Aktsomhetskart for kvikkleireskredfare kan brukes for å følge steg 2 og 3 i «Prosedyre for utredning av områdeskredfare» i NVE veileder 1/2019 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» kapittel 3.2. Dersom tiltaket ligger innenfor et aktsomhetsområde for kvikkleireskred, må tiltakshaveren fortsette med prosedyren fra steg 4. Dette vil i fleste tilfeller innebære å innhente geoteknisk kompetanse for å dokumentere tilstrekkelig sikkerhet mot kvikkleireskred, både for løsne- og utløpsområde.
Tidligere var det kartet «Aktsomhet marin leire» som ble benyttet for å sjekke steg 2 i prosedyren (Avgrens områder med mulig marin leire). Det forelå ikke et eget kart for steg 3 i prosedyren (Avgrens områder med terreng som kan være utsatt for områdeskred).
Områdeskred er en samlebetegnelse for større skred i kvikkleire og andre jordarter med sprøbrudd-egenskaper. For enkelhets skyld benyttes oftest kun begrepet kvikkleireskred.
Det nye aktsomhetskartet bruker «Aktsomhet marin leire» som utgangspunkt og tar i tillegg hensyn til terrengkriteriene som er gitt i NVE veileder 1/2019. Flate områder langt unna skråninger, er dermed fjernet fra aktsomhetskartet. Dersom planlagte tiltak ligger innenfor aktsomhetsområde for kvikkleireskred, må man gå videre i prosedyren i NVE veileder 1/2019.
Metodikken aktsomhetskartet bygger på identifiserer mulige løsneområder for kvikkleireskred. NVE har vurdert at aktsomhetskartet også markerer i tilstrekkelig grad hvor det kan være fare for fra utløp fra et kvikkleireskred. Det er dermed ikke nødvendig å vurdere fare for utløp utenfor aktsomhetskartet. Bakgrunnen for detter er utdypet under. Unntaket er der det ligger utløp fra registrerte faresoner utenom aktsomhetsområdet, dette må i så fall følge prosedyren i NVE veileder 1/2019 videre fra steg 4. Dette skal undersøkes i steg 1 i prosedyren. Se gjerne punkt 10 på Spørsmål og svar om kvikkleireveilederen om hvordan utløpsområder skal vurderes.
For tiltak etter TEK17 §7-3 første ledd må det gjøres en egen særskilt vurdering av kvikkleireskredfare.
I aktsomhetskartet er områder med terreng som kan være utsatt for kvikkleireskred avgrenset til:
- Områder med mulig sammenhengende marin leire: NGUs kart «Mulighet for marin leire» viser sannsynlighet for marin leire i områder hvor det er gjort en detlajert løsmassekartlegging. Aktsomhetskartet markerer kun de områdene med middels, stor eller svært stor sannsynlighet for sammenhengende forekomster av marin leire, mens områder med usammenhengende/tynt dekke og liten mulighet for marin leire er tatt ut. I områder hvor det ikke er gjort detaljert løsmassekartlegging er alt under marin grense antatt som mulig sammenhengende marin leire. Dette tilsvarer det tidligere kartlaget «Aktsomhet marin leire».
- Terrengkriteriene: I områdene med mulig sammenhendende marin leire er avgrenset ytterligere til ravinert terreng med total skråningshøyde > 5 m, eller jevnt hellende terreng brattere enn 1:15 og høydeforskjellen > 5m. Aktsomhetsområdene (løsneområde) er alt som ligger innenfor 15 ganger høydeforskjellen tatt fra skråningsfoten.
Metodikken kartet følger er utarbeidet sammen med geoteknikere og den fanger opp alle aktuelle raviner og forsenkinger mv. hvor skred kan initieres, og tar hensyn til dybde under vann. Dette er på et detaljnivå som tilsvarer steg 5 i prosedyren i NVE veileder 1/2019, i stedet for kriteriene i steg 3 som benyttes uten geoteknisk kompetanse (20 ganger høydeforskjellen).
Figur 1 Beregning av aktsomhetsområde for kvikkleireskred
Høydeforskjellen er beregnet ut fra modellerte kildepunkter langs skråningsfot. Kildepunktene ligger i det laveste punktet av en skråning der et skred kan initieres og forplante seg bakover. Riktig plasseringen av kildepunkt er funnet ved å beregne dreneringslinjer og vanndyp i elver og bekker. I større vassdrag, langs kystlinje og innsjøer hvor det er målt dybde, så er dyp på kildepunktene tatt direkte fra dette. Der det ikke fins innmålt dybde, er vanndypet beregnet ved hjelp av korrelasjonen fra Whitbread et al (2015) for vanndyp og nedbørsfeltareal. NVE jobber med å tilpasse denne korrelasjonen slik at det passer bedre for norske forhold. I tillegg ble kildepunkter satt opp langs kanten av store elver (-1,5 m dyp), innsjøer (-4,5 m dyp) og langs hele kystlinja (-7,5 m dyp), som gir konservative resultater i områder hvor det ikke fins innmålt dybde. Kartverkets Nasjonale detaljerte høydemodell (NDH) er brukt for beregningene.
Det kan være lokale forhold som viser at det ikke er fare for kvikkleireskred, selv om tiltaket er innenfor aktsomhetsområdet.
Berg i dagen eller grunt til berg?
Aktsomhetskartet er basert på NGUs kart “Mulighet for sammenhengende marin leire”, og kvaliteten avhenger av oppløsning på NGUs løsmassekart. Det kan derfor være tilfeller der det er grunt til berg, selv om dette ikke vises i kartet.Dersom det kan dokumenteres at det er grunt til berg (< 2m) eller berg i dagen, som er representativt for hele byggeområdet eller planområdet og områdene ovenfor, er det ikke fare for kvikkleireskred. Ofte er det nødvendig med befaring for å kartlegge berg, men flyfoto og skråkart (streetview) kan også vise være berg. Lidarscanning (høydedata.no) kan også gi gode indikasjoner på berg i dagen. Plassering av berg må dokumenteres med kart med avmerkede bergpunkt med bilder fra punktene.
Eksempel på dokumentasjon på berg i dagen: Helning ned mot elva tilsier i kartet at det gule utbyggingsområdet kan være utsatt for kvikkleireskred. Berg i dagen i området mellom utbyggingsområdet og elva (rosa markeringer) viser at et skred i elva ikke kan forplante seg bak til utbyggingsområder.
Eksempel fra Streetview som viser mye berg i dagen (venstre) og befaring som viser berg i bekken (høyre):
Slakere enn kartet estimerer?
Terrenganalysen i aktsomhetskartet inkluderer alt som ligger innenfor 15 ganger høydeforskjellen fra skråningsbunn. For elv, bekk og sjø/innsjø kan reell dybde til skråningsbunn være mindre enn det som er estimert i aktsomhetskartet. Dersom det kan dokumenteres at byggeområdet/planområdet ligger lenger bak fra skråningsbunn enn 15 ganger total høydeforskjell (15xH), er det ikke fare for kvikkleireskred. Dette dokumenteres med egne profiler med reell dybde til bunn og inntegnet avstand 15xH.
Eksempel på en bukt hvor det er langgrunt: I overgangen til sjø ligger det inne 7,5 m dyp. I dette tilfellet er det tydleig at det ikke er det, og reell høydeforskjell er mindre enn det kartet bruker til å estimere størrelsen på aktsomhtesområdet.
NVE har vurdert at aktsomhetskartet også tar tilstrekkelig hensyn til hvor det kan være fare for utløp fra et kvikkleireskred. Hvorfor? Metodikken kartet er basert på er konservativ og markerer større løsneområder enn reelle faresoner. Testing av kartet viser at det er få utløpsområder som ligger utenfor aktsomhetsområdene.
Utløp fra et kvikkleireskred vil generelt kun medføre skade der hvor det er store kvikkleireavsetninger som kan medføre et stort utløp. Kartleggingsprogrammet til NVE har kartlagt kvikkleiresoner i de områdene med størst potensiale for dette. I forbindelse med utarbeidelsen av aktsomhetskartet, gikk NVE gjennom alle de kartlagte faresonene uten tegnet utløpsområde. Vi identifiserte de som kunne få utløp ut av aktsomhetskartet og tegnet utløpsområde for disse. Dette ble bare gjort for sonene med elver eller bekker, fordi det er erosjon som kan utløse kvikkleireskred av naturlige årsaker.
Sannsynligheten for skader på grunn av utløp fra et kvikkleireskred utenfor aktsomhetsområdene avhenger av flere faktorer. Figuren under illustrerer dette. NVE har gjort en øvelse der det er valgt enkeltsannsynligheter mye høyere enn det vi mener er realistisk:
- Sannsynlighet for store kvikkleireavsetninger som ikke er kartlagt tidligere, antar P1 = 1 %
- Sannsynlighet for at erosjon eller inngrep utløser skredet, antar P2 = 10 %
- Sannsynlighet for at utløp ut av aktsomhetsområdet medfører skade, antar P3 = 10 %
Denne enkle tilnærmingen med konservativt anslåtte sannsynligheter som gir likevel lav totalsannsynlighet: PTOT = 1/10 000.
Aktsomhetskartene har også en restrisiko, noe som lovverket tillater. Tilnærmingen over viser at det er svært liten sannsynlighet for å bli rammet autenfor aktsomhetsområdene, mye lavere enn kravet til S3-tiltak i TEK17 §7-3. Dette betyr at det nye kartet (aktsomhetskart + faresoner) oppfyller kravene for tilstrekkelig sikkerhet mot kvikkleireskred i henhold til TEK17. For bygninger som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering (§7-3 første ledd) må det gjøres egne vurderinger.
Ved utarbeidelse av aktsomhetskartet vurderte NVE å beregne utløpsområder fra aktsomhetsområdene og legge de til i kartet. Basert på argumentasjonen over ble det valgt å ikke gjøre dette. Belastningene samfunnet blir påført med mer omfattende, generelle aktsomhetskart vil være mye større enn effekten av en liten risikoreduksjon hvis usannsynlige utløpsområder ble inkludert.
Man må huske på at utbygging i utløpsområder vil ikke utløse kvikkleireskred. Det viktige er å unngå menneskelige inngrep som kan utløse skred i mulige løsneområder. Disse områdene fremkommer i aktsomhetskartet, og blir dermed fanget opp i plan- og byggesak.
Innenfor aktsomhetskartet skal utløpsområder vurderes. Mer informasjon om hvordan dette skal gjøres fins på Spørsmål og svar om kvikkleireveilederen, spørsmål 10.