Vassdragsteknisk ansvarlig (VTA)

Dersom du søker nye godkjenninger for vassdragsanlegg i samme konsekvensklasse (eller lavere) i et fagområde du tidligere er godkjent for, skal du dokumentere praksisen som er opparbeida etter forrige VTA-godkjenning. Fyll ut skjemaene som ligger i høyre kolonne på denne sida.

Hvis du søker godkjenning for vassdragsanlegg som er i en høyere konsekvensklasse enn du tidligere er godkjent for i det aktuelle fagområdet, eller du ikke er tidligere godkjent VTA for fagområdet, øker dokumentasjonskravet noe. I tillegg til skjemaene i høyre kolonne på denne sida, skal du sende med karakterutskrifter, eller opplyse om når dette tidligere er sendt inn. Årstall for bestått Damsikkerhet I- og Damsikkerhet II-kurs oppgis i søknadsskjemaet. Ved utfylling av praksisskjemaet skal det legges vekt på fagområdet du søker godkjenning for og praksis som er opparbeida etter forrige VTA-godkjenning.

Det er ikke lenger anledning til å sende e-post med søknad rett til den enkelte saksbehandler.

Se for øvrig «Krav til søknaden» lenger ned på denne sida.

VTAs ansvarsoppgaver er fastsatt i damsikkerhetsforskriften § 2-4. VTA har det faglige ansvaret for å følge opp sikkerheten ved vassdragsanleggene som VTA er godkjent for, ved å:

• Utarbeide og holde oppdatert et internkontrollsystem for vassdragsanleggene,
• Sørge for at anleggenes sikkerhet overvåkes og revurderes,
• Rapportere til og foreslå sikkerhetstiltak overfor leder,
• Påse at planlegging, prosjektering, bygging og revurdering av anleggene ivaretar relevante krav i damsikkerhetsforskriften, herunder at nødvendige fagområder blir ivaretatt, og at det om nødvendig blir foretatt faglige vurderinger som ikke dekkes av fagområdene nevnt i damsikkerhetsforskriften § 3-5,
• Rapportere til leder om situasjoner som avviker fra det normale,
• Lære opp tilsynspersonell og stedfortredende VTA om aktuelle anlegg.

Søknaden om VTA-godkjenning skal dokumentere at kandidaten tilfredsstiller kvalifikasjonskravene i damsikkerhetsforskriften § 3-3.

For å sikre at alle parter er innforstått med sine roller og plikter, må søknaden signeres av både kandidaten og lederen hos den ansvarlige for vassdragsanleggene. Det er ikke anledning til å søke om VTA-godkjenning på vegne av andre anleggseiere/ansvarlige. Dersom det skal søkes om VTA-godkjenning for flere ansvarlige samtidig, må det fylles ut ett søknadsskjema per ansvarlig. 

I søknaden må det føres opp navn og ID-nummer på vassdragsanleggene som det søkes om godkjenning for, samt opplysninger om fagområde/anleggstype og konsekvensklasse for de aktuelle anleggene.

Ved oppføring av kandidatens praksis må det skilles mellom relevant praksis med sikkerhetsarbeid ved vassdragsanlegg, og annen praksis som kan være relevant for godkjenningen. Søknaden skal ha et vedlegg som viser og utdyper at praksisen med sikkerhetsarbeid dekker VTAs ansvarsoppgaver, jf. damsikkerhetsforskriften § 2-4, herunder hva slags fagområder som er dekt og hvilke oppgaver som er utført. Varigheten av praksisen må oppgis i måneder for å kunne vurderes mot kravet i damsikkerhetsforskriften tabell 3-3.1. Det er ikke anledning til å føre opp mer enn 10 måneder praksis per kalenderår. Den oppgitte praksisen skal vise tilnærmet effektiv varighet, det vil si fratrukket den tiden som er brukt på andre arbeidsoppgaver og ferieavvikling.

Kopi av eksamensbevis for bestått Damsikkerhet I- og (hvis relevant) Damsikkerhet II-kurs skal vedlegges søknaden.

Se egen veiledning for utfylling av søknadsskjema i høyre kolonne.

Minimumskravene til utdanningsnivå er gitt i damsikkerhetsforskriften tabell 3-3.1, og avhenger av anleggenes konsekvensklasse:

• Konsekvensklasse 1: Teknisk fagskole eller bachelorgrad
• Konsekvensklasse 2: Bachelorgrad eller tilsvarende
• Konsekvensklasse 3 og 4: Mastergrad eller tilsvarende

Damsikkerhetsforskriftens primærkrav er at utdanningen skal være innen bygg, og at fagkretsen i utdanningen skal være relevant. NVE legger følgende tolkning til grunn:  

• Utdanning innen bygg med studieretning vassdragsteknikk eller konstruksjonsteknikk oppfyller kravet om relevant fagkrets for alle typer vassdragsanlegg, uavhengig av enkeltemner i studiet.
• Bachelor i ingeniørfag bygg oppfyller kravet om relevant fagkrets for alle typer vassdragsanlegg i konsekvensklasse 1, uavhengig av studieretning.
• Utdanning innen maskintekniske fag kan aksepteres for vannveier og lukedammer, dersom fagkretsen er relevant.

Andre studieretninger enn det som er beskrevet over kan godkjennes dersom søker har bestått eksamen i emner som er relevante mht. de omsøkte anleggene. Eksempler på relevante emner kan være:

• Betong- og murdammer: Statikk, konstruksjonsteknikk og betongkonstruksjon
• Fyllingsdammer: Statikk og geoteknikk
• Vannveier: Mekanikk og maskinteknikk (maskinteknikk); eventuelt konstruksjonsteknikk og stålkonstruksjon (bygg)

For alle konsekvensklasser stilles det krav om minimum 30 mnd. relevant praksis med sikkerhetsarbeid ved vassdragsanlegg. Med sikkerhetsarbeid ved vassdragsanlegg menes aktiviteter som er relevante for VTAs ansvarsoppgaver, jf. damsikkerhetsforskriften § 2-4. 10 måneder av praksisen må, som hovedregel, være utført fra ei VTA- eller VTA-lignende stilling og bør i stor grad dekke:

• Planlegging, gjennomføring og rapportering av interntilsyn
• Oppfølging av revurderinger, tekniske planer, flomberegninger og dambruddsbølgeberegninger
• Utarbeidelse og revisjon av IK-system for damsikkerhet
• Utarbeidelse og revisjon av beredskapsplaner for damsikkerhet
• Beredskapsøvelser med tema damsikkerhet
• Klassifisering av vassdragsanlegg

Praksisen med interntilsyn må dekke alle anleggstypene/fagområdene det søkes om godkjenning for. Praksis med beredskapsarbeid er obligatorisk for å bli godkjent for anlegg i konsekvensklasse 2-4.

Annen relevant praksis med vassdragsanlegg kan inngå som del av den samlede praksisen. Dette kan f.eks. være:

• Utførelse og fagkontroll av revurderinger, tekniske planer, flomberegninger og dambruddsbølgeberegninger
• Byggekontroll
• Prosjekt-, bygge- og anleggsledelse
• Undervisning og forskning
• Myndighetsarbeid

Praksisen vil vurderes skjønnsmessig i hver enkelt sak, og avhenger bl.a. av omfang og variasjon av både kandidatens praksis og anleggsporteføljen det søkes om godkjenning for. Det stilles f.eks. større krav til omfang og variasjon i praksisen ved store anleggsporteføljer enn det gjør for små eiere med få anlegg.

Damsikkerhetsforskriften krever at kandidaten skal ha gjennomgått spesifikk teoretisk opplæring. Kravet oppfylles gjennom bestått eksamen i kursene Damsikkerhet I (FornybarNorge) og Damsikkerhet II (NTNU).

For konsekvensklasse 1 er det tilstrekkelig med bestått eksamen i Damsikkerhet I.

Kandidaten skal ha fått opplæring om de konkrete anleggene vedkommende skal være VTA for. Dette er helt nødvendig for å kunne oppfylle kravene som stilles til VTA i § 2-4. Opplæring om og introduksjon til anleggene skal gis av kvalifisert person. Dette kan enten være forrige VTA eller NVE-godkjente fagansvarlige i relevante fagområder. Leder har ansvaret for å påse at VTA på denne måten får tilstrekkelig kjennskap til vassdragsanleggene, jf. § 2-3.

Damsikkerhetsforskriften åpner for at relevant etterutdanning og/eller praksis av lengre varighet enn minimumskravet kan redusere kravene til både utdanningsnivå og relevant fagkrets i utdanningen.

For godkjenning i konsekvensklasse 1 vil bestått eksamen i kurset Damsikkerhet II kompensere for manglende fagkrets i utdanningen. Dette er aktuelt dersom kandidaten oppfyller kravet til utdanningsnivå (fagskole eller bachelorgrad), men ikke til relevant fagkrets (studieretning innen bygg/anlegg).

For alle anleggstyper og konsekvensklasser vil 10 års samlet relevant praksis kompensere for ett utdanningsnivå. Det er også mulig å kombinere praksisen med relevant etterutdanning. Nødvendig varighet av tilleggspraksisen vil da være avhengig av omfang og relevans av etterutdanningen, og må vurderes individuelt i hver sak.

Med relevant etterutdanning menes eksamensgivende etterutdanning som er relevant for fagområdene til de omsøkte anleggene. Utdanningsnivået må minimum tilsvare kvalifikasjonskravene til VTA for de omsøkte anleggenes konsekvensklasse. Se «Krav om utdanning» for eksempler på relevant etterutdanning.

Vi anbefaler å be om en forhåndsvurdering av kandidatens kvalifikasjoner dersom det er aktuelt med etterutdanning for å bli VTA-godkjent. NVE vil da kunne gi konkrete anbefalinger om fagsammensetning og nødvendig omfang av etterutdanningen ut fra kandidatens utdanning og opparbeidet relevant praksis.

NVE kan redusere kravene til utdanning og praksis dersom det kun er snakk om VTA-godkjenning for ett enkeltstående vassdragsanlegg i konsekvensklasse 1, og følgende forutsetninger er oppfylt:

• Kandidaten er ansatt hos anleggseier
• Alle øvrige vassdragsanlegg tilhørende anleggseier er plassert i konsekvensklasse 0
• Anleggseier er ikke et underselskap til en eier av vassdragsanlegg i konsekvensklasse 1-4

Dersom forutsetningene over er oppfylt vil det være tilstrekkelig at VTA oppfyller følgende kvalifikasjonskrav:

• Bestått eksamen i kurset Damsikkerhet I
• Deltakelse på minimum to hovedtilsyn og én revurderingsinspeksjon ved representative vassdragsanlegg
• Fått innføring i anlegget av NVE-godkjent fagansvarlig eller tidligere VTA

VTA-godkjenningen vil i slike tilfeller gis med dispensasjon fra kravene til utdanning og praksis. Godkjenningen opphører dersom eierskapet eller ansvaret for anlegget overføres til en virksomhet med ansvar for andre vassdragsanlegg i konsekvensklasse 1-4.

Ordningen erstatter tidligere forvaltningspraksis med å gi små eiere fritak fra kravet om VTA.

Det er to ulike saksbehandlingsløp for søknader om VTA-godkjenning, avhengig av om kandidatens kvalifikasjoner er vurdert av NVE tidligere eller ikke.

Kandidatens kvalifikasjoner skal vurderes med mindre vedkommende er godkjent som VTA for tilsvarende anleggstyper/fagområder og/eller konsekvensklasser fra før. Kvalifikasjonene vurderes av et råd bestående av representanter fra NVE og VTF (vassdragsteknisk forum). Søknadene behandles normalt kvartalsvis, med fire rådsmøter per år. Rådet gir sin innstilling til NVE, som treffer vedtak om godkjenning eller avslag basert på søknaden.

Dersom kandidaten er godkjent som VTA for de omsøkte anleggstypene og konsekvensklassene fra før, vil det normalt ikke være behov for å foreta en ny vurdering av kvalifikasjonene. Søknaden kan da behandles direkte av NVE.

I tillegg til rådets kvalifikasjonsvurdering, vurderer NVE om kandidaten har kapasitet til å påta seg VTA-ansvaret for de omsøkte anleggene. I dette inngår størrelsen på den samlede anleggsporteføljen til kandidaten, samt tidligere erfaringer som NVE har gjort seg gjennom saksbehandling, innrapportering, tilsyn og revisjon. Det kan derfor skje at NVE treffer vedtak om avslag eller en begrenset godkjenning, selv om kandidaten oppfyller kvalifikasjonskravene.

Med mindre annet er spesifisert i søknaden, kommer NVE også til å godkjenne kandidaten som VTA for eventuelle separate flom- og tappeløp som betjener den omsøkte dammen. Slike anlegg settes automatisk i samme konsekvensklasse som dammen de betjener, og både interntilsyn og revurdering av anleggene skal skje sammen og samtidig med dammen (se NVEs infoskriv for 2021 for mer detaljer). Det er derfor mest hensiktsmessig at det er samme VTA for alle anleggene.

For vassdragsanlegg i konsekvensklasse 2, 3 og 4 skal det utpekes en stedfortredende VTA. Stedfortredende VTA skal overta det faglige ansvaret som VTA for de aktuelle anleggene i funksjonsperioden.

Stedfortredende VTA skal minst ha utdanning og praksis tilsvarende det som kreves av VTA for konsekvensklasse 1, og skal ha god kjennskap til de aktuelle anleggene. Men for anlegg i konsekvensklasse 3 og 4 anbefaler NVE at stedfortredende VTA også oppfyller kvalifikasjonskravene til VTA for konsekvensklasse 2. Dette gjelder spesielt dersom det er snakk om en større anleggsportefølje.

Stedfortredende VTA skal bare godkjennes av NVE dersom vedkommende skal fungere som VTA i mer enn et halvt år. NVE anbefaler å benytte søknadsskjemaet for VTA-godkjenning dersom dette blir aktuelt. Det må imidlertid fremgå av søknaden at det dreier seg om forlengelse av fungeringsperiode, og det må angis en sluttdato for perioden.

NVEs vedtak om godkjenning eller avslag av stedfortredende VTA knyttes til en tidsbestemt forlengelse av fungeringsperioden.