Når en konsesjon er gitt, skal konsesjonær i god tid før byggestart legge frem en detaljplan, som må være godkjent før bygging av anleggene kan starte.
Detaljplanen for miljø og landskap skal omfatte anlegget og alle hjelpeanlegg som anleggsveier, masseuttak, plassering av overskuddsmasser og utforming av andre tekniske inngrep.
Tiltakshavere for vassdragsanlegg må i tillegg sørge for at anlegget er klassifisert og nødvendige godkjenninger fra damsikkerhetseksjonen i NVE er innhentet. I tillegg må det foreligge gyldig anleggskonsesjon hvis anlegget ikke skal bygges i medhold av områdekonsesjon.
NVE forventer at detaljplaner som sendes inn til oss følger NVEs digitale veileder for vassdragstiltak. Veilederen vil gjøre det enklere for konsesjonærene å lage en god detaljplan. Malen vil også sørge for at detaljplanene inneholder all relevant informasjon, og er utformet likt. En gjennomarbeidet detaljplan, i samsvar med malen, er det beste utgangspunktet for en effektiv saksbehandling i NVE.
Hvor lang er saksbehandlingstiden?
Saksbehandlingstiden er vanligvis tre til seks måneder. En må i tillegg påregne en befaring på barmark før saken kan tas opp til behandling. Dersom søknaden sendes inn vinterstid kan den samlede tidsbruken derfor bli betraktelig lenger i påvente av akseptable befaringsforhold.
Dersom planen sendes til godkjenning vinterstid, kan den samlede tidsbruken derfor bli lengre i påvente av akseptable befaringsforhold. Det samme gjelder dersom planen er mangelfull.
Må planer sendes på høring?
Når NVE har mottatt en komplett detaljplan, sendes denne på en begrenset høring til kommunen, fylkeskommunen, statsforvalteren og eventuelle andre relevante høringsparter. Høringsperioden er på minimum 3 uker. Vi anbefaler konsesjonæren å ha dialog med høringspartene når detaljplanen utarbeides. For saker som nylig har vært på konsesjonsbehandling, kan behovet for en ny høringsrunde bortfalle.
Dersom det i høringen kommer inn vesentlige merknader til planen, vil NVE be om at konsesjonæren svarer ut merknadene, og eventuelt sender inn en oppdatert detaljplan. Dersom tiltakshaver har hatt god dialog med relevante parter ved utarbeidelse av planen, og det foreligger skriftlige uttalelser som vedlegg til planen, kan NVE i enkelte tilfeller vurdere at saken er tilstrekkelig opplyst og at høring kan unnlates.
Krav i forvaltningsloven
Kravet om at partene må varsles og få mulighet til å uttale seg før NVE eventuelt treffer vedtak om godkjenning av planen, følger av forvaltningsloven § 16. Det er derfor et minimum at de som er parter i saken blir varslet skriftlig om planen og muligheten for å uttale seg. Forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e bestemmer at "den som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder", er part.
Dersom tiltakshaver har hatt god dialog med relevante parter ved utarbeidelse av planen, og det foreligger skriftlige uttalelser som vedlegg til planen, kan NVE i enkelte tilfeller vurdere at saken er tilstrekkelig opplyst og at høring kan unnlates.
Selv med god planlegging, kan det oppstå behov for å gjøre endringer i arealbruken eller andre forhold i byggefasen for vassdragsanlegg. For eksempel kan entreprenør gjennom befaring i felt finne traseer for kjørespor som gir mindre ulemper for miljø og landskap sammenlignet med de løsningene som er beskrevet i godkjent detaljplan.
Andre eksempler kan være at det oppdages allerede opparbeidede arealer som er bedre egnet som riggområder, eller at hensynssoner bør justeres for bedre å ivareta hensynet til naturmangfold. Vi har også erfaring med at massebalansen i prosjektet ikke er som forutsatt, eller at det kan oppstå behov for terrengjusteringer som ikke er beskrevet i godkjent detaljplan.
NVE avgjør hvordan endringene skal håndteres. Eksempelvis vil vesentlige endringer i slukeevne eller at det tas i bruk arealer som ikke var del av konsesjonsbehandlingen, gjerne utløse behov for en planendringssøknad
1. Ta kontakt med oss for å avklare saksbehandling av endringer
Vi ønsker å legge til rette for at utbygginger skjer mest mulig skånsomt. Når det oppdages endringer som fører til mindre inngrep eller redusert arealbruk, ønsker NVE at konsesjonær så raskt som mulig tar kontakt med oss for å avklare nødvendig saksbehandling av de aktuelle endringene. Vi oppfordrer også konsesjonær til å ta kontakt dersom det er usikkert om ønsket gjennomføring av tiltak er innenfor rammen av anleggskonsesjon eller detaljplan. Vi er kjent med at endringer ofte krever rask saksbehandling, og vil tilstrebe å få til dette. Det er viktig at konsesjonær gir informasjon om hvor mye endringen haster.
2. Saksbehandling av endringer
Hvordan NVE skal behandle endringen, må vurderes i den enkelte sak. For mindre endringer som er avklart med berørte parter og som ikke gir nye, negative virkninger kan det være tilstrekkelig med en orientering til NVE. Større endringer som for eksempel vesentlige endringer i slukeevne eller at det tas i bruk arealer som ikke er avklart med rettighetshavere, kan derimot utløse behov for en planendringssøknad.
Inspeksjoner
Miljøtilsynet drar på inspeksjoner ved mange anlegg i byggefase. For eksempel gjennomførte miljøtilsynet inspeksjoner ved alle nye små kraftverk i byggefasen.
I tillegg er dokumentkontroller en viktig del av arbeidet. Dokumentkontroller kan dreie seg både om oppfølging av bekymringsmeldinger/henvendelser vi mottar fra andre myndigheter og privatpersoner, og det kan være innrapportering fra konsesjonær som miljøtilsynet har bedt om.
I byggefasen er det fokus på å finne gode løsninger for miljø og landskap innenfor det konsesjonen gir tillatelse til, og i henhold til den planen som er godkjent.
Når det gjelder istandsetting av berørte areal har NVE utarbeidet en Veileder for terrengbehandling ved bygging av vassdrags- og energianlegg, som vi forventer at brukes av konsesjonær/entreprenør i byggefase.
Konsesjonær sitt ansvar
Konsesjonær har ansvaret for at vassdragsanlegg, blir bygget i tråd med konsesjonen og vedtatte planer. I tillegg er det konsesjonær sitt ansvar å innhente nødvendige tillatelser fra andre myndigheter.
Tiltakshaver må etablere og anvende et internkontrollsystem for anlegget (IK-vassdrag).
Krav om internkontroll skal sikre at miljøet blir ivaretatt når energianlegg planlegges, etableres og driftes. Konsesjonæren plikter å innføre og praktisere internkontroll for alle delene av anlegget som har tillatelse etter vassdragslovgivningen.
I driftsfasen er fokus rettet mot at anlegget drives innenfor loven og de krav som er fastsatt i konsesjonen og etterfølgende planer (detaljplan).
Miljøtilsynet benytter revisjon som kontrollmetode for å se etter at konsesjonæren har etablert et internkontrollsystem som skal sikre at krav som følger av lov, forskrift, konsesjon og pålegg blir etterlevd. I tillegg utføres konkrete kontroller av vannstand i magasin og slipp av minstevannføring.
I driftsfase vil NVEs oppfølging av anleggene i hovedsak dreie seg om følgende to punkter:
- Systematiske kontroller av det samme kravet ved flere anlegg.
- Kontroller som utføres på bakgrunn av henvendelser/bekymringsmeldinger vi mottar knyttet til et konkret anlegg.
Pålagte hydrologiske undersøkelser
Med hjemmel i vassdragslovgivingen og gitte konsesjoner kan NVE pålegge konsesjonærer å utføre hydrologiske undersøkelser til nytte for NVE og samfunnet.
Hydrologiske pålegg kan blant annet omfatte undersøkelser av vannføring, vannstand i magasin, grunnvann, vanntemperatur, isforhold, sedimenttransport, snø og breer. Hydrologiske undersøkelser skal utføres og rapporteres ifølge de retningslinjer som til enhver tid er gjeldende for de ulike typer undersøkelser.
Det føres tilsyn med at påleggene er oppfylt i henhold til fastsatt kvalitet. Denne kontrollen utføres av NVE og bekostes av konsesjonær.
Se Retningslinjer for pålagte hydrologiske undersøkelser.
NVE har ulike "verktøy" vi kan ta i bruk dersom konsesjonær ikke følger de godkjente planene eller overholder krav satt i konsesjonen. Hvilken måte vi reagerer på avhenger av hvor alvorlig bruddet er. Den mest brukte reaksjonsmåten er krav om retting, det vil si å rette opp i avviket/bruddet. I tilfeller der det avdekkes brudd på annet lovverk, kontaktes rette myndighet.
Vi kan reagere på følgende måter:
- Pålegg om stans og retting
- Tvangsmulkt
- Overtredelsesgebyr
- Anmeldelse til Politiet
- Inndragning av konsesjon
