og energidepartementet har NVE i samarbeid med statlige etater laget et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraftverk på land.
Konsesjonsbehandling av vindkraft på land har vært stanset siden april 2019.
I juni 2021 ble det åpnet for å gjenoppta sluttbehandlingen av enkelte saker, dersom vertskommunen anmoder om det. Før nye saker kan tas til behandling, må rammene for framtidig konsesjonsbehandling avklares.
Det følger av energiloven at myndighetene kan gi konsesjon til vindkraftverk som er samfunnsmessig rasjonelle, det vil si at fordelene må være større enn skader og ulemper for allmenne og private interesser. Når NVE behandler konsesjonssøknader veier vi fordelene og ulempene av prosjektet opp mot hverandre. Den største fordelen er ny fornybar kraftproduksjon og lønnsomheten av denne produksjonen, mens ulemper kan være blant annet inngrep i terreng og landskap, kollisjonsrisiko for fugl eller virkninger for naboer i form av støy og skyggekast.
Før NVE kan behandle en konsesjonssøknad, skal mulige konsekvenser for allmenne og private interesser utredes i tråd med konsekvensutredningsforskriften og et utredningsprogram fra NVE.
En konsesjon er en tillatelse gitt av en offentlig myndighet. Konsesjonspliktige vindkraftverk må ha konsesjon etter energiloven. NVE er ansvarlig myndighet for å behandle konsesjonssøknader om vindkraftverk. En konsesjon til et vindkraftverk kan forstås som en rammetillatelse. Det vil si at konsesjonen gir tillatelse til å utnytte et avgrenset planområde til vindkraft.
I en konsesjon til et vindkraftverk vil konsesjonsmyndighetene sette en rekke vilkår. Dette er krav som konsesjonæren (selskapet som konsesjonen er utstedt til) må oppfylle. Konsesjonene har både generelle krav som er like i alle konsesjonsdokumenter, og saksspesifikke krav som varierer fra prosjekt til prosjekt. Et krav kan for eksempel være at veier og turbiner skal legges utenom områder med rødlistede naturtyper.
Detaljplanen skal konkretisere utbyggingsplanene for vindkraftverket. Planen skal inneholde en teknisk beskrivelse av alle de komponentene og installasjonene som skal bygges innenfor planområdet, og oppgi plasseringen deres på kart. Planen skal også gjøre rede for eventuelle endringer i hvordan tiltaket påvirker miljø- og samfunnsinteresser, dersom utbyggingsløsningen i detaljplanen er endret sammenlignet med det som ble presentert i konsesjonssøknaden.
MTA-planen skal blant annet beskrive hvordan miljøhensyn skal ivaretas under bygging og drift av anlegget.
Detaljplanen og MTA-planen blir ofte utarbeidet som ett felles dokument. Planene skal godkjennes av miljøtilsynet i NVE før byggingen av vindkraftverket kan starte.
For de fleste vindkraftverkene som ble bygget i perioden 2016 - 2022, ble den endelige utbyggingsløsningen endret sammenlignet med det som var beskrevet i konsesjonssøknaden. Det er flere grunner til dette.
Den raske utviklingen i turbinteknologi i perioden mellom 2012 og 2019 var særlig avgjørende. Det kom større vindturbiner på markedet som gir høyere produksjon. Den vindturbinen som var aktuell da aktørene søkte om konsesjon, var utdatert når det nærmet seg utbygging. En ny type turbin medførte justeringer i turbinplasseringer. De fleste vindkraftverk som er bygget mellom 2016 og 2022 er bygget med færre og større turbiner enn det som var utredet i konsesjonssøknaden.
I konsesjonen stilles det ofte vilkår som vil påvirke utbyggingsløsningen, og det kan også bli gitt konsesjon til et mindre planområde enn det er søkt om. Dette innebærer at utbyggingsløsningen uansett må endres.
Den aktuelle turbinleverandøren gjennomfører alltid en såkalt «micro-siting» av prosjektet, det vil si at de analyserer hvor vindturbinene bør plasseres innenfor planområdet for å få et best mulig prosjekt. Dette bør helst gjøres når turbintype er bestemt. Det er ikke hensiktsmessig å låse utbyggingsløsningen med å legge opp til en utdatert og kanskje utilgjengelig turbintype fra konsekvensutredningsfasen.
I byggefase gjennomfører miljøtilsynet i NVE fysiske inspeksjoner ved vindkraftverkene. I tillegg til inspeksjoner i felt, er dokumentkontroller en viktig del av arbeidet. Dokumentkontroller kan dreie seg både om oppfølging av bekymringsmeldinger/henvendelser som NVE mottar fra andre myndigheter og privatpersoner, og det kan være innrapporteringer fra konsesjonær som miljøtilsynet har bedt om.
Både i konsesjonene og etterfølgende planer (detaljplan/MTA) er det satt en rekke krav som NVE skal føre kontroll med. Det kan for eksempel være krav knyttet til støy eller undersøkelser for fugl.
I driftsfase vil NVEs oppfølging av vindkraftverkene derfor i hovedsak dreie seg om følgende to punkter:
Systematiske kontroller av det samme kravet ved flere vindkraftverk.
Kontroller som utføres på bakgrunn av henvendelser/bekymringsmeldinger som NVE mottar knyttet til et konkret vindkraftverk.
NVE har ulike verktøy vi kan ta i bruk dersom konsesjonær ikke følger de godkjente planene eller overholder krav satt i konsesjonen. Hvilken måte vi reagerer på avhenger av hvor alvorlig bruddet er. Den mest brukte reaksjonsmåten er krav om retting, det vil si å rette opp i avviket/bruddet. I tilfeller der det avdekkes brudd på annet lovverk, kontaktes rette myndighet.
