Flomåret 2017

I 2017 ble det ikke sendt ut spesielt mange flomvarsler sammenlignet med de siste ti årene. Men hele sju av de 21 flommene NVE sende ut varsel for var på de to høyeste nivåene; oransje og rødt nivå. Det betyr varsler om flomnivåer som med stor sannsynlighet vil medføre skade. Spesielt med de største skadeflommene i 2017 var at de i hovedsak ble forårsaket av regn. Det var ingen flomvarsler ute for vårsesongen hvor vi normalt kan ha store snøsmelteflommer.

Den største flomhendelsen var på Sørlandet
Den aller største flomhendelsen, med varsel på høyeste nivå, rødt nivå, kom i månedsskiftet september/oktober på Sørlandet. Over tre dager kom det nær 300 millimeter regn flere steder. Flomvarsler ble sendt ut i god tid og dette gjorde det mulig å redusere flomvannføringen i regulerte vassdrag som Nidelva og Otra. I andre uregulerte, eller lite regulerte vassdrag, som Mandalselv og Tovdalselv observerte vi den største vannføringen siden målingene startet på slutten av 1800-tallet.

Selv om flomforebyggende tiltak fungerte godt, ble det store skader. Tall fra Norsk Naturskadepool viser 2200 innmeldte skader og ca. 425 millioner kroner i utbetalinger. I tillegg kommer skader på jordbruksarealer, biler, båter, kaianlegg, bruer og annen infrastruktur. Kostnadene ved 40 -50 stengte veier, evakuering av flere 10-talls personer og husdyr, isolerte turister, hyttegrender og en bygd, plastforurensning og psykiske belastninger ligger heller ikke inne i tallet.

Blide fra Tvedestrand 22.10.2017 (foto: Martin Jørgensen/NVE)

Intense lokale byger
En annen flomhendelse som medførte store skader kom 24. juli. Det var ikke sendt ut et flomvarsel, men et obs-varsel om mulighet for kraftige, lokale byger med påfølgende lokale oversvømmelser og flom- og jordskred. Varselet gjaldt deler av fem fylker, men traff lokalt i Sogn og Fjordane hvor det på en målestasjon ble observert 49 millimeter regn på én time. Utvik og Gloppen ble hardt rammet. Her er det små, bratte elver som fant nye løp og tok med seg jord- og steinmasser. Norsk Naturskadepool har registrert rundt 200 skader for ca. 75 millioner knyttet til denne hendelsen.

Utvik 24.07.2017 (foto: Øystein Nøtsund/NVE)

Nedbøren har økt 20 prosent
Disse to hendelsene er typiske for hva vi forventer stadig mer av: mer regn og flere lokale, intense regnepisoder. Nedbøren har økt med ca. 20 prosent siden 1900 og de intense nedbørhendelsene har økt mer. NVEs forskning viser dessuten at det har blitt flere regnflommer og færre snøsmelteflommer. Dette bildet vil forsterkes i fremtiden med økt sannsynlighet for store regnflommer og intense kortvarige regnflommer i små, bratte elver og flere urbanflommer.

Kartlegger hvor vi ikke skal bygge
For at skadeomfanget ikke skal øke må kommunene ha kartlagt hvilke områder som kan være sårbare for flomskader, bruke arealplanlegging for å unngå at man legger boliger og infrastruktur i flomutsatte områder, sikre eksisterende utsatt bebyggelse og ha god beredskap i flomsituasjoner. NVE som statlig myndighet, har ansvar for å bistå og veilede. Vi må ha FoU for å bygge ytterligere kompetanse om klimaendringers effekt på flomforhold og gode varslingsmetoder. Særlig den kortvarige intense nedbøren er en utfordring.

Det var vann og flom som var den største utfordringen i 2017 når vi ser på naturskadeåret samlet. Vi blir flere og rikere, og det blir også våtere. For å unngå økte skadeutbetalinger, er det derfor stadig viktigere med det forebyggende arbeidet.

Klimastatus 2017
Teksten er en oppsummering av klimarådgiver Hege Hisdals innlegg på Klimastatus 2107 som ble arrangert av Meteorologisk institutt 05. januar 2018.

Hele presentasjonen finner du på: https://www.met.no/nyhetsarkiv/varmere-og-vatere-i-norge