Åknes

Publisert 03.12.2016 , sist oppdatert 15.05.2024

Det ustabile fjellpartiet Åknes ligger på vestsida av Sunnylvsfjorden i Stranda kommune, Møre og Romsdal. Et skred fra et aktivt, mindre område er vurdert som mest sannsynlig og vil ha et volum på 18 mill. m³ og bevegelser opp mot 8 cm per år. Et skred fra hele det ustabile fjellpartiet er vurdert til å ha et volum på om lag 54 mill. m³. Et skred kan medføre flodbølger som rammer inntil 10 kommuner i Storfjordregionen.

Åknes kan deles i fire partier:

Et område øverst med stor grad av innsynkning og bevegelse på 6-8 cm/år (Scenario A).
Midtre østlige del som beveger seg om lag 2 cm/år (Scenario B).
Flankeområdet i øvre vestlige del, som beveger seg 5-6 cm/år (Scenario C).
Nedre del, der det ikke er målt bevegelse, men terrengformer og borekjernene viser tidligere bevegelser.

Et skred i tråd med scenario C er vurdert til å ha en årlig sannsynlighet større enn 1/100. Hellesylt og Geiranger er de mest utsatte bygdene der bølgehøyden som følge av et skred fra scenario C kan nå en høyde på 35 og 30 meter. Hvis hele partier raser ut (scenario A) kan flodbølgen nå henholdsvis 85 og 70 meter høyde ved Hellesylt og Geiranger. IKombinasjonen av høy årlig sannsynlighet og store mulige konsekvenser gjør at Åknes klassifiseres som et ustabilt fjellparti med høy risiko. NVE har derfor iverksatt kontinuerlig overvåking av fjellpartiet for å kunne varsle utsatt bebyggelse i god tid før et eventuelt skred utvikler seg.

Sprekkeåpning og bevegelse på Åknes ble oppdaget i 1983 av en tidligere beboer. På 1980-tallet ble sprekkeutvidelsen målt med målebånd, mens det siden 1993 (med noen avbrudd) er gjort kontinuerlig elektronisk måling av sprekkeutvidelsen med strekkstag. I dag består overvåkingen av laser-avstandsmålere, tiltmetere, et GPS-nettverk, automatisk totalstasjon som måler mot prismer i fjellet, borehullsinstrument, seismiske instrument (geofoner og et seismometer), satelittbaserte radarmålinger, kamera og meteorologisk stasjon.

Utførte boringer viser bevegelse ned til minst 62 m under overflaten. Noen steder sees en sammenheng mellom grunnvannsnivået og glideplanet i fjellet.

Skredfaren fra Åknes legger begrensinger på hvilke byggetiltak som er tillatt i utsatt område, relatert til både direktetreff av skredmasser og sekundærvirkninger som følge av flodbølge. For mer informasjon om hvordan fare for fjellskred med sekundærvirkninger håndteres i arealplaner og byggesaker, se NVEs nettsider om arealplanlegging.