Varmepumper i energisystemet – status og muligheter
Beregninger fra NVE viser at varmepumper leverte 15 TWh varme i det norske energisystemet i 2015. En trendfremskriving basert på de siste års investeringtakt og modellering som tar hensyn til forventet adferd, viser en økning til 18-20 TWh fra varmepumper i 2030. En ren teknisk-økonomisk modellering viser at det vil være lønnsomt med hele 26 TWh.
Varmepumpeteknologi bidrar til effektiv utnyttelse av energi til oppvarmingsformål. Varmepumpene som leverer 15 TWh varme, bruker 6,5 TWh strøm, som gir en gjennomsnittlig effektfaktor godt over to.
Norge har en svært høy dekningsgrad av varmepumper i forhold til andre land i Europa, med ca 750 000 varmepumper i drift. Nesten halvparten av norske eneboliger har varmepumper, i hovedsak luft-luft varmepumper. Den norske byggsektoren bruker årlig omtrent 50 TWh til oppvarming og varmt tappevann.
18 TWh i 2030
NVE har fremskrevet varmebidraget fra varmepumper frem mot 2030 basert på historisk utvikling og en videreføring av dagens adferdsmønster hos byggeiere og forbrukere. Trendfremskrivingen viser en økning i utbredelsen av varmepumper med et varmebidrag på 18 TWh i 2030. Antallet installerte pumper domineres av luft-luft varmepumper.
Varmebidraget fra varmepumper i 2030 er også beregnet ved hjelp av modellverktøyet TIMES. Analysene benytter strømpriser, kostnadsnivå og levetider hentet fra NVEs kostnadsrapport (NVE 2/2015), og inkluderer Enovas støtteordninger som foreløpig er annonsert frem til 2020.
TIMES er benyttet til to ulike analyser. En teknisk-økonomisk modellering som minimerer totale energisystemkostnader over analyseperioden viser et potensial for 26 TWh varmebidrag fra varmepumper i 2030. I analysen tillates det at teknologier skiftes ut relativt raskt dersom dette er det økonomisk mest lønnsomme over utstyrets levetid, som typisk er 15 – 20 år. Resultatene kan i en slik analyse gi større endringer av teknologier fra år til år enn det man kan forvente i virkeligheten.
Luft-vann og væske-vann gir best økonomi
For å reflektere at byggeiere og husholdninger også vektlegger andre forhold enn det rent økonomiske, er det også gjort en modellering der det er lagt begrensninger på endringstakten av varmepumper. Dette gir et potensial på 20 TWh varmebidrag i 2030, men med en høyere andel vannbåren oppvarming enn trendframskrivingen som baseres på historikk. Dette viser at selv om luft-vann og væske-vann varmepumper gir bedre økonomi over pumpenes levetid enn luft-luft varmepumper, kan den økte investeringen gjøre at mange velger å installere luft-luft varmepumper med langt lavere investeringskostnad.
Last ned NVE-rapport 2016 - 60 "Varmepumper i energisystemet. Status og muligheter".
