Publisert 31.10.2019 , sist oppdatert 12.07.2024

Eierskap i norsk vann- og vindkraft

Denne oversikten er basert på NVEs vannkraft- og vindkraftdatabase og Skattetatens aksjonærregister. Oversikten ble sist oppdatert juli 2024, og er basert på aksjonærregisteret for utgangen av 2023. Dette betyr at endringer i eierskap siden slutten av 2023 ikke er inkludert i statistikken.

88 % av norsk vannkraft er offentlig eid, mens tilsvarende tall for vindkraft er 23 %. Om lag to tredjedeler av vindkraften er eid av utenlandske selskaper. 

 

Eierskap i vannkraft

 Eierskap i vindkraft
  Alle kraftverk Over 10 MW Under 10 MW Alle kraftverk

Offentlig

88 % 92 %

 51 %

 23 %

  • Statlig
     41 %      44 %

     11 %

     12 %

  • Kommunalt
     42 %      42 %

     37 %

     7 %

  • Fylkeskommunalt
     4 %      5 %

     2 %

     2 %

  • Offentlige investeringsfond
     1 %      1 %

     1 %

     2 %

Utenlandsk 8 % 6 %

 29 %

67 %

Norsk privat

4 % 2 %

 20 %

10 % 

Ukjent

0 % 0 %

 0 %

0 % 

Tabell 1: Oversikt over eierskapsfordelingen i vannkraft etter midlere årsproduksjon og vindkraft etter normalårsproduksjon. Referanseperioden for tilsig for vannkraft er 1991-2020. Oversikten er basert på utbygde kraftverk per juli 2024. Eierne av selskapene er fra Skattetatens aksjonærregister for desember 2023. 

Kategorien «statlig» består hovedsakelig av Statkraft både for vann- og vindkraft. For vannkraft er største øvrige bidragsyter Nærings- og fiskeridepartementet gjennom deres eierskap i Norsk Hydro. For vindkraft er største øvrige statlige eier Finnmarkseiendommen, som eier andeler i Finnmark Kraft AS. Folketrygdfondet, som blant annet har eierandeler i Norsk Hydro, og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er de største aktørene i kategorien «offentlige investeringsfond» for vannkraft. For vindkraft er KLP størst i kategorien offentlige investeringsfond, hovedsakelig på grunn av eierpostene i Odal og Lista vindkraftverk.

Største endringer i eierskap de siste årene

Fra slutten av 2022 til slutten av 2023:

  • Utenlandsk eierskap i småkraft (< 10 MW) har økt fra 27 til 29 %
  • Norsk privat eierskap i småkraft (< 10 MW) har gått ned fra 21 til 20 %
  • Offentlig eierskap i vindkraft har økt fra 22 til 23 %

Fra slutten av 2021 til slutten av 2022:

  • Utenlandsk eierskap i småkraft (< 10 MW) har økt fra 24 til 27 %
  • Norsk privat eierskap i småkraft (< 10 MW) har gått ned fra 23 til 21 %
  • Norsk privat eierskap i vindkraft har økt fra 8 til 10 %
  • Offentlig eierskap i vindkraft har gått ned fra 24 til 22 %

Fra slutten av 2019 til slutten av 2021:

  • Utenlandsk eierskap i vindkraft har økt fra 62 til 67 %
  • Norsk privat eierskap i vindkraft har økt fra 5 til 8 %
  • Offentlig eierskap i vindkraft har gått ned fra 33 til 24 %
  • Utenlandsk eierskap i småkraft (< 10 MW) har økt fra 18 til 24 %
  • Norsk privat eierskap i småkraft (< 10 MW) har gått ned fra 29 til 23 %

Oversikt over de ti største vannkraftselskapene

Statkraft er Norges største vannkraftselskap med 45 TWh i midlere årsproduksjon. Dette utgjør 33 % av Norges årlige vannkraftproduksjon, som er på om lag 137 TWh. Nærmest Statkraft følger Hafslund og Å Energi.

Nr

Selskap

Midlere årsproduksjon (TWh)

Andel av Norges vannkraftproduksjon

1

Statkraft SF

45,3*

33,0 %

2

Hafslund AS

16,5

12,0 %

3

Å Energi AS

10,3

7,5 %

4

Norsk Hydro ASA

9,1

6,6 %

5

Eviny AS

7,5

5,4 %

6

Lyse AS

6,7

4,9 %

7

NTE AS

3,5

2,5 %

8

Sunnhordland Kraftlag AS

2,6

1,9 %

9

Akershus Energi AS

2,5

1,8 %

10

Salten Kraftsamband AS

2,2

1,6 %

 

Sum ti største selskap

106,2 av totalt 137,5

77,3 %

Tabell 2. Midlere årsproduksjon er referert til tilsigsperioden 1991-2020. Oversikten er basert på utbygde kraftverk per juli 2024. Eierne av selskapene er fra Skatteetatens aksjonærregister for desember 2023. 

* Statkraft eier 67 % av Skagerak Energi. Denne andelen er medregnet hos Statkraft i tabellen, og Skagerak Energi er derfor ikke ført opp. Statkrafts andeler i Å Energi og Eviny er medregnet i statlig eierskap i tabell 1, men ikke i Statkrafts eierskap i tabell 2.

Oversikt over de ti største vindkraftselskapene

Statkraft er også Norges største vindkraftselskap med 2,0 TWh i normalårsproduksjon. Dette utgjør 11,9 % av normalårsproduksjonen for vindkraft, som er på om lag 16,9 TWh. Nærmest Statkraft følger Hyfe Holding og Stadtwerke München.

Nr

Selskap**

Normalårsproduksjon (TWh)

Andel av Norges vindkraftproduksjon

1

Statkraft SF

2,0

11,9 %

2

Hyfe Holding GmbH

1,5

8,7 %

3

Stadtwerke München GmbH

1,4

8,4 %

4

Øyfjellet Wind Holding AS

1,3

7,8 %

5

Global Renewable Power II (Europe) Investco, L.P

1,3

7,5 %

6

EIP Wind Power Central Norway Holding S.À.R.L

1,0

6,1 %

7

Aneo Holding AS

1,0

5,6 %

8

Susi Renewables 2 Sárl

0,7

4,0 %

9

Nordic Wind B.V.

0,6

3,8 %

10

Odal Vind AS

0,5

3,1 %

 

Sum ti største selskap

11,3 av totalt 16,9

66,9 %

Tabell 3. Oversikten er basert på utbygde kraftverk per juli 2024. Eierne av selskapene er fra Skattetatens aksjonærregister for desember 2023. 

** Utenlandske selskap i tabell 3 kan ha andre bakenforliggende eiere som ikke er registrert i Skatteetatens aksjonærregister.

 

 

Kontaktperson

Forklaring

Tabell 1 viser hvor mye av norsk vann- og vindkraftproduksjon som er eid av offentlige og private norske aktører og utenlandske aktører. Disse eier kraftverk ved å eie selskaper, som igjen kan eie både kraftverk og andre selskaper i lange og komplekse eierkjeder.

Tabell 2 og 3 viser de ti selskapene som eier mest kraftproduksjon i Norge. Disse selskapene eier en del av kraftproduksjonen sin gjennom å eie andre selskaper. Ingen av de ti selskapene i tabellen er selv eid av et annet selskap med mer enn 50 %. Noen av selskapene eier imidlertid mindre aksjeposter i de andre selskapene i tabellen. Kraftproduksjonen eid av selskap med selskapsformen Delt Ansvar (DA) er fordelt til eierne av DA-selskapet selv om ingen av dem eier mer enn 50 %.