Rekordstor smelting på breene i Nord-Norge, og brefrontene fortsetter å smelte tilbake
Nye målinger fra NVE viser rekordunderskudd og stor tilbakegang i 2024 for isbreene i Nord-Norge. Det skyldes en varm sommer og mindre snø enn normalt. Det ble målt dobbelt så stor sommersmelting som i et normalår. Årets målinger av brefronter viser at tre breer i Nord-Norge hadde størst tilbakesmelting.
Tørre vintre og varme somre tærer på breene
I Nord-Norge fikk breene mindre snø enn normalt i vinter. Særlig på Engabreen i Nordland var det lite snø. Gjennom en lang og til dels rekordvarm sommer smeltet breene dobbelt så mye som i et normalår.
- Den ekstreme smeltingen i Nord-Norge skyldes at en snøfattig vinter ble etterfulgt av en lang og svært varm sommer med varmerekorder både i Nordland og i Finnmark. Dette har tæret hardt på breene. Vi har aldri sett lignende tall på bresmelting i Nord-Norge. Årets underskudd er mye høyere enn vi tidligere har målt på disse breene, sier forsker og glasiolog Liss Andreassen i NVE.
Det største underskuddet som er målt på 55 år
NVE måler massebalanse på to breer i Nord-Norge: Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark (siden 1989) og Engabreen i Nordland (siden 1970). For begge breene viser målingene det største underskuddet siden bremålingene startet. Forrige sommer med rekordstor smelting var i 2013. Underskuddet for 2024 er mye større enn i 2013.
Begge breene minket over 4 meter i tykkelse i 2024 og sommersmeltingen var rundt dobbelt så stor som for normalperioden 1991-2020. Dermed ble det et rekordstort underskudd på både Langfjordjøkelen og Engabreen.
Breene blir tynnere
Målinger fra satellittbilder og i felt viser at mange breer var svært avsmeltet allerede i august, og at det lå an til masseunderskudd på alle breene i Nord-Norge i 2024.
Breene er særlig sårbare når all vintersnøen har smeltet bort fordi videre smelting går direkte på breisen. Da blir breene tynnere. På Langfjordjøkelen forsvant nesten 10 % av gjenværende is på den målte brearmen. På Engabreen er isen tykkere, men å miste så mye is på ett år er helt ekstraordinært. En snøfattig vinter etterfulgt av den varme sommeren har tært ekstra kraftig på de mange mindre breer og fonner i sommer.
Engabreen i Nordland hadde rekordunderskudd i 2024. Brefronten har smeltet mye tilbake i senere år. I 2024 smeltet breen tilbake 83 meter, mest av alle de 35 målte breene i 2024. Foto: Hallgeir Elvehøy, august 2024.
Breene i Småtindan i Nordland er eksempel på breer som minket kraftig, til høyre i tindetrekken er fonnene nær forsvunnet i 2024. Foto: Øyvind Servan, september 2024.
Underskudd også i Sør-Norge
I Sør-Norge kom det også mindre enn normalt med snø på breene i vinter. Bresmeltingen gjennom sommeren ble stor og ga underskudd på alle de målte breene i Sør-Norge i 2024. Størst minking var det på de vestligste breene Ålfotbreen og Hansebreen i Vestland. Begge hadde et underskudd på 2 meter.
Smeltet tilbake 83 meter
NVE sine frontmålinger i 2024 viser at 33 av 35 målte breer har smeltet tilbake. De 35 breene har i gjennomsnitt smeltet tilbake 25 meter i år. De tre breene med størst tilbakegang ligger alle i Nord-Norge. Engabreen i Nordland smeltet tilbake 83 meter. Austre Okstindbreen i Nordland 80 meter, og Steindalsbreen i Troms 75 meter.
I Sør-Norge var det størst tilbakesmelting på Bondhusbrea (-54 meter) og Buerbreen (-33 meter) i Vestland, og Nigardsbreen (-42 meter) i Sogn og Fjordane.
På Nigardsbreen har breen smeltet tilbake rundt 450 meter på 10 år, og brefronten er ikke lenger synlig fra det opprinnelige fotopunktet på parkeringsplassen.
Nigardsbreen er for første gang ikke synlig fra fotopunktet på parkeringsplassen. I 2024 var tilbakesmeltingen 42 meter. Foto: Hallgeir Elvehøy
Ekstraordinær sommer
Siden 2000 har de fleste breene i Norge hatt underskudd hvert år, med enkelte unntak. Kystnære breer kan legge på seg i enkeltår med kraftig vestavær og mye nedbør som faller som snø på breene. Sist vi hadde et slikt år var i 2020. Masseunderskuddet over flere år har ført til at breene mister overskuddsområdet sitt. Resultatet er at arealet av norske breer minker hvert år. Breene i Norge har den samme utviklingen som de aller fleste breene i resten av verden.
- Breene fortsetter å smelte tilbake i 2024. De siste ti årene har breene minket over 200 meter i snitt. Årsaken er at det over lengre tid har smeltet mer snø og is om sommeren enn det snør om vinteren, forklarer Hallgeir Elvehøy, glasiolog i NVE.
Kontakt:
Liss M. Andreassen, forsker
Tel: 95 28 42 01
Hallgeir Elvehøy, senioringeniør
92 44 61 89
Rune Engeset, seksjonssjef
99 03 88 68