Vi går mot en strammere effektbalanse for kraft

- Effekt handler om at vi har nok strøm til enhver tid, selv på den kaldeste vinterdag. Effekt har ikke pleid å være et problem i Norge, men i årene framover går vi mot en strammere effektbalanse. Det blir viktig å følge med på utviklingen de neste årene, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Utredningen ble i dag oversendt Olje- og energidepartementet. Utredningen er gjennomført av NVE, i samarbeid med Statnett, på oppdrag fra departementet.

Analysen viser at det norske effektbehovet vil kunne øke med mellom 2 og 6 GW fram mot 2030, avhengig av hvilket forbruksscenario vi legger til grunn. I samme periode venter vi kun en moderat økning i tilgjengelig vintereffekt fra produksjon, på rundt 0,6 GW.

- I utgangspunktet kan vi importere kraft i perioder med negativ nasjonal effektbalanse. Men siden hele Europa går mot et mer væravhengig kraftsystem, og det kan oppstå situasjoner med lav tilgjengelig kraftproduksjon i flere land samtidig, kan det fort bli dyr import, sier Kjetil Lund.

Analysene peker på hva som kan forverre utviklingen i effektbalanse, og hva som kan bidra til å bedre den norske effektbalansen.

- En økning i kraftforbruk som er lite fleksibelt, vil forsterke den negative utviklingen. Tiltak som økt energieffektivisering, mer fleksibelt forbruk, flere batterier og mer utbygging av regulerbar kraft, vil derimot bidra til å styrke effektbalansen, sier Lund.

Effektbehov og produksjonskapasitet fordeler seg ujevnt over landet. Mens noen områder vil kunne dekke eget effektbehov, selv i de strammeste situasjonene, vil andre områder være avhengig av import når forbruket er høyt og nivået av tilgjengelig effekt er lavt. Spesielt gjelder dette østlandsregionen, som vil være spesielt avhengig av import, og derfor er sårbar for flaskehalser i nettet mot overskuddsområder.

- Fordelingen av effektbehov og produksjonskapasitet over landet viser at det er viktig å sikre tilstrekkelig nettkapasitet mellom områder. Det viser også viktigheten av en regional tilnærming når vi planlegger for ny produksjon og nytt forbruk i ulike deler av landet, understreker Lund.

NVE har gjennomført oppdraget i samarbeid med Statnett, som har gjort egne vurderinger av den fremtidige effektsituasjonen fra et systemdriftsperspektiv. Statnett venter at de store trendene fram mot 2030 vil gi en mer utfordrende systemdrift. Økt vindkraftproduksjon både i Norden og Nord-Europa øker behovet for reserver, samtidig som tilgangen til billige reserver reduseres. Disse trendene gjør sammen at Statnett venter økte reservekostnader fram mot 2030.

Effekttilgang krever både en nasjonal, nordisk og nordeuropeisk tilnærming

Utviklingen i det nordiske og nordeuropeiske kraftsystemet skjer raskt, med pågående elektrifisering, nye typer forbrukere og energibærere, en storstilt omlegging av produksjonssiden, samt et mer væravhengig og tettere integrert europeisk kraftsystem.

- Tettere tilknytning mellom Norge og naboland sikrer oss energi i tørrår, og gjør at vi kan importere kraft i stramme effektsituasjoner. Dette er en viktig sikkerhet for det norske kraftsystemet, understreker Lund. Samtidig gjør dette at det norske kraftsystemet påvirkes av effekt- og ressurssituasjonen i resten av Norden og Europa, tilføyer han.

I februar 2021 ble det satt ny forbruksrekord i Norge, og høsten 2021 og vinteren 2021/2022 har vært preget av høye kraftpriser i det sørlige Norge. De høye prisene har ikke hovedsakelig skyldtes mangel på effekt, men i stor grad vært et resultat av ekstreme gasspriser i Europa. Denne situasjonen har likevel vist at det norske kraftsystemet kan bli svært påvirket av situasjonen i resten av Norden og Europa.

- De siste vintrene har gitt oss en forsmak på høyere effekttopper og variable og høye kraftpriser. Med strammere effektbalanse både i Norge og våre naboland, kan vi trolig vente oss flere timer og perioder med høye priser på kraft og reserver i årene som kommer, sier Lund.

Det er imidlertid svært utfordrende å skulle predikere hvilke priser som kan oppstå i de strammeste effektsituasjonene, eller i timer med høyt effektbehov. Kraftprisene vil avhenge av svært mange faktorer, og høyt effektbehov trenger heller ikke være et problem i seg selv, eller føre til høye prisnivåer eller en anstrengt situasjon.

- Utfordringer oppstår først dersom høyt effektbehov sammenfaller med en periode med redusert tilgjengelighet av produksjonseffekt eller overføringskapasitet, understreker Lund. 

Utviklingen mot mer variabel kraftproduksjon og nedfasing av regulerbar termisk produksjonskapasitet, er en trend vi ser både i Norden og ellers i Nord-Europa. Dette fører til et mer væravhengig nordeuropeisk kraftsystem med mindre tilgang på effekt. Flere land vil dermed kunne bli mer avhengig av import fra tilgrensede land i stramme effektsituasjoner. I lys av dette bildet vil det være viktig å sikre en tilfredsstillende effektbalanse på nasjonalt nivå.

Samtidig er det også viktig å understreke at Norge i dag har betydelige importmuligheter, med om lag 9 GW importkapasitet. Selv om det vil kunne oppstå perioder med redusert importkapasitet, også i stramme effektsituasjoner, er den tette tilknytningen mellom Norge og resten av Nord-Europa en viktig sikkerhet ved stramme effektsituasjoner i Norge.

- I framtidens væravhengige europeiske kraftsystem vil effekttilgang ikke bare være en nasjonal, men også en europeisk problemstilling, som krever både samarbeid og regelverk på tvers av land, avslutter Lund.

Flere momenter vil kunne bedre den fremtidige effektbalansen

I utredningen har vi også kartlagt ulike momenter som vil kunne bedre effektbalansen fram mot 2030, innen både forbruk, produksjon og nett. Med den betydelige forbruksutviklingen vi venter oss fram mot 2030, vil det kunne bli avgjørende at det utløses mer fleksibilitet i forbruket. Men vi ser at det er lite fleksibilitet på forbrukssiden i dag, og svært usikkert hvor mye mer forbrukerfleksibilitet som vil utløses fram mot 2030.

- Framover vil det derfor bli viktig å følge med på, og legge til rette for, både mer fleksibilitet i forbruket, og andre tiltak på produksjons- og forbrukssiden som kan bedre effektbalansen, understreker Lund.

Et naturlig neste steg etter vurderingene vi har gjort i dette oppdraget, vil være å gjennomføre mer detaljerte vurderinger av behovet for tiltak, og hvilke tiltak som vil kunne være aktuelle, samt kostnadsvurderinger av disse.