English
Publisert 28.03.2023 , sist oppdatert 12.02.2025

Søke om bistand til planlegging og gjennomføring av tiltak

Støtte til sikringstiltak og miljøtiltak kan gis i form av  bistand der NVE tar på seg oppgavene med utredning, planlegging, prosjektering og gjennomføring, på vegne av kommunen. NVE kan også gi bistand til vedlikeholdsarbeid med eksisterende sikringstiltak. 

Hvem kan søke om bistand?

Kommunene kan søke om bistand til sikring og miljøtiltak. Dersom grunneiere eller andre ønsker bistand må søknad sendes via kommunen, og kommunen må uttale seg til søknaden før den oversendes NVE. 

Distriktsandel

NVE kan dekke inntil 90 % av kostnadene ved et tiltak. Kommunen er ansvarlig for å dekke de resterende 10 %, distriktsandelen. Høyere distriktsandel gis typisk ved flom- og skredsikring av tettsteder der det også legges til rette for ny utbygging, utover å sikre eksisterende bebyggelse, eller sikringstiltaket involverer omfattende kommunal infrastuktur.   Dersom kommunen ønsker at grunneierne eller andre skal dekke distriktsandelen helt eller delvis, er det kommunen som må ordne dette i form av frivillige avtaler eller pålegg. Naturskadeloven § 24 gir kommunene hjemmel til å kreve utgifter til sikringstiltak refundert av de som eier eller fester eiendom innenfor det området sikringstiltaket beskytter.

Hva inngår i bistand?

Når NVE tar på seg ansvaret for planlegging og gjennomføring av tiltak står NVE for nødvendige utredninger, planlegging, høring og annen saksbehandling frem mot plan som er klar for gjennomføring. Før bygging kan starte, må kommunen garantere for distriktsandelen og påta seg rollen som formell tiltakshaver ved et standard kommunevedtak. Tiltaket må ha dekning innenfor tildelte midler på statsbudsjettet. I byggefasen vil NVE stå for gjennomføring ved bruk av egen anleggsenhet eller ekstern entreprenør. NVE vil også stå for nødvendig byggeledelse og kontraktsoppfølging. Vanligvis vil det ta noe tid fra planen er godkjent til bygging kan starte. Tidspunkt for gjennomføring vil være avhengig av årlige bevilginger til sikringstiltak over statsbudsjettet. Distriktsandelen blir krevd innbetalt underveis, etter medgåtte utgifter. Det blir normalt ikke gitt støtte til å gjennomføre sikrings- eller miljøtiltak som koster mindre enn 10 millioner kroner. Tidligere var nedre kostnadsgrense 500 000kr.

Om søknaden

Søknaden må spesifisere hva det søkes om bistand til: planlegging og gjennomføring av sikringstiltak, vedlikehold eller ombygging av eksisterende sikringstiltak, eller om det gjelder utredning av fare i forbindelse med planlegging av et sikringstiltak. 

For at NVE skal kunne behandle søknaden din uten forsinkelser, må søknaden være så komplett som mulig ved innsendelse.

Det foreligger ikke et eget søknadsskjema for ordningen. Søknader sendes NVEs regionkontor.

Søknadsfrist - bistand

Det er løpende behandling på bistandssøknader. 

Ansvar for tilsyn med og vedlikehold av sikringstiltak

Kommunen har ansvaret for at det blir ført tilsyn med ferdige sikringstiltak, som NVE har gitt bistand til. 

Eier av et sikringstiltak har ansvar for vedlikehold av tiltaket. NVE kan gi støtte til vedlikeholdsarbeider etter de samme reglene som for støtte til nye tiltak.

Se forskrift om kommunalt tilsyn med anlegg for sikring mot flom, erosjon og skred og anlegg for å bedre vassdragsmiljøet. 

  • Type fare som sikringen vil beskytte mot (snøskred, steinskred/steinsprang, jordskred, flomskred, flom, erosjon eller annet).
  • Området skal vises på kart i målestokk 1:50 000 og avgrenset på kart i målestokk 1:5 000. Det er også ønskelig med bilder fra området.
  • For sikringstiltak mot skred: Rapport som beskriver skredfaren (med anslått årlig sannsynlighet for skredskader), med kart som viser det skredfarlige området, herunder løsneområde og utløpsområde.
  • For sikring mot flom og erosjon: Beskrivelse av flomfaren (oppgitt i gjentaksintervall) og/eller erosjonsfaren, herunder typer masser, anslått erosjonshastighet og spesielle forhold, f.eks. fare for at elva/bekken tar seg nytt løp.
  • Terrenginngrep som kan ha medvirket til flom-, erosjon eller skredfaren.
  • Antall berørte boliger, andre bygninger og anlegg som er utsatt for fare.
  • Type tiltak som er aktuelt, skisser og kart som viser aktuell plassering.
  • Antatte kostnader ved planlegging og gjennomføring av tiltaket.
  • Planstatus for området, herunder opplysninger om ev. planlagt ny bebyggelse.
  • Opplysninger om hvordan naturmangfoldet og kulturmiljøet ev. vil bli berørt ved et eventuelt tiltak.
  • Saksbehandling som har vært gjennomført.
  • Tiltaket skal vurderes og prioriteres av kommunen med tanke på kommunens ROS-analyse og kommunens totale behov for sikring mot flom og skred.
  • Faregrad etter sikring for området.

Innhold i søknad om utredning av fare:

  • Opplysninger som gir grunn til å anta at det er stor flom- eller skredfare i området, f.eks. tidligere hendelser, gjennomført kartlegging og andre undersøkelser som har avdekket flom- eller skredfare, observasjoner av sprekker som utvikler seg, steinblokker som er i ferd med å gli ut, pågående erosjon i vassdrag eller lignende.
  • Området skal vises på kart i målestokk 1:50 000 og avgrenset på kart i målestokk 1:5 000. Det er også ønskelig med bilder fra området.
  • Antall boliger og andre bygninger og anlegg som antas å være utsatt for fare og som tiltaket vil sikre.
  • Terrenginngrep som kan ha medvirket til faren.
  • Tidligere utredninger om fare dersom slike finnes.
  • Ev. planlagt ny bebyggelse i det aktuelle området.