Dersom en eier ikke ønsker å drifte eller vedlikeholde et vannkraftanlegg, skal det fjernes. En konsesjonsbehandling skal sikre at hensynet til allmenne interesser ivaretas ved nedlegging. Det er også noen nedlegginger som ikke trenger konsesjon.
Når må man ha konsesjon for å legge ned et vannkraftanlegg?
Reguleringer og overføringer med tillatelse etter vassdragsreguleringsloven kan ikke legges ned uten tillatelse fra enten Kongen eller Stortinget. Energidepartementet kan også pålegge at anlegget legges ned dersom konsesjonstiden har utløpt. Vannkraftanlegg med konsesjon etter vannressursloven, eller uten konsesjon, kan i noen tilfeller legges ned uten konsesjon. Dette er tilfeller der hele vassdragsanlegget skal fjernes, vassdraget skal tilbakeføres så langt som mulig til slik det var før anlegget ble bygd, og nedleggingen ikke kan føre til påtakelig skade for allmenne interesser. NVE anbefaler at eier ber om en vurdering av konsesjonsplikt i disse tilfellene. Les mer om konsesjonspliktvurdering.
Dersom deler av vannkraftanlegget skal fjernes for å oppruste eller utvide anlegget, kan nedleggingen behandles sammen med en søknad om opprustning og utvidelse. Les mer om opprustnings- og utvidelsesprosjekter.
Mal for søknad
NVE har utarbeidet en mal for søknad om konsesjon til nedlegging av vannkraftanlegg. Denne må tilpasses til det enkelte vannkraftanlegget.
Dersom du er usikker på om nedleggingen trenger konsesjon, kan du be NVE vurdere konsesjonsplikt.
Nedlegging av vannkraftanlegg
Retten til å kunne legge ned et vannkraftanlegg er hjemlet i vannressursloven § 41. Nedleggingen er konsesjonspliktig dersom hele anlegget ikke fjernes. I noen tilfeller kan det være aktuelt å beholde deler av anlegget, for eksempel dersom anlegget har verdi som kulturminne. NVE kan gi konsesjon til å legge ned på andre måter, hvis det ikke vil medføre økt fare eller skade. Nedleggingen er også konsesjonspliktig dersom den kan føre til påtakelig skade eller ulempe for allmenne interesser.
Hensynet til allmenne interesser
NVE erfarer at vannkraftanlegg som skal nedlegges ofte har mistet sin opprinnelige funksjon. De har likevel ofte vært en del av området i lang tid, og kan ha fått stor verdi for allmenne interesser. Anlegget kan være et kulturminne, eller ligge i et område brukt til rekreasjon/friluftsliv. Et sentralt tema i en konsesjonsbehandling vil derfor være om det bør stilles avbøtende tiltak for å redusere skader og ulemper for allmenne interesser.
Konsesjonsbehandling
NVEs behandling av en søknad om nedlegging er relativt lik som vår behandling av søknader om ny vannkraft. Eier må sende inn en søknad som beskriver tiltaket. Det er ikke krav til omfattende utredninger, men tiltakets eventuelle konsekvenser må være tilstrekkelig belyst. NVE vil sende søknaden på høring, og eventuelt invitere til befaring av området. Vi vil så vurdere om det er grunnlag for å nekte nedlegging, eller om det er behov for å stille avbøtende vilkår ved en tillatelse. Parter i saken eller andre med rettslig klageinteresse kan klage på vedtaket vårt.
Nedlegging av større reguleringer og overføringer
Retten til å kunne legge ned reguleringer og overføringer som har konsesjon etter vassdragsreguleringsloven, er gitt i lovens § 10. Disse anleggene vil alltid være konsesjonspliktige. Dersom konsesjonen har en utløpsfrist, vil ofte departementet gi pålegg om at eieren må fjerne anlegget. Ved utløpet av konsesjonstiden kan staten overta et regulerings- eller overføringsanlegg. Eieren kan også selv søke om konsesjon til nedlegging. Det er Kongen i statsråd som gir konsesjon til nedlegginger av reguleringer og overføringer med konsesjon etter vassdragsreguleringsloven. Dersom Stortinget ga den opprinnelige konsesjonen, må Stortinget også samtykke til nedleggelsen.
For slike nedlegginger skal eier sende søknad til NVE. Vi vil deretter gi en anbefaling til Energidepartementet, som så fremmer saken for Kongen i statsråd. I likhet med konsesjonsbehandling av søknader etter vannressursloven, vil vi for søknader etter vassdragsreguleringsloven vurdere hvordan en nedlegging kan gjennomføres med minst mulig skade og ulempe for allmenne interesser.