Publisert 12.07.2024 , sist oppdatert 20.11.2024

Vilkårsrevisjoner

Her finner du informasjon om hva en vilkårsrevisjon er, hvem som kan kreve vilkårsrevisjoner og hvilke konsesjoner som kan revideres.

Les mer om

Hva er en vilkårsrevisjon?

Når det blir gitt en tillatelse til å bygge og drifte et kraftverk eller en regulering setter vi også vilkår som begrenser hvordan vannkraftanlegget skal driftes og som forplikter regulant til å ta hensyn til allmenne interesser. Dette kalles standardvilkår, og de gir NVE og miljømyndighetene hjemmel til å kunne pålegge ulike miljøtiltak. Når konsesjonsvilkår blir revidert i dag, vil de alltid få disse standardvilkårene.

En vilkårsrevisjon gir mulighet til å rette opp skader og ulemper for allmenne interesser som har oppstått som følge av reguleringer. Endrede samfunnsforhold, økt kunnskap og endrede holdninger til natur og miljø har ført at det stadig legges større vekt på miljøhensyn. De som er berørt av eldre vannkraftreguleringer har også samlet seg erfaringer om mulige miljøskader som følge av reguleringene.

Vilkårsrevisjoner innebærer å gjøre en samfunnsmessig avveining av gevinstene ved å gjennomføre miljøforbedringer i vassdragene, mot de samfunnsmessige kostnadene knyttet til redusert fornybar og regulerbar kraftproduksjon, forsyningssikkerhet og reguleringens flomdemping. Det er bare konsesjonsvilkårene som kan tas opp til revisjon, ikke selve konsesjonen. Dette innebærer at det blant annet ikke er mulig å endre på høyeste og lavere regulerte vannstand i magasiner, eller å legge ned vannkraftanlegget. NVE skriver innstilling til Energidepartementet (ED) om eventuelle endringer av vilkår og forslag til nye vilkår. ED vil fremme et forslag til Kongen i statsråd, som vedtar revisjon av konsesjonen ved kongelig resolusjon. Konsesjonsvilkårene til vannkraftreguleringer kan normalt revideres 30 år etter konsesjonen er gitt. Dette følger av vassdragsreguleringsloven § 8.

NVE vil alltid foreslå at vilkårene moderniseres i tråd med dagens standardvilkår. Standardvilkårene gir mulighet til å pålegge regulanten miljøforbedrende tiltak uten konsekvenser for kraftproduksjonen. Gjennom en vilkårsrevisjon vurderer vi om miljøhensynet veier så tungt at det også bør innføres tiltak som reduserer kraftproduksjonen. Da kan vi anbefale endringer i manøvreringsreglementet, som for eksempel minstevannføringer og andre type vannslipp, eller restriksjoner på hvordan et kraftverk skal kjøres.

Last ned:

NVE_Ikon_RGB_UtenTekst_KonsesjonMal for revisjonsdokument per 09.01.2024

NVE_Ikon_RGB_UtenTekst_KonsesjonEDs retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer

NVE_Ikon_RGB_UtenTekst_KonsesjonNVE og Miljødirektoratets fellesrapport om nasjonal prioritering av konsesjoner til revisjon (NVE-rapport 49/2013)

Hvilke konsesjoner kan revideres?

Revisjonsadgangen omfatter hovedsakelig konsesjoner gitt med hjemmel i vassdragsreguleringsloven. I samme vassdrag er det ofte gitt flere konsesjoner over tid med forskjellig revisjonstidspunkt. Det kan være hensiktsmessig å forskyve noen revisjoner i tid for å få til en samordnet revisjon for hele vassdraget.

For å rette opp miljøskader som følge av vannkraftanlegg med konsesjon gitt med hjemmel i vannressursloven, er det i særlige tilfeller mulig å omgjøre konsesjonen. Vi kan også kalle inn vannkraftanlegg uten konsesjon til konsesjonsbehandling. Denne muligheten er også begrenset til særlige tilfeller.

Hvem kan kreve revisjon?

NVE velger som hovedregel å åpne revisjon eller ikke basert på at representanter for allmenne interesser har framsatt et krav om revisjon. Det er ofte lokale myndigheter og interesseorganisasjoner i nærområdet som har best kjennskap til hvilke effekter en regulering har hatt for ulike allmenne interesser, som fisk, annet naturmangfold, landskap og friluftsliv. Et krav om revisjon av vilkår bør derfor normalt koordineres og fremmes fra de berørte kommunene, vannregionutvalget for det aktuelle området eller fra representanter for allmenne interesser som frilufts- og naturvernorganisasjoner. Dersom reindriftsaktører har opplevd ulemper eller skader av reguleringen, kan det være aktuelt å sende inn krav om revisjon. Privatpersoner kan også fremme krav om revisjon, dersom de kan begrunne kravet i nasjonale eller regionale viktige allmenne interesser.

I kravbrevet er det viktig å få fram hvilke skader og ulemper reguleringen har ført til, slik at myndighetene kan vurdere om en vilkårsrevisjon er riktig virkemiddel for å forbedre miljøforholdene. Det holder med en enkel beskrivelse av skader og ulemper, og en kort begrunnelse for hvorfor du tror det er reguleringen som har ført til disse skadene. Dersom du har forslag til hvilke typer endringer eller tiltak det eventuelt kan være behov for, kan du gjerne inkludere dette. Dersom dere stiller krav, ønsker vi at dere prioriterer kravene slik at det kommer tydelig fram hvilke skader og ulemper dere mener det er viktigst å avbøte. Ved bruk av lokale stedsnavn (som ikke vises på offentlige karttjenester), er det viktig at du beskriver tydelig hvor dette er.

Vi har beskrevet våre standardvilkår og vanlige krav knyttet til manøvreringsreglementet. Det kan være lurt å lese disse sidene før du sender inn kravbrevet.

Når NVE motter et brev med krav om revisjon vil vi sende kravet over til konsesjonær for kommentar. På grunnlag av kravene og konsesjonærens kommentarer vil vi beslutte om det skal åpnes for revisjon av vilkårene.

Kravene må ligge innenfor NVEs revisjonsadgang. Det er bare konsesjonsvilkårene som kan revideres, ikke selve konsesjonen. Bestemmelser om høyeste regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV) er en del av konsesjonen, og omfattes ikke av revisjonen. Konsesjonens varighet og tillatelser til eventuelle overføringer kan heller ikke endres på. Myndighetene kan heller ikke pålegge restriksjoner som i praksis umuliggjør utnyttelse av hele reguleringen, eller pålegge at anlegget legges ned.

Privatrettslige forhold omfattes ikke av en vilkårsrevisjon. Økonomiske vilkår, som for eksempel krav om næringsfond, miljøfond, endring av konsesjonskraft og konsesjonsavgift eller andre økonomiske kompensasjoner vil normalt heller ikke omfattes. NVE vil vurdere om kravene gir grunnlag for å vurdere åpning av en vilkårsrevisjon.

Det forutsettes at det ikke er behov for omfattende juridisk bistand i disse sakene, da revisjon ikke omfatter problemstillinger av privatrettslig karakter. Høringsuttalelsene bør bygge på lokalkompetanse og egen erfaring.

Utgiftsdekning i revisjonssaker er regulert i § 13 i vassdragsreguleringsloven. Det følger av bestemmelsen at søkeren (konsesjonæren) «i rimelig utstrekning» skal erstatte utgifter som grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte har hatt til «nødvendig juridisk og annen sakkyndig hjelp». I revisjonssaker er det kun utgifter som er påløpt etter tidspunktet revisjonssaken ble vedtatt åpnet, som kan kreves dekket.

Kommunen eller andre berørte parter bør først forsøke å komme til enighet med regulant om dekning av utgifter til nødvendig bistand i revisjonssaken. Dersom partene ikke blir enige, må kommunen sende krav om utgiftsdekning til NVE for avgjørelse. Kravet bør innholdet en redegjørelse for hvorfor utgiftene har vært nødvendig, og hvorfor det er rimelig at regulant dekker disse utgiftene. Det må framgå hva slags bistand utgiftene knytter seg til, og dette bør dokumenteres med spesifisert faktura.