Publisert 16.10.2024 , sist oppdatert 17.10.2024

Positiv utvikling for effektbalansen i Norge og Norden

Nye beregninger fra NVE viser at vi i 2035 får et marginalt effektunderskudd i Norge, mens Norden får et effektunderskudd på 17 GW. De viktigste årsakene til bedring av effektbalansen er effektoppgraderinger i vannkraft på 4 GW og bedre metode for beregning av effektforbruk.

Lekumsåa i Eidsberg kommune, Akershus. Foto Arne T Hamarsland/NVE

- Vi ser nå en mer positiv utvikling i effektbalansen enn NVE la frem i 2022. En viktig årsak til at effektbalansen blir bedre i Norge er planlagte effektoppgraderinger av vannkraft, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Flere aktører er nå i gang med effektoppgraderinger. Det viser at prisforventninger gir insentiver til nye investeringer.

- Flere effektoppgraderinger av vannkraft er under planlegging, og vi prioriterer slike prosjekter i vår konsesjonsbehandling, fortsetter Lund.

Oppgraderingene i produksjonen bidrar til at effektbalansen utvikler seg mindre negativt enn den ellers ville gjort. Det gjøres også viktige forbedringer i balansemarkeder og systemdrift slik at disse er bedre tilpasset et mer væravhengig kraftsystem i fremtiden. 

Samtidig observerer NVE at økt elektrifisering og høyere andel væravhengig kraftproduksjon fører til at den nordiske effektbalansen kan bli sterkt svekket frem mot og etter 2030 i perioder med kulde og lite vind.

-Vi vil fortsatt holde øye med effektbalansen, avslutter Lund.

Om rapporten

Rapporten «Norsk og nordisk effektbalanse mot 2035» fokuserer på om det er nok produksjon tilgjengelig til å dekke det høyeste kraftforbruket i perioder med lav magasinfylling og lite vind, og er en oppfølging av rapporten «Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030» fra 2022.

Viktige funn i rapporten:

  • Norge har i dag et beregnet effektoverskudd på 1,5 GW. For 2035 er det beregnet et nasjonalt effektunderskudd på inntil 2,9 GW.
  • For Norden er det beregnet et effektunderskudd på om lag 4 GW, som kan firedobles mot 2035.
  • Topplasttimene i Norden samvarierer, og kan vare over flere timer. Vi kan ikke ta for gitt at nordisk effektunderskudd kan dekkes av import fra Nord-Europa i alle situasjoner.
  • Et stort nordisk effektunderskudd vil kunne gi høye priser og i verste fall utkoblinger. Kraftmarkeder og systemdrift videreutvikles og tilpasses et mer væravhengig kraftsystem. Det er stor usikkerhet knyttet til den fremtidige effektbalansen, og vi anbefaler ytterligere oppfølging

Kontakt

Pressevakt
E-post: pressevakt@nve.no
Tlf: 48 99 76 67   

Fakta: effektbalanse

Hvorfor er effektbalanse viktig ?: I kraftsystemet må det til enhver være balanse mellom kraftproduksjon og -forbruk hensyntatt kraftutveksling for å sikre frekvenskvaliteten. Frekvenskvaliteten er avgjørende for stabiliteten i kraftsystemet og dermed forsyningssikkerheten. Norge, Sverige, Finland og Sjælland utgjør et felles nordisk frekvensområde. Derfor påvirker også nordisk effektbalanse norsk frekvenskvalitet og forsyningssikkerhet.

Fakta: effekt

Norge forbruker hvert år i underkant av 140 TWh* strøm. Dette forbruket er ikke konstant, men varierer mye både gjennom året og fra time til time. Et mål på denne variasjonen er effekt, som forteller hvor mye strøm som forbrukes til enhver tid. Effekt måles kontinuerlig, men effektforbruk oppgis som gjennomsnittlig strømforbruk per time.  

Det høyeste effektforbruket som er målt i Norge ble målt den 12. februar 2021, og var på i overkant av 25 GW**. For å sikre et stabilt kraftsystem må det til enhver tid være effektbalanse i systemet. Det vil si at det alltid må produseres og importeres like mye effekt i kraftsystemet som det forbrukes og eksporteres.

*1 TWh = 1 milliard kWh
**1 GW = 1 milliard Watt