Oversikt over tilsig og kraftproduksjon i sørlige Norge høsten 2022

Det norske kraftsystemet er væravhengig, og så godt som all kraftproduksjon i Norge varierer til en viss grad med værforholdene. Norske vannkraftverk har en samlet gjennomsnittlig vannkraftproduksjon på 136,4 TWh per år. Store deler av denne vannkraftproduksjonen er basert på vann som er lagret i magasiner. Tilsiget til vannkraftverk i Norge kan variere med 60 TWh fra år til år, men på grunn av lagringsmulighetene i magasinene, kan vi utjevne denne svingningen slik at kraftproduksjon dekker behovet til enhver tid. 

Lav produksjon

For at fyllingsgraden i magasinene skal øke, må det regne i det vi kaller tilsigsområdet til magasinet – det vil si i selve magasinet og i området rundt. Endring i fyllingsgrad er lik tilsiget minus vann brukt til kraftproduksjon. Siden både tilsig og produksjon endrer seg over tid, er det viktig å ha med hvilken tidsperiode man ser på når man gjør dette regnestykket.

Høsten 2022 økte fyllingsgraden i sørlige Norge betydelig, selv om tilsiget var omtrent på normalnivå. Den lave kraftproduksjonen med vann fra magasiner var den viktigste årsaken til at fyllingsgraden økte mer enn i tilsvarende perioder tidligere.

NVE beregner tilsig på to måter. En er modellert tilsig basert på vår hydrologisk modell (HBV-modell).

Den andre er tilsig beregnet som summen av faktisk vannkraftproduksjon og endring i vannmagasiner. For å beregne tilsiget per prisområder bruker vi tallene for vannkraftproduksjon fra ENTSO-e transparancy platform. Disse er tilgjengelige tilbake til 2015 derfor kan vi beregne tilsig for prisområder tilbake til 2015. Både modellert tilsig og tilsig beregnet som summen av vannkraftproduksjon og endring i magasiner er tilgjengelig i vår rapport https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/hydrologiske-data-til-kraftsituasjonsrapporten/

For prisområdene i sørlige Norge har vi altså tall tilbake til 2015. Gjennomsnittlig tilsig til de tre prisområdene i det sørlige Norge i perioden fra august til midten av november (da «tappesesongen» ofte starter) for årene 2015-2021 er 30,7 TWh. I fjor var tilsiget i denne perioden 31,6 TWh, altså knappe 1 TWh mer enn snittet de siste årene. Vannkraftproduksjonen i denne perioden var 17,7 TWh i fjor. Det er 8,2 TWh lavere enn gjennomsnittet de siste syv årene. Den lave vannkraftproduksjonen i 2022 gjorde det mulig å øke energiinnhold av vann lagret i magasiner med 13,9 TWh høsten 2022. Fyllingsgraden i de sørlige områdene økte i den perioden med 24 prosentpoeng. Det er den høyste økningen på høsten siden 1995 – den perioden vi har magasinstatistikk for. Gjennomsnitt magasinendring for de syv siste årene er 4,7 TWh, eller 8 prosentpoeng.

Utvider vi perioden til ut året (uke 52) ser vi at tilsiget i perioden var rundt 3 TWh lågare i fjor enn snittet for de siste syv årene. Magasinfyllinga økte likevel med nesten 5 TWh ( 9 prosentpoeng), mens gjennomsnittet for de siste sju årene er en nedgang på 1,5 TWh (- 3 prosentpoeng).

Forbruket gjennom høsten

Kraftforbruket gjennom høsten 2022 var også lavere enn tidligere år, også justert for temperatur.  I perioden fra august til slutten av desember, var det en nedgang i temperaturjustert forbruk på 7,9 prosent sammenlignet med 2020 og 6,7 prosent sammenlignet med 2021 i sørlige Norge.

Kraftforbruk var 2,4 TWh lavere i høsten 2022 enn i snitt for de siste syv år.  Kraftproduksjonen, i all hovedsak vann- og vindkraft, var på 33,8 TWh, mens det i snitt fra 2015-2021 har ligget på 42,5 TWh. I perioden 2015-2021 det i snitt 6 TWh netto eksport fra sørlige Norge, mens det i 2022 var 0,4 TWh netto import.

 Kilde SKM