En dam er et byggverk som demmer opp vann i en innsjø eller elv. Dammens eksistens fører til at vann kan lagres i et magasin.
Hvordan man har konstruert hver enkelt dam avhenger blant annet av når dammen ble bygget, forholdene på damstedet, størrelsen på det magasinet man ville skape og på datidens myndighetskrav.
I tidligere tider ble norske dammer bygd for å skaffe vann til bl.a. sagbruk, mølledrift, jernverk, gruvedrift, tømmerfløtning og isproduksjon. Disse dammene ble som regel bygd av tre (tømmerkistedammer) eller hogde steinblokker (murdammer). Mange av murdammene står fortsatt, bl.a. Farrisdammen ved Larvik som ble bygd i perioden 1758-1765. De siste 100 år har de fleste dammer blitt bygd for kraftproduksjon. Betongdammer og steinfyllingsdammer har vært de dominerende damtypene i denne perioden.
Andre vassdragsanlegg
Vassdragsanlegg er definert som ”bygning eller konstruksjon i eller over vassdrag, bortsett fra luftledninger”.
Vassdragsanlegg kan kategoriseres etter type:
Dammer
Vannveier (inkl inntak), bl.a. kanaler, rørgater og tunneler/sjakter med vann under trykk
Stenge- og tappeorganer, bl.a luker og ventiler
Sluseanlegg
Tverrslagsporter
Propper
Definisjon av damhøyde
For damhøyde bruker vi ICOLDs definisjon som er høydeforskjellen mellom laveste punkt på damfundamentet og topp av dam.
Med damfundament forstår vi her kontaktflaten mellom selve damlegemet og de underliggende masser. Problemer kan oppstå når vi skal definere hva som er damlegeme, men i denne sammenheng må det kreves at det er en noenlunde sammenhengende massiv konstruksjon (massiv også brukt om fyllingsdam).
Injeksjonsskjermer og spuntvegger regnes ikke som en del av damlegemet. Det gjør heller ikke plombering av sprekker og sleppesoner i fundamentet. En mer monolittisk utstøping av åpne kløfter og større slepper regnes derimot som en del av damlegemet. Det samme gjør selvsagt massive betongfundamenter og bunnhvelv under dammer av forskjellig type.
Med topp av dam menes vanlig damkrone, topp av pilarer, gangbane, gangbru o.l., dersom forholdene ikke er helt ekstreme. Ved en ren overløpsdam er overløpsterskelen å regne som topp av dam. Mindre oppstøpninger eller forbygninger ved landfestene og brystninger regnes ikke som damtopp.
