Publisert 28.03.2023

NVE utvikler risikobasert flomvarsling

NVE har nylig satt i gang et prosjekt for at kommuner bedre kan nyttiggjøre seg av regionale flomvarsel i håndtering av flomhendelser lokalt. Kunnskap om lokale konsekvenser ved en forventet flomstørrelse blir sentralt, en utvikling mot såkalt risiko- eller konsekvensbasert varsling. 

Foto: NVE

Mens NVE har det nasjonale ansvaret for å varsle regional fare for flom, så er det kommunene som har ansvaret for å håndtere et farevarsel eller en flomhendelse i lokalsamfunnet. Når NVE sender ut et flomvarsel gjelder det ofte et større geografisk område, og det er alltid usikkerhet knyttet til om og hvor det kan bli oversvømmelser og flomskader.  

I 2022 satte derfor NVE i gang et pilotprosjekt for å utvikle fremtidens varslingssystem, risikobasert flomvarsling. 

– Ved å kombinere kunnskap om bygg, veier og kritiske punkt som er utsatt ved ulike flomstørrelser vil varslingsnivå bedre gjenspeile skadepotensialet ved en flom. Flomvarslet vil dermed være et bedre beslutningsgrunnlag for å sett rett beredskap i kommunene, sier prosjektleder Trine Jahr Hegdahl.  

Utvikling i samarbeid med kommunene 

Klimaendringene vil føre til et mildere og våtere vær, som igjen vil føre til flere regnflommer, styrtregnepisoder, utfordringer med overvann og færre, men tidligere vårflommer. For å dekke de ulike flomtypene samarbeider NVE med fem kommuner, med ulike flomutfordringer.  

Fordi det er kommunene som har ansvaret for å håndtere flom og beredskapssituasjoner lokalt er de en av NVEs viktigste målgrupper.  

– Det er helt avgjørende for oss å aktivt samarbeide og involvere kommunene i utviklingen av risikobasert varsling. Vi ønsker å teste og evaluere et beslutningsstøtteverktøy som kommunene selv aktivt bruker til å håndtere flomfare. Den eneste måten å gjøre det på er å utvikle dette sammen med kommunene, sier Hegdahl.  

Flomrisk er et fireårig prosjekt, som strekker seg frem til utgangen av 2025. 

NVE sender ut regionale flomvarsel når modellberegningene våre viser at vannet som renner i en elv (vannføring) eller at høyden på vannet (vannstanden) kan føre til oversvømmelse eller erosjonsskader. Vi har slike nedbør-avløpsmodeller (kan også defineres som digitale tvillinger) for ca. 150 elver i Norge.  

For å beregne vannføringen i dagene som kommer tar NVE utgangspunkt i dagens observerte vannføring i de aktuelle elvene, og estimerte grunnvannsnivåer, fuktighet i bakken i tillegg til estimater av snømengder. Så kjøres modellen basert på prognoser for nedbør og temperaturer, og vi får estimerte vannføringer for de nærmeste dagene.   

I tillegg bruker vi målt sanntidsdata for vannføring og vannstand i et utvalg vassdrag, sammen med historisk flomstatistikk.  

Når NVE bestemmer varslingsnivået er det basert på en antagelse om at store vannføringer som opptrer sjeldent forårsaker store skader – også kalt gjentaksintervall. NVE bruker i dag gjentaksintervallet for vannføringen i elven til å bestemme varslingsnivået. 

  • Gult nivå: 2-5 årsflom 
  • Oransje nivå: 5-50 årsflom 
  • Rødt nivå: over 50 årsflom 

Kontakt