Publisert 25.02.2025 , sist oppdatert 26.02.2025

FOU-rapport om bruddforløp fyllingsdammer

NVE utgir nå den andre og siste rapporten i et FoU-prosjekt utført av NTNU om sikkerhet av fyllingsdammer. Rapportene vil danne grunnlaget for videreutvikling av regelverk og veiledere. 

Dambrudd ved Braskereidfoss kraftverk, 9.august 2023 (foto: Politiet/NVE)

Siden 2013 har NTNU utført omfattende forskning på fyllingsdammer. NVE har delfinansiert et todelt forskningsprosjekt som sammenstiller og verifiserer denne forskningen. Den første delrapporten ble publisert i juni 2024.  

Et hovedmål med FoU-prosjektet «Nedstrøms plastring, damtå og bruddforløp», del 2, har vært å få økt kunnskap om bruddforløp i steinfyllingsdammer med og uten plastring. Prosjektet har fokusert på dambrudd forårsaket av overtopping. 

Bruddforløp og bruddparametere er viktig for riktig klassifisering 

Alle dammer skal klassifiseres ut ifra skadepotensialet ved et brudd. Regelverket stiller ulike organisatoriske og tekniske krav for dammer med forskjellige bruddkonsekvenser. På den måten blir regelverket risikobasert, noe som bidrar til god samfunnsøkonomi og samfunnssikkerhet. For å kunne klassifisere dammer er det blant annet behov for å definere standard bruddforløp, og beregne bruddparametere.  

–Forskningsprosjektet gir oss et godt grunnlag for en mer nøyaktig klassifisering av fyllingsdammer, sier Andreu Regué Barrufet, leder av seksjon for damsikkerhet i NVE. 

Har testet nyere, empiriske formler for bruddparametere 

Klassifisering av fyllingsdammer er basert på bruk av empiriske formler for bruddparametere. I gjeldende regelverk er det henvist til Froehlich formel fra 1995. I dette prosjektet er flere nyere, empiriske formler vurdert og testet, i tillegg til en enkel erosjonsmodell.   

Rapporten bygger på laboratorieforsøk, tidligere storskala bruddforsøk, og studier av utvalgte historiske dambrudd. Rapporten viser at både eldre og nyere empiriske formler gir rimelige resultater. De empiriske formlene tar derimot ikke hensyn til erosjonssikring av stein på nedstrøms side, som er vanlig på norske steinfyllingsdammer.  

En forenklet erosjonsmodell er også testet, med gode resultater. Denne modellen krever til gjengjeld mye inngangsdata, som for eksempel materialparametere, som ikke alltid er tilgjengelig. 

–Vi kommer til å bruke disse resultatene som underlag til vår pågående revisjon av damsikkerhetsforskriften og tilhørende veiledere, sier Barrufet. 

 

Første delrapport: Stability evaluation of toe supported ripraps exposed to overtopping 

Andre delrapport: Breaching of rockfill dams exposed to overtopping