Bedre hydrologiske prognoser gir bedre varsel
Et sammensatt lag av NVE-forskere innen hydrologi har siden 2015 jobbet sammen med ett felles mål: lage bedre hydrologiske prognoser. Slike prognoser er grunnlaget for varsling av flom og fare for løsmassseskred, og solide prognoser gir økt sikkerhet og reduserte skader. Resultatene fra prosjektet er nå publisert i en ny rapport.
NVE har et nasjonalt ansvar for flomvarsling og varsling av jord- sørpe- og flomskredfare, og har som oppgave å bistå beredskapsapparatet med gode hydrologiske prognoser. Målet er økt sikkerhet, reduserte skader og å redde liv. Varslingen baserer seg på hydrologiske prognoser, utarbeidet ved hjelp av vær- og vannføringsdata og hydrologiske modeller.
Hydrologisk feinschmeckeri
I rapporten presenteres forbedringer i flere av de hydrologiske modellene NVEs varslingstjeneste har i verktøykassa. Hydrologiske feinschmeckere kan lese om videreutvikling når det gjelder tilpasning, anvendelse og presentasjon av både HBV-modellen, DDD-modellen, DDM-modellene og SoilFlow i rapporten.
Noen flommer bygger seg opp over mange dager og varer lenge. Andre er over på noe få timer. Små bekker oppfører seg forskjellig fra store elver, og sommerbyger gir heftigere hendelser enn langdryg snøsmelting. Det trengs med andre ord modeller som regner på både korte og lange tidsskritt. Som et resultat av prosjektet har NVEs flomvarslere nå modeller som dekker dette.
I tillegg gjør et nyutviklet visualiseringsverktøy det enkelt å sammenlikne forskjellige prognoser.
Mange muligheter, ett utfall
God statistikk er også viktig når det skal varsles. Hva er sannsynligheten for flom? Hvor usikkert er varselet? I prosjektet har man sett på bruk av såkalte ensembleprognoser, både for de nærmeste dagene og for neste halvår. Gir det mening når vi vet hvor vanskelig det er å varsle for morgendagen? Ja, konkluderer prosjektets valideringsstudie. Det er mulig å snevre inn utfallsrommet også til hendelser langt fram i tid. I likhet med mange av temaene fra prosjektet, er bruken av ensembledata i hydrologisk varsling noe det forskes videre på i NVE, bl.a. gjennom en doktorgradsstilling.
Det fjerne blir nært
Fjernmålte data, for eksempel fra radar og satellitt, er mer enn en fjern drøm. Nå har varslingsmiljøene i NVE dem tilgjengelig. Vi kan regne på dem og putte dem inn i modellene våre. Nedbørdata fra radar gir oss ofte et helt annet bilde av nedbørfordelingen enn informasjon fra noen få nedbørmålere. Slik informasjon er spesielt nyttig for å beregne effekten av kortvarige og intense nedbørhendelser lokalt. Den kan gi bedre beredskap i byer og tettsteder og kan brukes til å lage bedre jordskredvarsel.
I rapporten presenteres også data om hvordan snøen som falt i fjor og i forfjor smeltet. Forskerne har studert flomhendelser der snøsmelting gav det dominerende bidraget til avrenningen, og har dokumentert at snøsmelting i enkelte tilfeller kan bidra med så mye som 70 – 100 mm per døgn.
Last ned rapporten og fordyp deg i detaljene her i NVE-rapport 13/2019 Treffsikkerhet og presisjon i hydrologiske prognoser
