Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser
Kraftprisene falt med 30-32 % fra første til andre kvartal i 2019. I løpet av kvartalet har prisene falt, og prisforventningene for nordisk kraft har blitt senket som følge av bedret hydrologisk balanse.
I gjennomsnitt har kraftprisene også vært lavere enn samme kvartal i fjor. Norske kraftpriser påvirkes av kraftprisene i nabolandene våre, som igjen i større grad enn Norge påvirkes av svingninger i produksjon av uregulerbar kraft.
- Kraftprisene har falt fra første kvartal, da vi opplevde rekordhøye kraftpriser over hele landet. Siden da har den hydrologiske balansen bedret seg i Norge, prisen på CO2-kvoter har stabilisert seg, og terminprisene for kull og gass har sunket. Dette har bidratt til lavere prisforventninger for nordisk kraft, sier fungerende direktør ved energiavdelingen, Synnøve Lill Paulen.
Den nordiske kraftproduksjonen og forbruket var på samme nivå i andre kvartal 2019 som i 2018. I Norge var produksjonen 5% lavere i andre kvartal enn tilsvarende periode i fjor. Hittil i år har Norge vært nettoimportør av kraft fra nabolandene.
Snømagasinene var lave ved inngangen til kvartalet. Snøen begynte å smelte tidlig på grunn av en mild april, noe som bidro til at det ikke ble store snøsmelteflommer. April var en varm og tørr måned, mens mai og juni hadde normale temperaturer og mer nedbør enn normalen. Ved starten av andre kvartal var fyllingsgraden i Norge 1,4 prosentpoeng under medianen. I løpet av kvartalet har magasinfyllingen tatt seg opp, og endte på 2,3 prosentpoeng over medianen. Den hydrologiske balansen har bedret seg fra -12,2 TWh til -4,7 TWh i løpet av andre kvartal. Dette fordi det har vært relativt normalt med nedbør i andre kvartal, men noe mindre vannkraftproduksjon enn i fjor.
