Hvor kan jeg få en oversikt over registrerte skredhendelser?
Den nasjonale skredhendelsesdatabasen (NSDB) driftes av NVE og inneholder over 90.000 skredhendelser. Målet for NSDB er å samle skredregistreringer fra forskjellige kilder i én nasjonal database. Statens vegvesen står for størstedelen av skredregistreringene i databasen, men det er også mange skred registrert av Bane NOR, NGI, NGU, NVE og andre personer. De siste årene har antall registreringer økt betraktelig, men databasen inneholder også mange større historiske skredhendelser. Alle skredhendelser registrert via Varsom Regobs eller Skredregistrering.no ender opp i NSDB.
Data fra NSDB er synlig via kartportalene Skredregistering.no, NVE Temakart og NVE Atlas. Skredregistrering.no er portalen som viser mest informasjon om hver enkelt skredhendelse, samt gir deg en enkel mulighet til å filtrere på utvalgte kategorier. Det anses dermed som hovedportal for informasjon om skredhendelser i NSDB.
Varsom Regobs har fokus på sanntidsdata, og viser hendelsen med en gang registreringer er utført i Regobs. Det kan ta et døgn før registreringer fra Varsom Regobs er synlig i de andre kartportalene. Men merk at Varsom Regobs kun viser registreringer gjort via Varsom Regobs, og den inneholder kun registreringer tilbake til 2008. Anbefalt bruk: rask tilgang til dagsaktuelle hendelser.
Innholdet i NSDB er også tilgjengelig for nedlasting og som WMS-, REST- og WFS-tjeneste via Kartkatalogen.
Utføres det kvalitetskontroll av registrerte skredhendelser?
Ja, det utføres kvalitetskontroll av utvalgte skredhendelsene i den nasjonale skredhendelsesdatabasen (NSDB), men i svært liten grad av hendelsene som vises i Varsom Regobs. Per i dag gjennomføres denne kontrollen av NVE i Skredregistrering.no, og du kan både se og filtrere på de ulike kvalitetsnivåene på Skredregistrering.no. De utvalgte skredhendelsene blir gjennomgått, eventuelt utbedret og kvalitetsnivå blir tildelt. Vi tildeler kvalitetsnivå i fire nivåer; A, B, C og D, ved å følge kriterier basert på tilgjengelig dokumentasjon for plassering, tidspunkt og skredtype.
Kvalitet A (se eksempel) må ha:
- Eksakt plassering, eksakt tidspunkt (dato og klokkeslett) og riktig skredtype.
Kvalitet B (se eksempel) kan ha en av:
- Eksakt plassering, eksakt tidspunkt (dato og klokkeslett) og usikker skredtype.
- Eksakt plassering, usikkert tidspunkt (dato og klokkeslett) og riktig skredtype.
Kvalitet C (se eksempel) kan ha en av:
- Eksakt plassering, usikkert tidspunkt (dato og klokkeslett) og usikker skredtype.
- Usikker plassering, eksakt tidspunkt (dato og klokkeslett) og riktig skredtype.
Kvalitet D (se eksempel) har:
- Usikker plassering, usikkert tidspunkt (dato og klokkeslett) og usikker skredtype.
For mer detaljert informasjon om de ulike kvalitetsnivåene se tabell.
Les mer om hvorfor og hvordan vi gjennomfører kvalitetskontroll i NVE rapport 31/2020 (Devoli m. fl., 2020), eller gå rett til et eksempel i kapittel 5.1 Slik utføres en kontroll