Ekstremværet Tor gjorde mindre skade enn forventet
Gunstig vindretning under ekstremværet Tor i januar 2016 ser ut til å ha ført til at færre trær veltet eller knakk, enn det vindhastighetene skulle tilsi. Dermed ble også skadene mindre enn fryktet.
- Ekstremværet Tor var godt varslet, og prognosene antydet at konsekvensene kunne bli i samme størrelsesorden som under ekstremværet Dagmar i romjulen 2011. Den gangen forårsaket ekstremværet 570 000 strømbrudd, hvorav over 120 000 varte mer enn 12 timer. Tor forårsaket 184 000 strømbrudd, hvorav 6000 hadde en varighet over 12 timer. Vi ville gjerne finne ut hvorfor skadene ble mindre enn fryktet sier Ingunn Åsgard Bendiksen, avdelingsdirektør for tilsyn og beredskap i NVE.
I den nye NVE- rapporten Erfaringer fra ekstremværet Tor har nettselskapene som ble rammet av Tor delt sine erfaringer og læringspunkter. NVE har også innhentet detaljerte vindanalyser fra Kjeller Vindteknikk og brukt kilder innen skognæringen og fra Direktoratet for nødkommunikasjon. Enkle GIS-verktøy ble også benyttet for å presentere informasjon om avbrudd, sammen med data fra NVEs hydrologiske virksomhet.
- Nettselskapene forberedte seg godt før Tor, og kalte inn ekstramannskaper, klargjorde utstyr og etablerte kontakt med andre aktører. Vi ser også at flere selskaper hadde en plan for å plassere ut personell og utstyr på strategiske plasser, slik at stengte veier, bruer eller ferger ikke skulle skape mer problemer enn nødvendig, sier Åsgard Bendiksen.
Siden Dagmar herjet i 2011 har NVE arbeidet for å øke bevisstheten knyttet til risikoen for trefall, og blant annet gjennomført spesifikke tilsyn med selskapenes tresikring. Flere selskaper har også gjennomført gode tiltak.
- Vi må imidlertid konstatere at hovedforklaringen på at det ble mindre skader enn fryktet, ser ut å være at færre trær veltet eller knakk av Tor, sammenlignet med det vindhastighetene alene skulle tilsi. Det kan også se ut som at den dominerende vindretningen, og hvordan vinden dreier under stormtoppen, har mer å si for skadeomfanget på kraftforsyningen enn tidligere antatt, forklarer Åsgard Bendiksen.
NVE ønsker nå å se nærmere på nettselskaper som ser ut å ha klart seg bedre under Tor enn det man kunne forvente etter å ha tatt hensyn til vindhastighet, skogdekke og kablingsgrad. En mulig forklaring kan være at disse selskapene har en god praksis for sikring av sine nettanlegg. - Det vil vi finne ut av, slik at vi kan spre den til flere, fortsetter Bendiksen.
Rapporten viser at selskapene mener at et velutviklet driftskontrollsystem, med tilstrekkelig mange og fjernstyrte brytere, er et viktig bidrag til beredskapen overfor ekstremvær. Det fremgår imidlertid også at selskapene rapporterer om utfordringer med fjernstyringen under Tor. Under kraftig vind er det ikke nødvendigvis forsvarlig å sende personell ut for å utføre reparasjoner eller manuelle koblinger. NVE understreker derfor i rapporten at det er uheldig at fjernstyringen faller ut når man trenger den mest, og vil se nærmere på dette. Evalueringen har også avdekket at enkelte samfunnsviktige funksjoner fortsatt har mangler i sin egenberedskap.
Last ned NVE-rapport 41-2017 Erfaringer fra ekstremværet Tor
