Nyheter - hydrologi

Nye målinger fra NVE viser rekordunderskudd og stor tilbakegang i 2024 for isbreene i Nord-Norge. Det skyldes en varm sommer og mindre snø enn normalt. Det ble målt dobbelt så stor sommersmelting som i et normalår. Årets målinger av brefronter viser at tre breer i Nord-Norge hadde størst tilbakesmelting.

Sommersesongen 2024 var svært varm i Nord-Norge. I Vest-Finnmark viser bremålingene det største underskuddet som er målt på Langfjordjøkelen siden målingene startet i 1989. I gjennomsnitt har tykkelsen på breen minket over 4 meter siden i fjor. 

NVE sender ut forslag til veileder for flomberegninger på høring. Vi ber om innspill innen 18.november.

Brukere av hydrologiske data kan fra 16.oktober oppleve ny arkivstruktur i NVEs hydrologiske database HydraII. Sender NVE ut flom- og jordskredvarsel kan datoen for omlegging utsettes. Endringene vil gi deg bedre kvalitetskontrollerte data. Bli med på webinar for å forstå hvordan endringene vil påvirke deg.

En ny rapport har kartlagt hvordan kommunene opplevde informasjonen og bistanden fra NVE under ekstremværet Hans. Rapporten peker på viktige områder hvor NVE kan jobbe videre med kommunikasjon av varsler og tydeliggjøre roller og ansvar.  

Nå har du muligheten til å melde deg på kurs i HEC-RAS 2D, med den anerkjente kursholderen Chris Goodell fra Kleinschmidt Group, USA. Kurset arrangeres fra tirsdag 4. juni til torsdag 6. juni 2024. 

Året 2023 vil bli husket som året da Sør-Norge ble rammet av ekstremværet «Hans». Det er den dyreste naturkatastrofen som noen gang har rammet Norge. I året som gikk sendte NVE ut rekordmange varsel om flom- og jordskredfare.

NVE sine bremålingar i 2023 viser at 33 av 36 målte brefrontar har smelta tilbake, og at alle 10 breane med massebalansemålingar hadde masseunderskot.

Det har gått 10 år siden jordskredvarslingen ble etablert i Norge, og det er en milepæl som fortjener oppmerksomhet. Jordskredvarslingen har spilt en viktig rolle i å øke bevissthet og kunnskap om jord-, sørpe og flomskred, og øke tryggheten mot skred i landet vårt.

Vi inviterer aktører som enten ønsker lokal konsekvensbasert flomvarsling, eller som selv utvikler metoder og systemer for varsling av flom til et seminar 22. september. Målet er å utveksle kunnskap og diskutere muligheter og begrensninger med lokal flomvarsling. 

For å støtte kommunene med å forebygge skader fra overvann har NVE nå publisert en ny veileder. Den gir råd om innsamling av måledata til overvannsformål.   

NVE er i gang med et prosjekt for at kommuner bedre kan nyttiggjøre seg av regionale flomvarsel i håndtering av flomhendelser lokalt. Kunnskap om lokale konsekvenser ved en forventet flomstørrelse blir sentralt, en utvikling mot såkalt risiko- eller konsekvensbasert varsling. 

Kva berekraftutfordringar står vasskraftsektoren ovanfor i dag, og korleis kan vasskraftproduksjon og -forvaltning gjerast meir miljøvenleg? Dette er hovudtema for den andre internasjonale konferansen om «Berekraftig vasskraft» som haldast i Trondheim 13. – 15. juni i år. På konferansen vil du høyre meir om gode praksisar innan miljøtilpassa vasskraft, aktuelle berekraftutfordringar og moglege forbetringspunkt.

NVE sine bremålingar i 2022 viser at 33 av 34 målte brefrontar har smelta tilbake.

Det hydrologiske året 2021/2 på Sør- og Østlandet har vært tørst. Uvanlig lite nedbør har ført til lav grunnvannstand i store deler av Sør-Norge. Tørken har også ført til lavere vanntilsig i elver og vannmagasiner enn normalt.  

Usedvanlige lite nedbør det siste halvåret, og varmt vær denne våren, har ført til tørke i store deler av Sør-Norge. Svært lav grunnvannstand og lav vannstand i innsjøer og elver kan skape utfordringer utover våren.

NVE har oppdatert oversikten over grunnvannsnettet i Norge. Nytt av året er at man også kan se og laste ned data om grunnvannstemperatur via sildre.nve.no og senorge.no.

NVE har gjort nye flomberegninger for Mjøsa. De nye beregningene viser en vannstand ved 200-årsflom på 127,0 moh. Dette er omkring 40 cm høyere enn flomberegningene fra år 2000. Beregninger for 1000-årsflom viser en vannstand på 128,9 moh. De nye beregningene gir kommunene og andre som skal bygge ut ved Mjøsa et godt planleggingsverktøy.

Ny kartlegging viser at det totalet brearealet i Norge er 2328 km². Dette er en reduksjon på 14 prosent, sammenliknet med perioden 1999-2006. Bresmeltingen har også ført til at nye bresjøer har dukket opp i kanten av breene. NVEs kartlegging av bresjøer viser at det har blitt dannet over 350 nye bresjøer siden forrige breatlas 1999-2006

NVE publiserer nå to nye veiledere for flomberegninger, som skal erstatte dagens flomberegningsveiledere. Temaene er flomberegninger generelt og for dammer. 

Isvarslingstjenesten til NVE melder om at det kan bli gode isforhold i romjula. Det kalde været som er på vei legger til rette for rask isvekst, og mye farbar is flere steder i landet.

NVE sine bremålingar i 2021 viser at 34 av 36 målte brefrontar har trekt seg tilbake, og  at alle 10 breane med massebalansemålingar hadde masseunderskot.

– Vi forventer at NVEs kunnskap om flomutbredelse og varslingstjenester for skred og is vil bli enda bedre med bruk av data fra disse tjenestene, sier Hege Hisdal, direktør i hydrologisk avdeling i NVE.

Flommen i Vest-Tyskland og Belgia skyldes styrtregn over et stort område. Denne typen regn skjer oftere og kraftigere i et varmere klima, så vi opplever flere slike flommer nå enn det vi gjorde før. Vi har generelt lavere temperaturer i Norge, så det er mindre sannsynlig at vi vil oppleve tilsvarende styrtregnflommer her i landet. 

En ny studie fra NVE har brukt regn- og snøsmeltedata fra seNorge for å undersøke hvordan ulike forløp (i tid eller rom) påvirker flommene. Det er også undersøkt hvordan ulike startvannstander i magasin påvirker flomforholdene og hva som må til for å konstruere gode tilsigsserier.

NVE har digitalisert sin hydrologifaglige veiledning for flomberegninger. Her finner du informasjon om hvordan vi anbefaler flomberegninger, og verktøy og applikasjoner som brukes i flomberegningsanalyser. 

Våren er på vei, og isen svekkes og omdannes til våris med dårlig bæreevne langs kysten opp til midten av Nordland. I fjellet er isen god, men unngå steder der isen er påvirket av strøm eller kraftverksreguleringer. Sjekk hardheten på isen! 

Onsdag 7. april inviterer vi til webinar og demo av våre to nye produkter for deg som er interessert i eller jobber med hydrologiske data.

NVE sine bremålingar i 2020 viser at 23 av 30 målte brefrontar har trekt seg tilbake, medan seks av ti brear med massebalansemålingar hadde eit masseoverskot.

I en ny rapport fra NVE ser vi på 10 utvalgte fonner av arkeologisk interesse i Norge. Vi har brukt bilder fra Sentinel-2 satellitten, med 10 m oppløsning, for å kartlegge fonnenes tilstand og endring. Nedbør- og temperaturdata fra seNorge er brukt for å estimere snø- og issmelting for fonnene. Ved hjelp av langtidsprognoser kan vi estimere smelting 6 uker fram i tid.

De gamle tommelfingerreglene for dimensjonering av overvannstiltak passer rett og slett ikke lenger med dagens klima. Derfor tester NVE nå eksisterende tiltakene, for å utvikle gode overvannsmodeller. 

Flere ganger i vinter har NVE rapportert om svært store snømengder i fjellet. Dette vises også i snømålingene som har vært gjort på breene denne våren.

Snøsmeltingen er i gang. Foreløpig er vårflommen moderat, men det er fortsatt svært mye snø i høyden. Sannsynligheten er fortsatt stor for stor vårflom.

Det varme været over sør-Norge forrige uke har ført til at sannsynligheten for stor vårflom på Østlandet nå er noe redusert. Det er stor variasjon mellom landsdelene.

Det er fortsatt større sannsynlighet enn normalt for stor vårflom mange steder i landet. Enkle tiltak kan bidra til å redusere faren for flomskader.

Det er i år større sannsynlighet enn normalt for stor vårflom mange steder i landet. Det gjelder alle landsdeler med elver som kommer fra indre strøk, spesielt i Nord-Norge.

Over ca 200 moh er det fortsatt mulig å gå på skøyter mange steder – om du har sikkerhetsutstyr og vet hvor isen er svekket. På iskart.no kan du se hvor isen er «usynlig svekket», i tillegg til de vanlige svake områdene.

Fra torsdag 6. februar vil varslingsregionen «Finnmarkskysten» få daglig oppdaterte snøskredvarsler på Varsom.no. Regionen dekker kommunene Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Lebesby og Gamvik.

Tross mildvær i lavlandet på Østlandet siden romjula er det mye is igjen på vannene over ca. 200 moh. Høy vannføring gjør imidlertid at vann strømmer under isen og smelter den fra undersiden. Isen blir svekket spesielt ved innløp, utløp, og i trange sund.

Det er stor variasjon på isforholdene rundt om i landet, særlig i lavlandet. Mildvær, vind og snøsmelting har gitt tynn is eller ingen is mange steder. Det ventes forbigående kaldere vær i romjula, med ny islegging på isfrie vann i lavlandet. Vær tålmodig til isen er tykk nok!

I fjellet og i det meste av Troms og Finnmark er isen stort sett farbar, men de største og dypeste sjøene er enten isfrie eller nylig islagt. På varsom.no finner du isvarsler og aktuelle ferdselstips.

Venter du på snøen? Eller har det allerede falt masse snø der du bor? Følg med på daglig oppdatert skredvarsel på Varsom.no.

I 2019 har alle dei 36 breane som NVE måler fronten på trekt seg tilbake. Breen med størst tilbakegong, Gråfjellsbrea, har trekt seg tilbake 82 meter på 1 år, og 584 meter på 10 år.

NVEs hydrologiske oppdragsvirksomhet har blitt evaluert av Oslo Economics, på oppdrag for Olje- og energidepartementet. Evalueringen ble gjort for å vurdere blant annet hvordan oppdragsvirksomheten påvirker NVEs øvrige oppgaver, konkurransen i markedet og tilbudet av hydrologiske tjenester.

Sist vinter var det første gang på 11 år at ingen omkom ved ferdsel på is. De siste årene har det omkommet i gjennomsnitt 4 personer hver vintersesong.

Det er generelt mindre snø enn normalt på breene i Jotunheimen. Man bør være ekstra varsom ved ferdsel på bre i påska og utover våren.

Et sammensatt lag av NVE-forskere innen hydrologi har siden 2015 jobbet sammen med ett felles mål: lage bedre hydrologiske prognoser. Slike prognoser er grunnlaget for varsling av flom og fare for løsmassseskred, og solide prognoser gir økt sikkerhet og reduserte skader. Resultatene fra prosjektet er nå publisert i en ny rapport.

Det er vassdrag i Nord-Norge som har størst sannsynlighet for stor vårflom i år. Også enkelte elver i indre strøk i Sør-Norge har relativt stor sannsynlighet for stor vårflom i år. I store deler av Sør-Norge, i Trøndelag og sør i Nordland er det liten sannsynlighet for stor vårflom i år.

Torsdag 14. februar 2019 publiseres de første snøskredvarslene for ny region Heiane, i fylkene Rogaland og Agder.

Til tross for hundrevis av nedbørmålere, er det fortsatt usikkert hvor mye nedbør som faller årlig i Norge. Nå har forskere ved Meteorologisk institutt (MET) og NVE tatt i bruk robuste hydrologiske modeller, satellittbilder av snø og målinger av vannføring i elver og bekker i jakten på riktige mengder av regnvann og snø.

Vår og høst med flere flommer og jordskred og en tørkesommer som fikk store konsekvenser. Vannåret 2018 kan best beskrives som et kontrastenes år.

NVE bistår politi og redningsledelse etter snøskredet som gikk i Tamokdalen i Indre Troms onsdag den 2. januar.

Hvordan kan en spesiell værtype føre til økt jordskredfare i Gudbrandsdalen, mens en annen værtype skaper mest skred i Hordaland? Og hvor vannmettet må jorden være før skredfaren øker? Hvordan kan vi lage enda mer presise varsler ved å bruke informasjon om geologi og topografi? Dette er noe av det NVE har forsket på de siste årene for å gi en så god jordskredvarsling som mulig.

Klimaendringer medfører økt ekstremvær og dermed behov for gode verktøy for å distribuere brukertilpassede naturfarevarsler. VARSOM-plattformen er godt etablert for distribusjon av NVEs naturfarevarsler (flom, snøskred, jordskred), og tas nå også i bruk for varsling av landbaserte naturfarevarsler fra Meteorologisk institutt (MET).

Juryen begrunner tildelingen med at klimaendringer medfører økt ekstremvær, og dermed behov for gode verktøy for å distribuere brukertilpassede naturfarevarsler

NVE har nå satt i stand et lite hydrologisk forskningsfelt i Bærum. Hensikten er å få mer kunnskap om sammenhengen mellom grunn- og markvann og avrenning i et typisk norsk skogsfelt. Hvordan fordeles regnvannet og snøsmeltingen i bakken og hvor lang tid tar det før det når elva?

Mange forbinder påskeferien med snø og ski, og flere steder er det mer enn nok snø å boltre seg i.

Det kan se ut som framtidens påsketurist må langt høyere til fjells for å få snø under skiene. Resultater fra NVEs forskere viser at rundt 1. april vil snøgrensen i nesten hele landet være i snitt 200-400 meter høyere i 2071-2100, enn i perioden 1971-2000.

For å gjøre norske byer og tettsteder bedre rustet til å takle en framtid med mer nedbør har hydrologer, meteorologer, arealplanleggerne og andre eksperter gått sammen i et felles prosjekt: SURF-prosjektet.

Skadeflommer forårsaket av regn og små snømelteflommer er det som best beskriver flomåret 2017.

NVE sine frontmålingar av 31 brear viser at i 2017 har 21 brear trekt seg tilbake, ni brear er uendra, medan målingar ved éin bre viste litt framgang. Den største tilbakegangen i år hadde Nigardsbreen ved Jostedalsbreen (-54 meter), Gråfjellsbrea ved Folgefonna (-43 meter) og Koppangsbreen i Lyngen (-32 meter).

Nå kan du lese rapporten om hvordan en av verdens første nasjonale jordskredvarslingstjenester ble utviklet og driftes.

Dagene i overgangen fra september til oktober 2017 ble helt utenom det vanlige på Sørlandet. Nedbørmengder på opp mot 300 mm over tre-fire dager førte til rekordstor flom i elver fra Aust-Agder til Rogaland. Nå kan du lese flomvarslingens rapport om hendelsen.

Vinnerlaget «Leteaksjon» brukte kartdata fra NVE i et verktøy for planlegging, koordinering og kommunikasjon som skal effektivisere leteaksjoner.

FNs klimapanel har nylig offentliggjort forfatterpanelene for den kommende Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate. Fra NVE skal forsker og glasiolog Miriam Jackson være med i forfatterpanelet for ett av kapitlene i rapporten.

Lite sannsynlig med flom og flomvarsel i pinsehelga, men mulig flomvarsel i nord mot slutten av uke 23. NVEs varslingstjeneste vil følge situasjonen tett gjennom hele pinsen og videre framover.

Over 1000 brukere av NVEs tjenester har sagt sin mening. Resultatene presenteres nå i to separate rapporter. En rapport omhandler hvordan NVE som helhet oppfattes, og en går spesifikt på NVEs varslingstjenester.

NVEs frontmålingar av 36 brear viser at i 2016 har 30 brear har trekt seg tilbake, fire brear er uendra, medan målingar ved to brear viste framgang. Den største tilbakegangen i år hadde Gråfjellsbrea ved Folgefonna (-117 meter), Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark (-96 meter) og Nigardsbreen ved Jostedalsbreen (-70 meter).

Retningslinjer for hvordan pålagte hydrologiske undersøkelser skal utføres og rapporteres er nå revidert. Revisjonen kommer som følge av nye bestemmelser innenfor vannressurs- og energiområdet, og fordi den teknologiske utviklingen innen måleutstyr har gått fremover siden de forrige retningslinjene fra 2008.

I fem år har forskere i flere nordiske land samarbeidet for å forstå hvor fort breer kan endre seg, og hvordan dette påvirker havnivåstigningen. Bedre data fra smeltingen av norske breer er ett av resultatene når prosjektet nå er kommet til veis ende.

Nye analyser av måledata for ti breer i Norge viser at norske breer har minket mer enn tidligere kjent.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) takker for tildelingen.     
     - At Røde Kors tildeler Fjellskikkprisen til varsom.no, er en stor anerkjennelse til nettstedet og de som hver dag videreutvikler og fyller det med viktig informasjon for å forebygge ulykker, sier Rune Engeset ansvarlig seksjonssjef i NVE.

NVE har publisert tre nye faktaark om snøskred. Faktaarkene kan være nyttige for deg som jobber med naturfarer og beredskap, men også for alle som bedriver aktiviteter i snøskredutsatt terreng.

Longyearbyen lokalstyre, Sysselmannen og NVE avholder åpent informasjonsmøte om regional og lokal skredvarsling i Nordenskiöld Land og Longyearbyen. Møtet finner sted på Kulturhuset i Longyearbyen, onsdag 10. februar kl. 19.00

Onsdag 27. januar utvider snøskredvarslingen tjenesten med daglige regionale varsler for Nordenskiöld land på Svalbard. Snøskredvarslingen publiserer varsel om snøskredfare for denne regionen i perioden 28.1-31.5.

Skisesongen er i gang og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) publiserer sitt første snøskredvarsel på varsom.no 1. desember. Kronprinsen har tre gode råd til inngangen av sesongen.