Svalbard må forberede seg på mer flom, skred og erosjon

- På Svalbard vil vi få mer vann og flom i elvesystemene og sannsynligheten for de fleste typer skred vil øke, sier Hege Hisdal, hydrolog og seksjonssjef i NVE.  

I tillegg vil vi få mer erosjon og sedimenttransport i elvne, og kysterosjon vil bli en større utfordring. Årsaken er klimaendringer, nedsmelting av breer og det at permafrosten varmes opp og tiner.

Her kan du se folkemøtet på Facebook Live

Kunnskap og tiltak for å ivareta sikkerhet er nøkkelen

Klimaendringene kan bidra til større ødeleggelser på infrastruktur og eiendom. For å redusere framtidige skader må samfunnet på Svalbard tilpasse seg til et endret klima ved god arealplanlegging, robust beredskap og sikre utsatt bebyggelse og infrastruktur.

- NVE jobber med både flom- og skredsikringstiltak i Longyearbyen. Kunnskapen fra rapporten og klimaprofilen har vi tatt inn i planleggingen av sikringstiltakene NVE utfører, sier Knut Aune Hoseth, regionsjef i NVE Region Nord.

Det beste og mest effektive virkemidlet for å forebygge skader fra flom og skred på ny bebyggelse er å styre arealbruken bort fra fareområder. Derfor er det viktig å ta klimakunnskapen inn i arealplanleggingen på Svalbard. I Longyearbyen er det utfordrende å finne byggeområder som ikke er utsatt for naturfare.

- Lokalstyret jobber med å finne nye arealer for bebyggelse, men her er også mye bebyggelse som er utsatt for naturfarer. Derfor er det også viktig å både ha en god beredskap mot naturfarer og bygge sikringstiltak for å øke sikkerheten for eksisterende bebyggelse, sier Hoseth.

Fortsetter klimagassutslippene å øke som til nå, vil vi ved slutten av århundret forvente at:

• Hendelser med kraftig nedbør vil forekomme hyppigere og bli mer intense. Antall episoder med mildvær og regn i vintermånedene vil øke.
• Regnflommer og kombinerte snøsmelte-, bresmelte- og regnflommer vil bli flere og større.
• Snøskred og sørpeskred vil forekomme hyppigere, men mot slutten av århundret vil sannsynligheten for tørrsnøskred reduseres i områder hvor snøsesongen blir kortere og snømengdene reduseres.
• Jord- og flomskred vil forekomme hyppigere. Økt fare for ustabile skråninger (jordsig) på grunn av dypere aktivt lag (den delen av jorda over permafrosten som tiner og fryser hvert år).
• De øverste meterne av permafrosten vil tine i kyst- og lavereliggende områder.
• Kysterosjonen øker på grunn av et dypere aktivt lag, og elveerosjon og sedimenttransport øker på grunn av mer nedbør, vannføring og et dypere aktivt lag.

Klimaendringene i Longyearbyen-området vil særlig føre til behov for tilpasning til kraftig nedbør, mer vann og flom i elvesystemene, erosjon og flere skred. Økt overvåkning av naturfarer blir stadig viktigere, samt kontinuerlig vedlikehold av infrastruktur og god beredskap.

Rapporten Climate in Svalbard 2100

Norsk Klimaservicesenter, et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, NORCE og Bjerknessenteret, har utgitt rapporten «Climate in Svalbard 2100». Rapporten beskriver klimaframskrivninger for temperatur, nedbør, avrenning, flom, breer og havis for Svalbard. Det er også vurdert hvilken effekt klimaendringer vil få for ulike skredtyper, permafrost og erosjon. Det er første gang vi samler detaljert kunnskap om endringer i klimaet og effekter på den fysiske naturen på Svalbard.

Klimaprofil Longyearbyen

Basert på den omfattende rapporten er det nå laget en Klimaprofil for Longyearbyen. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet og forventede klimaendringer og effekter på den fysiske naturen, og gjør kunnskapen om klimaendringer lettere tilgjengelig blant annet for planleggere på lokalt nivå.

Rapporten og klimaprofilen kan du laste ned her:
www.klimaservicesenter.no

Overleveringen av klimaprofilen skjer på et åpent folkemøte i Longyearbyen, mandag 4. februar kl. 19.00, på Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).

Her kan du se folkemøtet på Facebook Live