Dersom en kunde opplever et strømbrudd som varer i 12 timer eller mer, har kunden krav på utbetaling fra nettselskapet. Størrelsen på utbetalingen avhenger av lengden på avbruddet.
Kunden må selv fremme krav om utbetaling ved svært langvarig avbrudd til sitt nettselskap.
Satsene er som følger:
a) kr. 600 for avbrudd over 12 timer opp til og med 24 timer,
b) kr. 1400 for avbrudd over 24 timer opp til og med 48 timer og
c) kr. 2700 for avbrudd over 48 timer opp til og med 72 timer.
For avbrudd ut over 72 timer skal det gis et tillegg på kr. 1300 for hver ny påbegynt tjuefiretimers periode avbruddet varer.
Kompensasjonsordningen har ikke til hensikt å være en erstatningsordning for faktiske kostnader som kundene opplever som følge av redusert leveringskvalitet. Dette reguleres gjennom forbrukervernlovgivningen og privatrettslige avtaler.
Ordningen om utbetaling ved svært langvarige avbrudd reguleres i kontrollforskriften 9A. NVE har også utarbeidet en veileder til ordningen
Spørsmål og svar om strømbrudd:
- Hvilke regler gjelder ved linjerydding?
Det er ulike krav til avstander for høyspennings- og lavspenningsluftledninger. Kravene er gitt i forskrift om elektriske anlegg – forsyningsanlegg (fea-f). Forskriften retter seg til eier og bruker av elektriske anlegg. Det er følgelig nettselskapet som er ansvarlig for at forskriftens krav er oppfylt. Når Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ved tilsyn avdekkes avvik fra forskriftens krav er det således netteier som DSB fatter vedtak mot. Det enkelte nettselskap må selv påse at det har skaffet seg de nødvendige rettigheter hos grunneier, ved f.eks. tinglysning av et ryddebelte.
Driftsspenninger på høyspenningsluftledninge avgjør hvor stor avstand fra trær o.l. skal være (minimum 3 meter).
Kravet for lavspenningsluftledninger er at det skal være betryggende avstand til trær o.l. Hva som er betryggende avstand vil basere seg på en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfellet.
Avstandskravene er gitt i ut fra hensynet til berørings- og brannfare, men også for å beskytte ledningene for å opprettholde en stabil og sikker strømforsyning. Ytterligere opplysninger om avstandskravene kan fåes ved å henvende seg til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på tlf. 33 41 25 00. - Hvilke regler gjelder for avstander til bygninger og lignende?
Det er stilt krav til avstander mellom luftledninger og bygninger. Avstanden er spenningsavhengig, dvs at når spenningen øker så vil det kreves større avstand til omgivelsene. Disse kravene er gitt i forskrifter for elektriske anlegg – forsyningsanlegg. Farene ved å ha en ledning for nær en bygning er at mennesker og dyr kan få strøm i seg eller at det kan oppstå brann dersom ledningen faller ned. Brann i en bygning vil kunne skade ledningsanlegget. I tillegg vil ledningsanlegget ved brann i bygning kunne være til hinder eller medføre fare for slokningsarbeid. Hensynet til elektromagnetiske felt vil også påvirke hvor stor avstand som kreves mellom en bygning og et høyspenningsanlegg.
Ytterligere opplysninger om avstandskravene kan fåes ved å henvende seg til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på tlf. 33 41 25 00. - Hvilke regler gjelder for leveringskvalitet og leveringssikkerhet?
En egen forskrift om leveringskvalitet trådte i kraft 1.1.2005. Denne forskriften inneholder detaljerte krav til leveringskvaliteten på den elektrisiteten som leveres til norske forbrukere og næringsvirksomhet fra egne nettselskaper.
Se også mer informasjon på NVEs sider om leveringskvalitet. - Har strømbrudd konsekvenser for nettselskapene?
NVE innførte fra 1.1.2001 en ordning som gjør at nettselskapenes inntekter nå er avhengig av leveringspåliteligheten på egen elektrisitetsforsyning. Ordningen omfatter avbrudd med varighet lengre enn 3 minutter som skyldes hendelser i høyspenningsnettet, samt hendelser som medfører redusert leveringskapasitet til kunder tilknyttet regional- eller sentralnettet, .
Ordningen fungerer slik at dersom leveringspåliteligheten synker over tid, så synker også nettleien. Dersom leveringspåliteligheten øker over tid så øker nettleien.
Nettselskapene kan inngå individuelle avtaler med kunder om direkte kompensasjon ved avbrudd tilsvarende kundens egne kostnader tilknyttet avbruddet. Avtaler om individuell kompenasjon kan imidlertid kun inngås med kunder som bruker mer enn 400 000 kWh per år, og er derfor ikke aktuelt for vanlige husholdningskunder. - Hva gjør jeg når strømmen går?
Du bør undersøke følgende hvis strømmen har gått:
- Sjekk om eventuell jordfeilbryter har koblet ut
- Sjekk om sikringen har løst ut. Hvis dette er tilfelle, kan du koble fra tilkoblet utstyr og forsøke å koble til ett og ett utstyr og se om det kobler ut igjen. Dersom en finner kilden på denne måten, så er dette utstyret defekt og må kastes, eventuelt leveres til elektrofagperson til reparasjon
- Er det feil på den faste installasjonen, så må du ta kontakt med installatør. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har et register hvor alle virksomheter skal være registrert. Du kan selv se hvem som er registrert og hvor den nærmeste virksomhet er i Elvirksomhetsregisteret.
- Er jordfeilbryter og sikringer intakt, sjekk om naboer også er uten strøm. Er dette tilfelle kontakt nettselskapet
- Hvor lenge kan nettselskapet vente med å rette en feil slik at strømmen kommer tilbake?
Ifølge § 2-1 i forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet skal nettselskapet gjenopprette forsyningen uten ugrunnet opphold. Det vil si at nettselskapet må sende ut mannskap som kan rette feilen så fort som mulig. Økonomiske hensyn kan ikke brukes for å utsette feilretting. Hvis et avbrudd oppstår fredag kveld, kan ikke nettselskapet vente til mandag med å rette feilen fordi det er billigere å ha folk på jobb mandag formiddag enn i helgen. Dårlig vær eller rasfare som hindrer montørene i å jobbe uten fare for eget liv og helse er eksempler på gode begrunnelser for å utsette arbeidet. - Hvilken informasjon kan jeg forvente av nettselskapet i løpet av og etter et avbrudd?
I løpet av en driftsforstyrrelse (avbrudd) plikter nettselskapet så langt som mulig og på en hensiktsmessig måte, ha tilgjengelig informasjon for berørte nettkunder om årsak til driftsforstyrrelsen og forventet tidspunkt for gjenopprettet forsyning, jf. leveringskvalitetsforskriften (fol) § 2-3. Etter at forsyningen er gjenopprettet gjelder fol § 4-2 om informasjon om leveringspålitelighet, herunder resultater fra feilanalyse. Nettselskapet skal innen én måned fra de får en henvendelse gi opplysninger om leveringspålitelighet og spenningskvalitet i eget nett - Jeg opplever veldig mange avbrudd. Hvilke rettigheter har jeg?
Du må ta kontakt med nettselskapet ditt og ta opp problemstillingen med dem. Dersom det ikke fører fram eller dere ikke blir enige i saken kan du sende inn en klage til NVE. NVE har ikke satt tallfestede grenseverdier for antall tillatte avbrudd, men NVE kan pålegge den som er ansvarlig for avbruddene å redusere antall avbrudd. - Når kan det bli strømrasjonering?
Gjennom kraftmarkedet sikres normalt en nødvendig balanse mellom tilbud og etterspørsel av strøm. Dersom forventet energiunderskudd i et enkeltområde er større enn det som vil kunne tilføres området via lokal produksjon og overføringsnettet inn til området, vil prisen kunne bli høyere enn i naboområdene. I et område med betydelig energiunderskudd og med store samfunnsmessige konsekvenser av eventuell energimangel, vil myndighetene kunne innføre strømrasjonering.. Rasjonering innføres for å sikre en samfunnsmessig rasjonell fordeling av gjenværende ressurser.
Under rasjonering skal tilgjengelig energi prioriteres med hensyn til liv og helse, vitale samfunnsinteresser, næringsliv og øvrige økonomiske interesser. Det er Olje- og energidepartementet som beslutter iverksetting og opphøring av rasjonering. - Hvordan fungerer rasjonering?
Les om kraftrasjonering her.
Kraftrasjonering
