Tilleggsinformasjon om konsesjonskraft 19.12.1997

Bakgrunn og historikk 
Det vises til tidligere informasjon/veiledning i publ. nr 16/92 og rundskriv av 15.11.95. På bakgrunn av spørsmål den senere tiden, synes det å være behov for informasjon om deler av konsesjonskraftordningen og praktiseringen av denne.

Innledningsvis vil vi understreke at partene har avtalefrihet, men i de saker som forelegges NVE, vil vi legge nedenstående prisnipper til grunn for våre avgjørelser.

Kommunen og fylkeskommunen er selvstendige avtaleparter i forhold til konsesjonæren.

Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å gi de opplysninger som er nødvendige i forbindelse med uttak av konsesjonskraft. Dette kan for eksempel være prognoser for forbruket til alminnelige forsyning.

Konsesjonskraftmengde

Beregningsgrunnlag
For reguleringskonsesjoner beregnes kraftøkningen på grunnlag av bestemmende års regulert vannføring (basert på et tørrår - det aller ugunstigste år dersom det kun foreligger en 10-års periode). Vannføringsøkningen er differansen mellom regulert vannføring i bestemmende år og alminnelig lavvannføring (ev tidligere regulert vannføring). Gjennomsnittlig kraftmengde for ervervskonsesjoner beregnes etter median års regulert vannføring uten fratrekk for alminnelig lavvannføring.
Fallhøyden er differansen mellom kraftverkets overvann og undervann. Der inntaket ligger i et magasin regnes fallhøyden fra HRV minus 1/3 av magasinets reguleringshøyde.

I de tilfeller der det er gitt nye konsesjoner for "gamle" reguleringer blir det fastsatt nytt beregningsgrunnlag for konsesjonsavgifter og konsesjonskraft basert på hydrologiske data og kjennskap til reguleringene på konsesjonstidspunktet. I praksis vil dette si at i den utstrekning det er mulig, skal avløpsdata for perioden 1931-90 benyttes.

Ved omregning fra nat.hk til kWh benyttes en avrundet faktor på 0,6 (82% virkningsgrad og 1 nat.hk = 0,736 kW) og 8760 timer/år. KW-tallet avrundes til hele kW før multiplisering med årets timer.

Opp-pumpet vann, og overført vann fra et nabovassdrag regnes i konsesjonssammenheng som regulering. Den energimengden som går med til å pumpe opp vann regnes som en reguleringsomkostning, og kan ikke trekkes fra ved fastsettelse av kraftmengden.

Alminnelig forsyning
Den konsesjonskraftmengde som en kommune kan ta ut er begrenset til kommunens behov for elektrisk kraft til alminnelig elforsyning innen kommunen. Ved beregning av behov til alminnelig elforsyning skal det ikke tas hensyn til egen kraftproduksjon eller eierandeler i andre enheters kraftproduksjon. Alminnelig forsyning omfatter husholdninger, jordbruk, anleggsvirksomhet, tjenesteytende næringer, transport, bergverk og industri (ikke kraftintensiv industri). Dersom kjelekraft erstatter elkraft til alminnelig forsyning bør den kunne inngå ved fastsettelsen av kommunens behov. Forbruket av elektrisk kraft i kraftstasjoner, kraftselskapenes administrasjonsbygninger mv, som er beliggende innen kommunen, bør også kunne inkluderes ved fastsettelsen av konsesjonskraftmengden til alminnelig elforsyning. Kraft som går med til opp-pumping av vann i pumpekraftverk kan etter vår oppfatning ikke regnes med i kommunens behov. Et eventuelt nettap bør kommunen kunne regne inn i behovet for alminnelig forsyning (vedr. pris for nettap, se nedenfor). Kraft til kraftintensiv industri og treforedling skal ikke regnes med ved beregning av kommunens behov.
Avgitt konsesjonskraft kan kommunene benytte etter eget skjønn. Dvs benytte kraften til egen kraftforsyning eller selge kraften for eksempel i kraftmarkedet, tilbake til konsesjonæren eller andre.

Egen kraftproduksjon
Ved fastsettelse av kommunens behov for kraft til alminnelig elforsyning skal det ikke tas hensyn til egen kraftproduksjon (se ovenfor). Alternative energikilder som bio, varmepumpe mv kan etter vår oppfatning ikke defineres inn i egen kraftproduksjon. I forbindelse med enøk-tiltak som gjennomføres i private husholdninger, kommunale bygg mv, vil behovet for elektrisk kraft til alminnelig elforsyning reduseres. I de tilfeller konsesjonskraftmengden overstiger kommunens behov, vil det frigjøres konsesjonskraft til disposisjon for fylkeskommunen.

Leveringsplikt
Konsesjonskraft er kraft med meget høy leveringssikkerhet. Konsesjonæren plikter å levere konsesjonskraft selv om kraftverket står, med mindre det kan vises til force majore. For eksempel må konsesjonæren ved stans pga vedlikehold/revisjon, produsjonsplanlegging mv levere konsesjonskraft fra et annet kraftverk eller skaffe kraft på annen måte for å levere den forpliktede konsesjonskraften.

Uttaksmodell for konsesjonskraft
Kommunen kan velge mellom to uttaksmodeller for konsesjonskraft:

1. Enten kan kommunen ta ut konsesjonskraft til dekning av det alminnelige forbruket time for time, eventuell forholdsvis mengde innenfor tildelt konsesjonskraftkvantum og med en brukstid ned til 5000 timer/år.
2. Eller kommunen kan ta ut konsesjonskraft etter "blokk-modellen" for videresalg, jf vårt rundskriv av 15.11.95. Ved bruk av blokk-modellen er det en frihetsgrad på +/- 33 1/3 % av maksimaleffekten og energimengden definert ved 5000 timers brukstid.

Disse to modellene skal etter vår mening ikke blandes sammen. Etter valg av modell, bør den valgte modell gjelde for en lenge periode.
Ad 1) Dersom kommunens brukstid er under 5000 timer/år, kan kommunen ta ut innenfor det tildelte kvantum, den konsesjonskraftmengde som de kan nyttiggjøre seg ved 5000 brukstimer/år. Kommunen må da selv skaffe seg/kjøpe den tilleggseffekt med tilhørende energi som trengs for å dekke behovet for kraft til alminnelig forsyning.

Ad 2) Frihetsgraden på 33 1/3 % er å oppfatte som effekt-/energiskranker som ikke må over-/underskrides. Dvs at uttaket ikke blir 0 - null i noen av årets timer. Det forutsettes at det skal være energibalanse pr måned basert på det månedskvantum som fremgår av fordelingen i nevnte rundskriv. Dersom det unntaksvis i forbindelse med enkelte uttak skulle oppstå et "over-/under-forbruk", forutsettes det at partene i de tilfeller der dette ansees som nødvendig, avtaler avregnings-/oppgjørsform for en eventuell differanse.

Det er ikke tatt hensyn til skuddår i vår modell. Det skal leveres konsesjonskraft i skuddårsdøgnet. På grunn av avrundinger stemmer dessverre ikke summen (skal være = 100%) i siste linje i tabellen under figuren med månedsblokker. Det forutsettes at vanlige avrundingsregler skal benyttes, dog slik at summen blir 100% over året.

Vedtak om avståelse og fordeling av konsesjonskraft
Vedtak som er eldre enn 20 år kan tas opp til ny prøvelse. Det kan være aktuelt å ta opp vedtak fordi fordelingskriterier eller andre forhold er endret.
For noen år siden foretok vi nye beregninger og utarbeidet forslag til fordeling av konsesjonskraft før og etter 10.04.59 for enkelte kraftverk og/eller fylkesfordelinger. På grunn av at de tidligere vedtakene ikke kan omfordeles før etter 20 år fra vedtaksdato, har vi dessverre måttet stille disse sakene i bero og har følgelig ikke fattet vedtak.

For konsesjoner som løper ut gis det som regel midlertidig forlengelse av gjeldende konsesjon inntil spørsmålet om ny konsesjon er avgjort. Det "gamle" konsesjonskraftvilkåret gjelder inntil det eventuelt blir gitt en ny konsesjon. Dvs at kraftmengde skal avgis etter gamle vedtak og prisbestemmelsen følger det gamle vilkåret, med mindre partene blir enige om at konsesjonskraften skal følge de bestemmelser som ville ha fulgt av en ny konsesjon.

Beregning og fordeling av konsesjonskraft for nye konsesjoner vil bli foretatt etter hvert som nødvendige opplysninger foreligger, og vi har kapasitet til å gjennomføre disse oppgavene.

Konsesjonskraftpris
Pris på konsesjonskraft når reguleringskonsesjonen er gitt før 10.04.59 og ervervskonsesjonen er gitt etter 10.04.59 beregnes etter disse regler.

Det avgjørende for prisspørsmålet er grunnlaget/hjemmelen for avståelse av konsesjonskraft. Når ervervskonsesjonen er gitt etter 1959 må prisbestemmelsene som gjelder for kraft i henhold til vilkår i konsesjonen gitt etter1959 legges til grunn uavhengig av når reguleringskonsesjonen er gitt.

Ved fordeling av konsesjonskraft mellom kommuner som er berørt av utbyggingen benyttes forskjellig fordelingsnøkkel for "ervervstillegget", og den resterende kraftmengden (reguleringsdelen). Dette påvirker ikke hvilken pris som skal benyttes.

Pris på konsesjonskraft ved konsesjoner gitt før 10.04.59

Kapitalgrunnlag
Historiske kostnader for anleggskapital skal benyttes ved prisberegningen. En eventuell kjøpesum ved salg/overdragelse av kraftverk kan ikke legges til grunn ved beregning av konsesjonskraftprisen.

Skatter
Alle faktiske skattekostnader relatert til det enkelte kraftverk skal medregnes i produksjonskostnadene.

Produksjonsavgift
Fra og med 01.01.98 går produksjonsavgiften ut og skal følgelig ikke være med i beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen.

Delingsfaktor
Etter 01.01.96 skal middelproduksjon i det aktuelle kraftverket benyttes som delingsfaktor. Vi har anbefalt at NVEs data fra tilsigsperioden 1931-90 benyttes i delingsfaktoren. Dessverre er data for perioden 1931-90 ikke ferdig konvertert i NVE slik at tilgjengelige data fra NVE kun gjelder for perioden 1931-60. Vi anbefaler at disse dataene benyttes inntil videre og at man eventuelt justerer etter at "nye" data foreligger, forhåpentligvis i løpet av 1998. Middelproduksjon for kraftverk fåes ved henvendelse til oss.

Pris på konsesjonskraft ved konsesjoner gitt etter 10.04.59
OED fastsetter prisen på konsesjonskraft som skal gjelde for perioden 01.01.-31.12. hvert år. Prisen beregnes etter en modell basert på data fra Statistisk Senteralbyrå (SSB), NVEs data og innhentede data for et utvalg av kraftverk.
Referansepunktet for konsesjonskraftprisen er kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger. Dette gjelder for pris både før og etter 10.04.59.

Ad retningslinjer for overføringstariffer
For tiden er det flere klagesaker vedrørende tariffering av konsesjonskraft til behandling i NVE og OED. Det tas forbehold om eventuelle endringer etter at klagesakene er avgjort. Nedenfor vises det til generelle retningslinjer for overføringstariffer og vår anvendelse av disse i konsesjonskraftsammenheng.
Tariffer for overføring av konsesjonskraft, som annen kraft, reguleres av energilovens system, ikke industrikonsesjonsloven (ikl) eller vassdragsreguleringsloven (vrl).

Konsesjonskraft skal følgelig tarifferes i samsvar med NVEs retningslinjer for overføringstariffer.

Konsesjonskraft overtas av den konsesjonskraftberettigede kommunen før innmating på nettet, og innmatingstariff skal betales av konsesjonskraftmottakeren.

Overføringstariffene skal refereres tilknytningspunktene, og i konsesjonskraftsammenheng er tilknytningspunktet for innmating av kraft, det samme som kraftverkets apparatanlegg for utgående ledninger.

Dette gjelder uavhengig av avstanden mellom punkter for innmating og punkter for uttak. Så lenge det er mulig å overføre kraft fra overliggende nett til et lokalt underliggende nett, skal det lokale nettet oppfattes som tilknyttet overliggende nett i punktet.

Netteier kan beregne seg inntekt i henhold til NVEs retningslinjer for overføringstariffer.

Inntektsrammen som everket får skal dekke nettap og fastsettes på grunnlag av den gjennomsnittlige spotkraftprisen over året.