Den første internasjonale bredagen markeres 21. mars

Verdens vanndag, en FN-dag som markeres årlig den 22. mars, har også bevaring av isbreer som tema i 2025. Universitetet i Oslo ved Klimahuset og Institutt for Geofag inviterer derfor til et dagsseminar fredag 21. mars for å markere bre- og vanndagen. Seminaret er et samarbeid med NVE, Hydrologirådet, Norsk vannforening og Forum for teknologi og utviklingssamarbeid (FTU), tilknyttet Tekna. Verdens bredag markeres i mange land denne dagen. Seminaret kan følges på stream her. 

Stort internasjonalt forskningsprosjekt viser global bresmelting fra 2000-2023 

Verdens breer minker i rekordfart. I en nylig studie publisert i Nature ble endringene av verdens breer for perioden 2000-2023 analysert.  Breene er delt inn i 19 regioner, og studien viser at breene mistet 5% av gjenværende volum fra 2000-2023.  NVE har bidratt med data for Norge med laserskanning av en tredjedel av Norges breer for perioden 2007-2022.  

Store geografiske forskjeller i bretap

Det ble avdekket store geografiske forskjeller i endring. I regionen som omfatter breer i Antarktis og subantarktiske øyer er volumtapet 2%. Tallet for den samme perioden i Sentral-Europa er nesten 40%. I Skandinavia har breene mistet 14% av sitt volum i denne perioden. Skandinavia og Island er de to eneste regionene hvor breene minket mer i perioden 2000-2011 enn 2012-2023.  

— I Norge har vi samlet inn detaljerte data fra laserskanning og ortofoto for å kunne analysere hvordan breene endrer seg. Med disse dataene kunne vi bidra inn i det omfattende internasjonale samarbeidet prosjektet har vært. Resultatene viser at breene verden over minker i volum og areal. Smeltende breer bidrar også til at det globale havnivået stiger, sier Liss M. Andreassen, breforsker i NVE. 

Forskere fra NVE og Universitetet i Leeds besøkte Breifonn og kartla den i august 2024. Det er fortsatt is igjen, men breen er oppdelt i mange deler og smelter bare ned. Foto: Liss M. Andreassen. 

Breer forsvinner både i Norge og resten av verden 

Mange av verdens breer er i ferd med å forsvinne. En av de norske breene som er i fare er Breifonn på grensen mellom Vestland og Rogaland. Den er en av de sørligste breene vi har i Norge og hadde et areal på 3 kvadratkilometer på 1950-tallet. I 2019 var det bare rundt en tiendedel igjen av arealet. NVE tok en tur dit høsten 2024 for å sjekke tilstanden. Breen var der fortsatt, men hadde krympet videre og består kun av mindre isrester.  

Breifonn er en døende ismasse. Et annet eksempel på breer som er i ferd med å forsvinne er breene i Uganda. Fotograf Klaus Thymann fra Project Pressure har besøkt de få breene som er igjen de siste årene. Breene her har minket betydelig og er i ferd med å forsvinne helt.  

Endring av Ugandas breer i Rwenzori Mountains. Mt. Stanley sett fra Mt. Baker (4,843 moh). Til venstre sort-hvitt bilde av Luigi Amedeo of Savoy, Duke of Abruzzi, publisert i 1906. Til høyre bilde i farger tatt i 2022, Klaus Thymann / Project Pressure.

Økende behov for å kutte klimautslipp 

— Den store smeltingen av breer verden over gjør at nye løsninger kreves. Utslippene må reduseres.  Hver 0,1 grad vi kan unngå av oppvarming vil hjelpe til å bevare noe av verdens breer, sier Andreassen.  

I anledning breåret og bredagen 21. mars lanseres The Glacier Stewardship Program. Det er et internasjonalt initiativ som vil utvikle nye løsninger for å redusere issmelting lokalt, og samtidig utvikle varslingsløsninger for brerelaterte farer som isras og plutselige flommer. I tillegg skal initiativet bevare prøver av mikrobiologi som finnes i isen til fremtidig forskning og bruk.