Joasetbergi

Publisert 19.08.2016 , sist oppdatert 04.07.2023

Joasetbergi er en liten del av et stort ustabilt fjellparti (Stampa) mellom Aurland og Flåm i Aurland kommune. Joasetbergi er en frittstående blokk på omtrent 280.000 m3 som beveger seg i underkant av en centimeter per år. Et fjellskred kunne rive med seg opp mot 120.000 m3 løsmasser i skredbanen, slik at skredet kan ha et volum rundt 400 000 m³ når det går ut i fjorden. En påfølgende flodbølge i Aurlandsfjorden som vil kunne ramme bebyggelse.

Joasetbergi er en del av Stampa, et av Norges største ustabile fjellpartier med et volum på over 300 millioner m³. Øvre del er avgrenset av store sprekker i fjellet. Det er ikke realistisk at hele fjellpartiet kollapser, men det er identifisert sju delscenarioer som kan utvikle skred. Herav er kun Joasetbergi (scenario 3a) klassifisert med høy risiko (NGU).

Årlig sannsynlighet for skred fra Joasetbergi er estimert til høyere enn 1/1000. I kombinasjon med de vurderte konsekvensene av et mulig fjellskred, gjør dette at Joasetbergi klassifiseres som et ustabilt fjellparti med høy risiko. NVE har derfor etablert kontinuerlig overvåking av fjellpartiet for å kunne varsle utsatt bebyggelse i god tid før et eventuelt skred utvikler seg.

Overvåkingen av Joasetbergi består av flere typer måleinstrumenter for å oppnå redundans og trygghet i den døgnkontinuerlige overvåkingen av fjellpartiet, herunder:

Bakkebasert radar (InSAR) som måler avstander (og bevegelser)
Totalstasjon som måler 3D-posisjoner til en rekke prismer på Joasetbergi
Wire ekstensometer mellom fjellsiden og den løse fjellblokken
Strekkstag i ulike sprekker i fjellpartiet
Satellittbaserte radarmålinger (InSAR) mot reflektorer plassert i fjellet. Reflektorer er satt opp både på Joasetbergi og i de større skredscenarioene for Stampa
Klimastasjon som måler viktige drivende faktorer som regn, temperatur og snøsmelting

Flodbølgene vil ramme den indre delen av Aurlandsfjorden. Simuleringene viser at bølgene vil rekke 2 til 4 høydemeter opp på land mot Flåm og inntil 2,5 meter mot Aurlandsvangen (NGI). I turistsesongen kan det oppholde seg over tusen mennesker i faresonen, men langt færre i vinterhalvåret.

Skredfaren fra Joasetbergi legger begrensinger på hvilke byggetiltak som er tillatt i utsatt område, relatert til både direktetreff av skredmasser og sekundærvirkninger som følge av flodbølge. For mer informasjon om hvordan fare for fjellskred med sekundærvirkninger håndteres i arealplaner og byggesaker, se NVEs nettsider om arealplanlegging.