Kraftåret 2018: Fra tørke- og nedbørsrekord til forbruksrekord og høy kraftpris
2018 ble et år med ekstrem variasjon i tilsig og nedbør. Fra en rekordtørr sommer gikk vi rett inn i en høst med historisk mye nedbør. For året som helhet kom det 13 TWh mindre nedbør enn normalt, mens tilsiget totalt endte på normalt nivå. Norsk kraftproduksjon ble 145,7 TWh, som er en nedgang på 3 TWh sammenlignet med 2017.
- Det har vært et ekstraordinært år med stor usikkerhet i tilgang på vann til vannkraftverkene. Den ekstreme nedbøren i høst gjorde at Norge fikk dekket inn mesteparten av underskuddet fra tørkesommeren, sier konstituert vassdrags- og energidirektør Anne Britt Leifseth.
Det ble nok en gang satt forbruksrekord i Norge i 2018. Det norske kraftforbruket endte på 135,4 TWh. Den økte kraftetterspørselen skyldes kaldt vær på våren, økt elektrifisering og økning i kraftkrevende industri. Spesielt uttaket av strøm til petroleumssektoren har økt.
- Vi ser at kraftforbruket øker. I 2018 var dette temperaturdrevet i tillegg til at elektrifiseringstrenden i samfunnet fortsetter, sier Leifseth
Den norske kraftprisen endte på 42 øre/kWh i 2018, noe som er det høyeste kraftprisnivået siden 2010. Det utgjør en økning på 35 prosent sammenliknet med 2017. Økte kull- og gasspriser og en fordobling i kostnaden på CO2-kvoter økte kostnaden for kraftproduksjon i Europa. Dette påvirket også de norske kraftprisene gjennom mellomlandsforbindelsene. For en vanlig strømkunde med et forbruk på 20.000 kWh økte strømregningen med ca. 3400 kroner i 2018 sammenlignet med året før.
- Kraftmarkedene i Norden og Europa er nå så integrerte at brenselspriser får direkte innvirkning på norske kraftpriser. Det er kostnaden for fossil kraftproduksjon med CO2 som setter prisen for strømmen vi eksporterer og importerer. Utveksling med utlandet styrker imidlertid forsyningssikkerheten og gjør oss mindre sårbare for svingninger i nedbør og tilsig, forklarer Anne Britt Leifseth.
