NVE vil ha økt lokal forankring når vindkraftanlegg bygges

– Vi er inne i en periode der det bygges mye vindkraft. Mange steder har samspillet mellom lokale interesser og utbygger fungert godt, men det gjelder ikke i alle prosjekter. Da må vi gjøre det vi kan for å sikre gode prosesser mellom utbygger, kommune og andre lokale interesser. I alle kommuner er folk opptatt av nærmiljøet sitt. Dette må utbyggere av vindkraft ta hensyn til. Vi vil derfor vurdere å stramme kravene til prosess ytterligere, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

NVE har allerede strammet inn kravene til dialog med kommuner og grunneiere i utarbeidelse av detaljplaner. NVE vurderer å stramme kravene inn ytterligere for å sikre at utbyggere legger til rette for informasjon, involvering og dialog nå når anlegg skal realiseres.

– I Norge har vi praktisert fleksibilitet i konsesjonsregimet. Det har det vært gode grunner til, fordi det gir bedre mulighet til å bruke ny teknologi og ta ut effektivitetsgevinster. Men med fleksibilitet følger også ansvar for å involvere berørte interesser godt når prosjektene utvikles. Konsesjonene og de vilkårene som følger av disse skal etterleves. Brytes de gitte tillatelsene, vil vi følge opp med reaksjoner, understreket Kjetil Lund.

Les hele innlegget (under) holdt av vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund på Vindkraftseminaret, 3. juni 2019

Kjære alle sammen

Velkommen til NVEs årlige vindkraftseminar her i Drammen. Velkommen til to dager med innlegg og debatt om vindkraft.

Dette er den 16. gangen NVE arrangerer vindkraftseminaret, og det har blitt et stadig mer populært seminar. I år er vi over 300 deltakere, og til stede er folk fra en rekke profesjoner. Her er folk som både er for og imot vindkraft. Velkomne skal dere være, alle sammen.

1. april i år la NVE fram rapporten Forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land i Norge. Det var et oppdrag i to deler, som ble gitt NVE i 2017 etter Stortingets behandling av energimeldingen. Oppdraget skulle:

• Øke kunnskapsgrunnlaget om vindkraft og virkningen av vindkraft i Norge
• Peke ut de mest egnede områdene for vindkraft på land

Det skal være en egen bolk om Forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land senere dag, men jeg vil likevel si litt om den nå. Først, litt om den første delen av oppdraget vi fikk.

For å levere på den første delen av oppdraget, jobbet NVE – i rundt halvannet år – tett sammen med Miljødirektoratet, Riksantikvaren og en rekke andre etater og kunnskapsmiljøer.  Resultatet av dette ble til mer enn 20 temarapporter om effekten av vindkraft på friluftsliv, på fugleliv, om støy, forsvarets interesser, reduserte klimagassutslipp som følge av mer norsk vindkraft, osv.

Alle disse rapportene ligger åpent tilgjengelige på NVEs hjemmesider, slik at folk og organisasjoner skal kunne sette seg godt inn hva vi vet om vindkraft. Underveis har vi bedt om innspill for å forbedre kunnskapsgrunnlaget ytterligere. For kunnskap er ikke noe du blir ferdig med.

Målet vårt må hele tiden være at vi som samfunn skal gjøre våre vurderinger og beslutninger på et best mulig faglig fundert og oppdatert grunnlag – i tråd med beste norske styringstradisjon.

Den andre delen av oppdraget NVE fikk var å peke ut de mest egnede områdene for vindkraft på land i Norge. Som dere trolig alle vet, har vi pekt ut 13 områder. Dette er relativt store områder. Det har blitt brukt i debatten – som om NVE vil fylle opp disse områdene med vindkraft.

Det vil vi ikke.

Skulle alle disse områdene blitt fylt med vindkraft, hadde vi endt opp med 500–600 TWh, et helt meningsløst tall fra alle vinkler. Grunnen til at de utpekte områdene er store, er nettopp at man skal ha arealer å velge ut fra.

Vi ønsket ikke å ha så små områder at Forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land i praksis ble en saksbehandling av enkeltprosjekter. Vi ønsket at man skal kunne velge de beste prosjektene. Og ta vekk områder der, for eksempel, lokale forhold taler mot utbygging. Vi foreslår selv å ekskludere over 1/3 av arealene i områdene som er pekt ut, blant annet på grunn av naturverdier.

Dette er en nasjonal ramme, ikke en lokal ramme. Derfor er det naturlig med store områder.

Et annet poeng som har druknet, men som jeg vil understreke, er at NVEs forslag bare handler om hvilke områder som er mest egnet for vindkraft. Det er ikke en utbyggingsplan. Det er ikke en tempoplan.

Jeg er veldig stolt av det arbeidet NVE har gjort i forbindelse med Forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Jeg er stolt over det gode samarbeidet med alle fagmiljøene. Jeg er stolt over skikkeligheten og grundigheten i det omfattende arbeidet som er lagt ned. Vi har aldri hatt så mye kunnskap om vindkraft i Norge som vi har i dag. Vi har aldri hatt et bedre grunnlag for å foreta informerte beslutninger enn det vi har nå. 

Da jeg la fram NVEs Forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land den 1. april, uttrykte jeg et håp og et ønske om at den oppdaterte kunnskapen kunne virke opplysende på debatten om vindkraft. Kanskje også konfliktdempende. 

Jeg kan ikke si at mitt ønske har blitt oppfylt.

Debatten som har rast etterpå, har vært intens. Til tider hard. Ofte unyansert. Og dessverre også i liten grad basert på det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget. Det er for eksempel ikke slik at kraftprisene i Norge vil øke med mer vindkraft. Tvert imot bidrar vindkraft til lavere kraftpriser, slik økt tilbud av en vare som regel gjør.

Norsk landbasert vindkraft er trolig den billigste nye kraften i Europa, og den kan bidra både til verdiskaping og til reduserte klimagassutslipp. Flere av investeringene som er gjort i norsk vindkraft, har lange kontakter med norsk industri i den andre enden.

Jeg er helt ok med en frisk debatt om vindkraft. Det er en god ting at folk engasjerer seg i samfunnsspørsmål. Et levende demokrati trenger det.

Dessuten fins det reelle og tunge argumenter mot vindkraft – alle steder. Det fins for eksempel ingen steder man kan sette opp et vindkraftanlegg uten at det synes. Det er også legitimt å stille spørsmål ved om det blir igjen nok verdiskaping og inntekter lokalt fra vindkraften. Og det er legitimt å stille spørsmål ved om lokale og nasjonale tap av naturverdier blir kompensert i tilstrekkelig grad ved utbygginger. Slike ting må vi kunne diskutere.

Det må også være lov å være for klimapolitikk og samtidig være bekymra for biomangfold, eller imot en bestemt vindkraftutbygging, for eksempel i sin egen kommune. Ofte blir den typen NIMBY – not in my back yard – argumenter sett på som lite prinsipielle. Men det må være lov å engasjere seg lokalt. For heiene, fjellene og naturområdene der man bor. Slikt engasjement er en god ting. Ekskluderer vi det, ekskluderer vi veldig mye av samfunnsengasjementet som folk har. Vi er alle litt slik at vi er mer engasjerte i det som er nær oss selv, enn det som er lenger fra.  Det er menneskelig.

Men vi har også alle et ansvar for å forsøke å sette oss litt inn i de sakene vi debatterer offentlig. Prøve å sjekke at det vi sier, stemmer. Og vi har alle et ansvar for å diskutere på en respektfull måte. Skille sak fra person. Derfor er det ikke ok når debatten – bevisst eller ubevisst – er basert på uriktig informasjon. Og det er ikke i orden når saksbehandlere i NVE mottar truende e-poster eller telefoner. Når kollegaer på sentralbordet i NVE blir æreskjelt på telefonen.

Dette er mine kollegaer. Dette er gode folk, som er stolte av arbeidet sitt. Og som forsøker å gjøre en god og grundig jobb for at vi skal ha en skikkelig offentlig forvaltning i landet vårt.

Det er i dag bygd ut rundt 5,5 TWh vindkraft i Norge, og mer enn 7 TWh er under utbygging.

Utbyggingen de siste årene har vært formidabel. Drevet av fallende kostnader og sertifikatmarkedet.

Nå i det siste har også et bedre fungerende kvotemarked bidratt til bedre konkurransekraft. Dersom alle gitte konsesjoner bygges ut, har vi i 2030 22 TWh vindkraft i Norge. Det er betydelig mer enn forventet forbruk, selv med en ganske aggressiv elektrifisering det neste tiåret. Hvor mye vindkraft det vil være plass til, eller legges til rette for, er et politisk spørsmål, men det er også et markedsspørsmål.

Det er vanskelig å se for seg at det vil være rom for det samme utbyggingstempoet av vindkraft det neste tiåret, som vi har hatt de siste par årene.

NVE har nå innstilt all behandling av nye planer om vindkraft. Vi vil heller ikke gi nye konsesjoner om vindkraft før politiske myndigheter har fastsatt den nasjonale rammen. Når det skjer, vet vi ikke i dag.

Gitt at utbyggingstempoet i årene framover skal være betydelig lavere enn tilfellet har vært i det siste, er det særlig viktig at både konsesjonsprosessene og de økonomiske rammevilkårene for øvrig bidrar til at de prosjektene som faktisk bygges ut, er de beste. Både i betydningen god lønnsomhet, og i betydningen best mulig ivaretakelse av naturverdier og øvrig miljø.

Mange av dagens debatter om vindkraft, handler om gitte konsesjoner, og vilkårene rundt disse. I Norge har vi praktisert en del fleksibilitet i konsesjonsregimet. Det har det vært gode grunner for, for det gir en bedre mulighet til å ta ut effektivitetsgevinster og bruke ny teknologi. Men med fleksibilitet følger også ansvar.

Jeg vil derfor avslutte med en melding til bransjen.

Det er viktig at utbygger lojalt følger det som står i konsesjonene, i bakgrunn for vedtak og i OEDs eventuelle klagevedtak. NVE vil ikke godkjenne planer der forutsetninger og vilkår ikke blir fulgt. Må vilkårene endres, krever det egne prosesser. Brytes konsesjonen, vil vi følge opp det med reaksjoner.

Dette er et regime vi har strammet inn i det siste, og vil vurdere å stramme inn ytterligere.

Alle utbyggere må ta inn over seg at MTA (miljø-, transport- og anleggsplaner) og detaljplan krever grundig saksbehandling, for å sikre at miljøhensyn ivaretas best mulig. Mange skal høres, og ofte trengs det flere runder for å finne de beste løsningene. Også her har NVE strammet inn saksbehandlingskravene. Er planen ufullstendige eller for dårlige, vil de bli returnert.

Vi har lagt ut, på vår hjemmeside, at det må påregnes 6 måneders saksbehandlingstid for godkjenning av MTA og detaljplan. Det er ikke vits i å bestille gravemaskin til uken etter at planene er sendt inn. 

Dere må også ta inn over dere at all vindkraft i Norge bygges i en kommune. I en kommune bor det folk. Folk som er opptatt av nærmiljøet sitt. Mange ulike interesser blir berørt under bygging og drift. Jeg vil derfor oppfordre dere som er i utbyggingsfasen, til å bruke tid og ressurser på å sikre gode prosesser lokalt. Det er både klokt og lønnsomt. NVE har strammet inn kravene til medvirkning, dialog med kommuner og grunneiere i utarbeidelse av MTA og detaljplan. Og vil vurdere å stramme dem inn ytterligere.

Det er mye å diskutere når det gjelder vindkraft. Teknologi, kostnader, konsesjonsprosesser og debattklima. Jeg vil be dere alle om å bruke disse to dagene til å øke eget kunnskapsgrunnlag om vindkraft. Engasjer dere i samtalene, men lytt også til andres argumenter. Jeg vil også be dere om å bruke disse to dagene til å vise omverden at det går an å diskutere vindkraft i Norge på en respektfull måte.

Jeg håper alle får et utbytterikt seminar.