Det ukjente regnet, den skjulte snøen
Til tross for hundrevis av nedbørmålere, er det fortsatt usikkert hvor mye nedbør som faller årlig i Norge. Nå har forskere ved Meteorologisk institutt (MET) og NVE tatt i bruk robuste hydrologiske modeller, satellittbilder av snø og målinger av vannføring i elver og bekker i jakten på riktige mengder av regnvann og snø.
For å kunne estimere f.eks. snøforholdene i Norge, eller faren for flom, bruker man matematiske simuleringsmodeller. En av de viktigste elementer i slike modeller er de daglige observasjonsbaserte nedbørkartene fra MET. Kartene angir daglig nedbør siden 1957 i hver kvadratkilometersrute over Norge.
Det finnes noen hundre offisielle nedbørmålere rundt omkring i Norge. Disse små bøttene, som måler nedbøren som har falt ned i dem, forteller oss likevel ikke hele sannheten om nedbøren. Usikkerhet i nedbørmålinger kan være stor for eksempel pga. vinden som gjør at ikke all nedbør havner i målebøtten. Dette er spesielt problematisk for snønedbøren. Det kan også være store lokale forskjeller i nedbøren som ikke blir fanget opp av nedbørmålere som kan stå flere mil fra hverandre, spesielt på høyfjellet. Pga. disse usikkerheter vet man egentlig ikke veldig nøyaktig, utfra de daglige nedbørkarten alene, hvor mye nedbør som faller i Norge daglig og årlig.
Nedbøren som har falt, gjenspeiles heldigvis også i andre målinger enn nedbørsstasjoner. NVEs målinger av vannføring i elver og bekker kan fortelle indirekte mye om nedbøren som har falt. På samme måte kan satellittbilder av snødekt areal over Norge gjøre det for snønedbøren. Forskere hos NVE har derfor brukt slik måledata av snødekt areal og vannføring i elver sammen med hydrologiske- og snømodeller og nedbørkart fra MET til å avsløre områder der nedbøren blir under- eller overestimert. Denne informasjonen gis tilbake til MET som kan forbedre sine algoritmer som produserer nedbørkart. Dette samarbeidet er en ny og effektiv måte å komme nærmere de «sanne» nedbørmengdene over Norge.
Oppdatert og mer presis kunnskap om nedbøren i Norge til enhver tid er en viktig del av varsling for flom, sørpe- og snøskred, og i estimering av vannressurser til kraftproduksjon. Bedre nedbørkart gir også bedre kart over daglige snøforholdene i Norge (www.senorge.no), som er av allmenn interesse i for eksempel friluftsliv.
Les vitenskapelig artikkel om prosjektet på engelsk https://www.earth-syst-sci-data.net/10/235/2018/ (ekstern lenke)
