Fuglekasser i stål til fossekallen i Brandbu
Mange som går på tur langs bekker og elver har sett fossekallen boltre seg i iskalde stryk, der den dykker etter mat. Den lille svarte og hvite fuglen er en art som lett kan bli berørt når det gjøres inngrep i elver og bekker. I Brandbu har NVE og lokale krefter satt i gang et prosjekt for at fossekallen fortsatt skal trives.
Fossekallelva Vigga
Elva Vigga som renner gjennom Brandbu sentrum er kjent som en «fossekallelv», der fossekallen trives og er lett å få øye på. Når NVE nå sikrer Brandbu sentrum mot flom i Vigga endres deler av det naturlige elveleiet, og det bygges flere nye bruer. Under disse monteres det nå fuglekasser spesielt tiltenkt fossekallen.
- Dette er et godt eksempel på de små detaljene som ikke koster så mye, men løfter et prosjekt til å bli «perfekt», sier prosjektleder Tore Leirvik fra NVE. Vi bygger jo om et helt vassdrag her i Brandbu og da har vi et ansvar for å ta vare på økosystemet som vi forstyrrer, forteller han.
Innovative fuglekasser i stål
Ornitologer i mange land har hengt opp kasser spesielt beregnet til fossekall under slike bruer, med gode resultater. I Brandbu kom den lokale fugleentusiasten Even Dehli med forslag om å prøve å lage slike kasser i stål. Kassene kunne produseres lokalt, og vil bli så godt som evigvarende.
Resultatet ble et prosjekt der elever fra TIP-linjen på Hadeland videregående skole bøyde og sveiset metallplater for å lage 12 fuglekasser. NVE bekostet materialer i høykvalitetsstål, og fester kassene med solide bolter.
Ble tatt i bruk umiddelbart
Fossekall-ekspert Even Dehli tror at prosjektet med å henge opp kasser vil bli svært vellykket.
- De to prøvekassene vi satte opp i vår ble tatt i bruk umiddelbart. I løpet av vel ei uke var det ferdige reir i begge to og hekkingene var vellykket. Fossekallen tåler at andre arter, som linerle og vintererle hekker nær reirplassen. Under bruene henger vi derfor opp to kasser. Så kan fossekallen velge den ene og f.eks. linerle den andre, forklarer han.
- Slike kasser kan bidra til å ta vare på fossekallbestanden i vassdraga våre. Dette bør bli en naturlig del av alle lignende prosjekter i Norge. Ja, kanskje i hele verden, mener Dehli.
En del av flere tiltak
I tillegg til å legge til rette for Norges nasjonalfugl har flomsikringsprosjektet også hatt fokus på andre deler av økosystemet.
- Vi har for eksempel gjort en rekke tiltak for å ta vare på Randsfjordørreten i elva. Dette innebærer blant annet at vi har lagt steiner, laget terskler for å oppnå økt vannivå, gravd ut nye kulper, reetablert gyteområdet, og beplantet områder for å lage skygge i elva, forteller prosjektleder Tore. Prosjektet skal være ferdig med biotoptiltak i elvene innen slutten av september.
I rute
Hele sikringsprosjektet skal være ferdig til 15. desember i år. Tore Leirvik bekrefter at de er i rute:
- Etter planen er vi i rute når det gjelder alle konstruksjoner. Vi har noen justeringer på ferdigstillelse av veier, men vi er sikre på at prosjektet blir ferdig innen fristen, avslutter han.
Før den offisielle åpningen, tidlig i juni 2022, skal det plantes og pyntes for å sette kronen på verket.
