Klimakur 2030: Slik kan utslippene kuttes

Kraftsystemet kan håndtere tiltakene

Tiltakene i Klimakur 2030 vil øke strømforbruket i Norge, utover NVEs forventning om forbruksvekst, med opptil 6 TWh mot 2030.

- En slik økning er håndterlig for kraftsystemet, selv om vi også forventer økning i strømforbruk til datasentre, kvotepliktig industri og petroleum framover, sier vassdrags- og energidirektør i NVE, Kjetil Lund.

Framover kommer Norge til å bruke strøm til flere formål enn i dag, og stadig flere vil bruke mye strøm samtidig. Strømnettet er vår felles infrastruktur, som vi alle er avhengige av. Omlegging til en moderne nettleie med anleggsbidrag og effekttariffer vil bidra til å holde nettkostnadene og nettleia nede.

Elektrifiseringstiltakene i Klimakur 2030 vil kreve økt nettutbygging. Tiden det tar å bygge nett, samt kostnaden for dette, kan være en barriere for enkelte tiltak. En avgjørende suksessfaktor vil være tett koordinering mellom nettselskap og ladeoperatører for å redusere utbyggingstiden for nettet.

Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova har i Klimakur 2030 analysert potensialet for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser, og tiltak som øker opptaket og reduserer utslipp fra skog og annen arealbruk.

Rapporten er laget på oppdrag fra regjeringen.

– Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte halvparten av de ikke-kvotepliktige utslippene innen 2030. Men det forutsetter at virkemidler som avgifter, krav, støtte og informasjon kommer på plass raskt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Bredt kunnskapsgrunnlag for utslippskutt

I Klimakur 2030 er mulige utslippsreduksjoner og tiltakskostnader for 60 ulike klimatiltak analysert. Tiltakene kan til sammen kutte utslippene med 40 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i kommende tiårsperiode.

Gjennom privatøkonomiske analyser er kostnadene for den som skal gjennomføre tiltaket belyst. Det er også gjort vurderinger av andre barrierer og mulige virkemidler for alle tiltakene. For mange av tiltakene forutsettes det teknologiutvikling og fallende kostnader.

Klimakur 2030 er ikke en anbefaling om hva som bør gjøres, men gir et bredt kunnskapsgrunnlag for Norges videre arbeid med å redusere utslippene.

U-samarbeid betyr at Norge får et utslippsbudsjett

Omtrent halvparten av norske utslipp er regulert av EUs system for klimakvoter. Det omfatter mesteparten av utslippene fra industri, petroleum og luftfart.

Den andre halvparten er ikke-kvotepliktige utslipp fra transport, jordbruk, avfall, energiforsyning, oppvarming og fluorholdige gasser, samt noe industri og petroleum.

Avtalen med EU innebærer at Norge får et budsjett for ikke-kvotepliktige utslipp i perioden 2021-2030. Budsjettet betyr at det ikke bare er utslippsnivået i 2030 som teller, men utslippsreduksjonene i alle disse årene.

For alle tiltakene som er utredet i Klimakur 2030, er derfor utslippsreduksjoner oppgitt som det samlede potensialet summert over tiårsperioden 2021-2030.

Figurtekst: Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte halvparten av Norges ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser innen 2030. Figur: Klimakur 2030.

Avgjørende å komme raskt i gang

En del utslippsreduksjoner forventes å skje med dagens virkemidler og ligger derfor inne i utslippsframskrivingene. For å nå 50 prosent reduksjon er det behov for å gjennomføre nye tiltak som reduserer de samlede utslippene i årene 2021 til 2030 med ca. 30 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

De 60 utslippstiltakene i Klimakur 2030 gir til sammen om lag 40 millioner tonn kutt i tiårsperioden.

Mange av tiltakene er krevende, blant annet fordi de forutsetter at atferd endres eller at ny teknologi utvikles og tas i bruk. Tiltakene krever ny eller forsterket politikk. Effekten av å komme raskt i gang er stor.

Dersom alle tiltakene gjennomføres, men ett år forskjøvet sammenlignet med det som er lagt til grunn i Klimakur 2030, reduseres potensialet samlet sett med nesten 7 millioner tonn.

Klimakur 2030 har utredet tiltak for alle ikke-kvotepliktige utslipp. Figur: Klimakur 2030.

Utslipp fra veitransport kan reduseres kraftig

• Utslippsreduksjonspotensial i veitransport: 11,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

– I løpet av det neste tiåret forventes det at teknologiutviklingen gir et tilstrekkelig utvalg av utslippsfrie kjøretøymodeller som vil dekke tilnærmet alle transportsegmenter og bruksområder. Det innebærer at de politiske målene for nullutslippskjøretøy er mulige å nå, gitt tilstrekkelig ladeinfrastruktur og styrking av virkemidler som legger til rette for raskere innfasing av elektriske kjøretøy, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen.

Elektrifisering av kjøretøy kan gi betydelige utslippsreduksjoner. Dagens avgiftssystem gjør at elbiler allerede er lønnsomme for mange som skal kjøpe ny personbil.

Barrierer som tilgang til lading og mangel på kunnskap og erfaring med bruk av elbil, både hos forbrukere og forhandlere, må fortsatt overkommes for å nå målet om at alle nye personbiler skal være elektriske innen 2025.

For vare- og tungtransport er det foreløpig få elektriske kjøretøy på markedet og høye merkostnader, særlig i de tyngste segmentene. For raskere overgang til nullutslippsløsninger kan det være nødvendig med virkemidler som reduserer merkostnaden og gir tilgang til hurtiglading.

Det er også utredet tiltak som reduserer transportomfanget. Det er for eksempel et stort potensial for lavere utslipp fra lastebiler, dersom man legger til rette for effektivisering ved at gods kan fraktes med færre, større lastebiler og bedre logistikk.

Dagens bensin- og dieselbiler kommer til å være i bruk i lang tid framover. Utslippene fra disse kan begrenses ved gjennomføring av nullvekstmålet. Det vil si at økning i persontrafikken i de ni store byene skal tas ved sykkel, kollektiv og gange. 

Biodrivstoff kan brukes både i veitransport, anleggsmaskiner og skipsfart. I Klimakur-tiltakene har vi lagt til grunn at det brukes avansert biodrivstoff. Det vil si at biodrivstoffet ikke er laget av mat- og fôrvekster, men hovedsakelig av avfall og rester.

Dette reduserer risikoen for at biodrivstoffproduksjon kommer i konflikt med matproduksjon, og dermed også risikoen for indirekte arealbruksendringer.

Utslippskutt i skipsfarten krever teknologiutvikling

• Utslippsreduksjonspotensial i sjøfart, fiske og havbruk: 7,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Skipsfarten består av mange typer fartøy med mange ulike bruksområder. Det finnes ingen standardløsninger som fungerer overalt. Flere av de utslippsfrie teknologiene er umodne og dyre. Størst potensial er det i overgang fra tradisjonelt drivstoff til løsninger basert på strøm.

- Mange ulike aktører må på banen for å få fortgang i utviklingen av nullutslippsfartøy. Rederiene må satse på lavutslippsløsninger, verft og utstyrsleverandører må ha nødvendig kompetanse og innkjøpere av transporttjenester må etterspørre løsningene, sier Einar Vik Arset, direktør for Kystverket. 

Virkemidler kan være støtteordninger for utvikling av og overgang til ny teknologi og økte avgifter på tradisjonelt drivstoff. Offentlige anskaffelser kan brukes som verktøy for å skape et marked og tilrettelegge for utvikling av ny teknologi.

- Historien viser at støtte til teknologiutvikling og markedsintroduksjon er avgjørende for å framskynde at ny teknologi tas i bruk, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.

Både bønder og forbrukere kan bidra til utslippskutt fra norsk jordbruk

• Utslippsreduksjonspotensial i jordbruk: 5,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Det største reduksjonspotensialet her ligger i kostholdsendring og mindre matsvinn. Kostholdstiltaket går ut på at vi gradvis spiser mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost og fisk, i tråd med Helsedirektoratets kostråd.

Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner. Jordbruket må så tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av matkorn, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet. Både kostholds- og matsvinntiltaket forutsetter også innsats i de andre leddene i verdikjeden fra bonde til bord.   

Andre klimatiltak som bøndene selv kan gjennomføre, er for eksempel ulike fôr- og gjødselstiltak, bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon og tiltak for økt karbonbinding.

Den største barrieren er at mange av disse tiltakene ikke er lønnsomme med dagens støtteordninger. Tilskudd, informasjon og veiledning er aktuelle virkemidler.

- Store utslippskutt vil kunne medføre omfattende endringer i jordbruket. Som utredningen peker på, er det behov for mer forskning for å forbedre dyrking og lagring utenom de tradisjonelle sesongene, og utvikling av nye produkter basert på norske planter, sier Jørn Rolfsen, administrerende direktør i Landbruksdirektoratet

Utslipp fra industri, petroleum og andre kilder kan også kuttes

• Utslippsreduksjonspotensial industri, petroleum og andre tiltak: 8,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

I industrien kommer ikke-kvotepliktige utslipp for det meste fra små virksomheter i ulike bransjer, med få ansatte. Et varsel om forbud mot bruk av fossile brensler for disse utslippskildene vil gi overgang til fornybare alternativer.

I petroleumssektoren er mulige virkemidler for å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene økning av avgift og innskjerping av utslippsgrenser.

Det er også utredet tiltak som reduserer utslippene fra oppvarming, avfall, energiforsyning og bruk av fluorholdige gasser. Reguleringer er mulige virkemidler for mange av disse tiltakene.

Karbonfangst og -lagring har stort potensial

• Utslippsreduksjonspotensial karbonfangst -og lagring (CCS): 1,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Tre tiltak innebærer karbonfangst- og lagring på avfallsforbrenningsanlegg i Oslo, Bergen og Trondheim. Ved å fange og lagre karbonet som slippes ut ved forbrenning av fossilt avfall, vil utslippene av klimagasser reduseres.

Tiltakene forutsetter at en verdikjede for fangst og lagring kommer på plass. Investeringsstøtte er et mulig virkemiddel.

Anleggene brenner også organisk materiale (bio-CO₂). Man får "negative utslipp" ved å fange og lagre bio-CO₂ (også kalt bio-CCS).

- Ifølge FNs klimapanel er negative utslipp helt avgjørende for at verden skal klare 1,5-gradersmålet. Men verken FN og eller EUs bokføringsregler omfatter dette i dag. Det er derfor viktig at reglene endres så det tilrettelegges for negative utslipp.  Det kan også bidra til økt satsing på bio-CCS i andre land, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Kommunene kan spille en viktig rolle

Kommuner og fylkeskommuner kan gjennom sine ulike roller påvirke en rekke ulike klimatiltak. Det gjelder særlig for utslippsreduksjoner innen vei- og sjøtransport og anleggsmaskiner, og innenfor avfallshåndtering med karbonfangst og -lagring.

Kommunene kan også bidra til utslippskutt innenfor avfall, redusert matsvinn og oppvarming.

Klimakur 2030 har sett på muligheter for å styrke kommunenes handlingsrom som innkjøper, som planmyndighet og ikke minst det kommunale klimaarbeidet gjennom rollen som samfunnsutviklere.

Skog- og arealbrukssektoren

Sektoren skog og annen arealbruk er en egen pilar i EUs klimarammeverk. Pilaren har en egen forpliktelse om netto null utslipp, som betyr at utslippene ikke skal overstige opptaket. Klimakur 2030 har vurdert tiltak som øker opptaket og reduserer utslippet i arealbrukssektoren.

Noen få skogtiltak gir effekt innen 2030, mens de fleste tiltakene vil ha full effekt først på lang sikt. For å oppnå den langsiktige effekten må tiltakene gjennomføres raskt.

Eksempler på tiltak som kan settes raskt i gang, er skogplanteforedling, planting av skog på nye arealer, planting med riktige treslag og høy tetthet, ungskogpleie, nitrogengjødsling og riktig hogsttidspunkt.

- Bedre informasjon til skognæringen og mer målrettet virkemiddelbruk på utvalgte områder, som planting av skog på nye arealer og riktig hogsttidspunkt, må til for å utløse tiltakene. Det vil være behov for at virkemidlene utformes slik at de sikrer klimaeffekt og ivaretar hensynet til naturmangfold og andre miljøverdier, sier administrerende direktør Jørn Rolfsen i Landbruksdirektoratet.

Arealbruksendringer som nedbygging av skog og myr til andre formål, fører til store årlige utslipp. Avskoging alene gir et årlig utslipp på rundt 2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Tydeligere signaler til beslutningstakere om hvordan karbonrike arealer bør tas hensyn til i arealbruk og arealplanlegging, kan bidra til reduksjon i utslipp fra arealbruksendringer. Dette vil ha umiddelbar effekt og er derfor viktig for å oppnå Norges forpliktelse om netto null utslipp mot 2030