Ny metode gir mer presise estimater for vindkraftproduksjon
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har tatt i bruk en ny beregningsmetodikk for forventet kraftproduksjon fra norske vindkraftverk på land. Den nye metoden gjenspeiler i større grad hvor mye som faktisk har blitt produsert i vindkraftverkene, og gir dermed et bedre estimat på hvor mye vindkraft som forventes levert til nettet og kraftmarkedet. Estimatene brukes blant annet i NVEs modeller og analysearbeid, og som et grunnlag for å estimere fremtidige vindkraftinntekter til kommuner og stat.
− Ved å ta i bruk den nye beregningsmetodikken får vi bedre estimater på hvor mye kraft vi forventer å få fra vindkraften i Norge. Det vil gi bedre treffsikkerhet enn med tidligere estimater, sier Magnus Buvik, fungerende seksjonssjef i NVE.
Den nye metoden tar i bruk NVEs egne vind- og produksjonsmodeller sammen med den historiske produksjonen. Tidligere er det kun brukt estimater som eierne av vindkraftverkene leverte i søknadsfasen til konsesjonen.
Mer treffsikre estimater er positivt for kommuner og andre som bruker vindkrafttallene
Middelproduksjonen er et estimat på gjennomsnittlig produksjon fra et vindkraftverk, men den faktiske produksjonen vil variere, avhengig av vindforhold og vindkraftverkets tilgjengelighet. Den oppdaterte beregningsmetodikken vil likevel bidra til at estimatene stemmer bedre med faktisk produksjon.
− De som bruker tallene våre får nå et mer treffsikkert tallgrunnlag. Det gjelder blant annet vindkraftkommuner som tar utgangspunkt i disse estimatene for å budsjettere med forventet inntekt fra vindkraftverk, sier Buvik.
Det er viktig å påpeke at det er den faktiske produksjonen per år som ligger til grunn for produksjonsavgiften som utbetales til kommuner. At NVE endrer metodikken for beregning av middelproduksjon vil derfor ikke endre hvor mye kommuner faktisk får i produksjonsavgift, men gi bedre estimater til budsjettering.
− Siden faktisk vindkraftproduksjon vil variere fra år til år bør kommuner være konservative når de budsjetterer med inntekter fra produksjonsavgifter. Blir det for eksempel år med lite vind eller mye nedetid i vindkraftverk kan det gi store avvik mellom budsjetterte inntekter basert på gjennomsnitt og faktiske inntekter til kommunene, fortsetter Buvik.
Forventet middelproduksjon nedjusteres
Tidligere anslo NVE at middelproduksjon fra utbygd vindkraft i Norge var 16,9 TWh. Med den nye metoden anslår vi at middelproduksjonen blir omtrent 6 prosent lavere.
− Med den nye beregningsmetoden nedjusteres forventet middelproduksjon med 1 TWh, slik at vi anslår 15,9 TWh kraft fra norske vindkraftverk på land i et gjennomsnittsår. Siden dette er første gang vi korrigerer anslagene på middelproduksjon vil trolig årets justering være større enn ved fremtidige korrigeringer, sier Buvik.
Bakgrunn - metodikk
I dette arbeidet har NVE jobbet på følgende måte:
- NVE har etterspurt oppdatert middelproduksjon fra konsesjonærer.
- NVE har oppdatert vårt grunnlag for vind- og produksjonsmodellering med en ny referanseperiode og nye data for de ulike lokasjonene.
- NVE har tatt i bruk historisk produksjon fra kraftverkene, og korrigert disse for uplanlagt nedetid.
Se faktaark for mer info om oppdateringen og NVEs metode. Det vil ta noe tid før våre databaser er oppdatert med nye verdier for middelproduksjon.
NVE jobber kontinuerlig med å forbedre våre datagrunnlag og metoder. Det gjøres løpende vurderinger av blant annet valg av antall år med data til korrigeringer, ulike modelleringer av vindkraftverk og hvilke datasett vi bruker. Vi mottar gjerne forslag om forbedringer vi kan gjøre for å få bedre estimater av den norske vindkraftproduksjonen.
