Ny FoU-rapport om vannkraftens landskap
FoU-prosjektet legger til grunn at kraftforsyningens landskap er et menneskeskapt landskap. Rapporten redegjør for hvordan kraftforsyningen kan beskrives helhetlig ved bruk av ulike typer historisk kildemateriale, og med medvirkning fra ulike fagområder. Rapporten anbefaler spesielt å ta i bruk mange typer visualiseringer for å forstå hele anlegget som et kulturmiljø.
Resultater
Å gjøre rede for Skogfoss og Nea som kulturmiljøer krever en vektlegging av de ulike elementenes samspill med de premisser elven og vassdraget setter, sammenhengene med øvrig infrastruktur og bebyggelse, forholdet mellom funksjon og form, og kraftforsyningens spor i landskapet før og etter utbygging. En redegjørelse av de politiske og administrative rammebetingelsene er også viktig. Både Skogfoss og Nea utmerker seg spesielt ved at begge kraftverk forutsatte mellomstatlige politiske avtaler siden begge utnytter nedbørfelt inn på finsk, russisk og svensk territorium.
Illustrasjon: Annonse fra Stockholm Stad i Adresseavisen 26.9.1960. Avfotografert fra papirarkivet i Nea kraftverk, Tydal, 2021.
Etablerte metoder for landskapsanalyser og kulturmiljøanalyser er nyttige for å danne seg helhetsperspektiv. Ett eksempel er den kulturhistoriske stedsanalysen DIVE. Den er fleksibel i omfang, transparent og systematisk. Den vektlegger medvirkning og legger opp til parallelle tematiske fokus i en trinnvis kartlegging, tolkning og vurdering av utviklingen til et anlegg.
Involvering av en bred ressursgruppe styrker dokumentasjonens verdi og praktiske gjennomføring. Casestudiene ga innsikt i hvordan forskjellige aktører oppfatter og tolker anlegget på ulike måter, og tilskriver miljøet ulike egenskaper og verdier. Ved å involvere aktører fra ulike faglige og administrative områder, samt eiere, brukere og tekniske forvaltere, vil forståelser og tolkninger av innhentet informasjon samt beskrivelser av anleggets detaljer og helhet forankres og bekreftes.
Arkivarbeid og feltarbeid er selvsagte deler av dokumentasjonen, og påvirker hverandre. Noen momenter som har stor betydning for å danne seg et bilde av og redegjøre for helheten er:
- Å kombinere ulike typer kildemateriale
- Å sette sammen et dekkende bilde fra ulike faglige perspektiver
- Å visualisere på ulike måter samt å forklare visualiseringer
Prosjektet produserte en dronefilm av Skogfoss for å belyse fysiske og historiske sammenhenger.
En klar anbefaling er å kombinere visualiseringer som tekniske tegninger, kart, foto og film fra ulike faser for å forstå egenskapene knyttet til objekter, strukturer og forbindelser. Det anbefales derfor å ta i bruk mange typer visualiseringer for å beskrive helhetens karakter.
Avgrensningen av helheten er utfordrende. Det er derfor viktig å gjøre et grundig arbeid med den, og også være åpen for å justere den. Innganger til avgrensning kan være:
- Utbyggingsområdet
- Produksjonslinjen
- Overføringslinjen
- Den skapte vannveien
- Nedbørfeltet
Nedbørfeltet til Pasvikelva, der Skogfoss ligger. Kart: NVE
Nytteverdi
Helt konkret vil resultatene komme til nytte i NVEs arbeid med standardisering av kulturminnefaglig dokumentasjon, der helhetsperspektiver inngår. Når NVE stiller krav til slik dokumentasjon i konsesjons-, tilsyns- eller plansaker vil kravene omfatte dokumentasjon av vannkraftens ulike deler som sammenhengende helheter. Dokumentasjonsprosjekter kan gjennomføres av både kulturminnemyndigheter, museer, konsulentselskaper og forskningsinstitusjoner. Det forventes at slike prosjekter vil øke i takt med at bevaringsverdige anlegg vedlikeholdes og forandres over tid.
Om rapporten
Rapporten er en sammenfatning av to FoU-prosjekter. Den sentrale problemstillingen har vært hvordan kraftforsyningen som system kan fortolkes og beskrives som helheter i et landskap. Prosjektene er gjennomført som casestudier av elvekraftverket Skogfoss i Finnmark (2020) og magasinkraftverket Nea i Trøndelag (2021). Begge kraftverkene ble etablert på 1960-tallet og er av NVE utpekt som vannkrafthistorisk verdifulle.
De to prosjektene inngår i NVEs arbeid med sektorens kulturminner og landskap der kompetanseutvikling og kunnskapsdeling står sentralt. Det har vært et samarbeid med kraftselskaper, regionale kulturminnemyndigheter og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
Hensikten har vært å undersøke, og anbefale, metoder som sikrer at kraftproduksjon og kraftoverføring kan fremstilles som helhetlige og samfunnsskapte systemer i et landskap over tid. Tradisjonelt har enkeltelementer fått størst oppmerksomhet, som for eksempel en kraftstasjonsbygning eller en dam. Imidlertid utgjør slike elementer alltid sammen i en større helhet, men denne helheten er ikke alltid så enkel å redegjøre for.
