Publisert 03.04.2018

Viderefører energi- og klimasamarbeidet med Polen

Hvilke teknologier skal bidra med å erstatte Polens kullavhengighet, og hva kan læres fra Norge om elektrifisering av transport? Det er noe av det vassdrags- og energidirektør Per Sanderuds diskuterte med statssekretærer i tre ulike departementer i Polen nylig.

Bakgrunn for møtene i Warszawa er NVEs rolle som partner i et stort EØS-finansiert klima-, energi- og miljøprogram i Polen på 140 millioner euro. Programmet er i oppstartfasen og under møtene ble det diskutert sentrale klima- og energispørsmål for begge landene.

Polen antar at landets kullavhengigheten innen 2050 vil falle fra 80 til 50 prosent, og det er ventet at grunnlasten i økende grad vil bli basert på gasskraft som erstatning for kull. Spesielt vurderes økt bruk av gass (LNG) lokalt for å erstatte kullfyring i husholdninger, som er en vesentlig bidragsyter til dårlig luftkvalitet.

I møtene vassdrags- og energidirektøren hadde med Michal Kurtyka i Energidepartementet, Piotr Naimski i Bedrifts- og teknologidepartementet og Slawomir Mazurek i Miljødepartementet ble det diskutert en lang rekke klima- og energispørsmål; forskjellige fornybar-teknologier i samspill, økt bruk av luft til luft varmepumper, vindkraft- både on- og offshore, produksjon av hydrogen ved kraftoverskudd, produksjon av fjernvarme fra søppelforbrenning, insentiver for elektrifisering av transport, økt utnyttelse av geotermisk energi og potensialet for oppgradering av små vannkraftanlegg.

Polen ønsker at opprustning av små vannkraftanlegg og utnyttelse av geotermisk energi skal inngå i samarbeidsprogrammet. Andre teknologier som vind, sol og bio vil også bli vurdert. Polen satser også på elektrifisering av transportsektoren, og det blir lagt opp til å arrangere et seminar i Norge i slutten av august med elektrifisering av transport som tema.

At samarbeidet allerede har båret frukter fikk delegasjonen fra NVE se under et besøk til Siekierki-anlegget i Warszawa. Det er det største kombinert-anlegget i Europa for produksjon av varme og strøm. Anlegget produserer i hovedsak fra kull. I forrige EØS-periode bidro norske EØS-midler til at en av kjelene ble erstattet med biomasse, noe som har gitt betydelige reduksjoner i utslipp av nitrogenoksid (NOx), svoveldioksid (SO2) og støv.

Kontaktperson:

Seksjonssjef Morten Berthelsen Johnsen,
tlf. 48 14 48 83

Om EØS-midlene

Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av det indre marked i Europa. Avtalen inkluderer en felles målsetting om å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa og styrke samarbeidet mellom landene. EØS-midlene er Norges bidrag til dette. EØS-midlene utgjør 2,8 milliarder euro for perioden 2014-2021 og er fordelt på 15 mottakerland. Norge finansierer om lag 98 prosent, mens Island og Liechtenstein står for resten av bidraget.

Les mer om EØS-midlene