Ny rapport om biodiversitet i ferskvann på Svalbard

Svalbard er i stor endring. Klimaendringer og andre miljøpåvirkninger vil trolig svekke det biologiske mangfoldet på øyriket. Kunnskapen om ferskvannsøkosystemene på Svalbard er imidlertid svært mangelfull. NVE, i samarbeid med forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), har laget en rapport som gir en bedre beskrivelse av elve- og innsjøøkosystemene på Svalbard. 

Skal bidra til bedre forvaltning av ferskvannsressursene

Rapporten inneholder en oversikt over de best undersøkte elvene og innsjøene på Svalbard. Den kommer også med konkrete forslag til hvilke som bør inngå i en fremtidig overvåking. Rapporten foreslår hvilke kjemiske/fysiske og biologiske parametere som bør overvåkes, samt hvilken innsamlings-metodikk som er best egnet. Målet med arbeidet er å bidra til en bedre forvaltning av ferskvannsressursene på Svalbard.  

–  Det er spesielt viktig å følge med på konsekvensene av de raske klimaendringene på Svalbard fordi mange arter er tilpasset det kalde klimaet og vil ikke kunne konkurrere med arter som er bedre rustet for høyere temperaturer, samtidig som forholdet mellom ulike vanntyper også endrer seg, sier seniorrådgiver i NVE John  Brittain. 

Oppsummering av hovedtrekkene med ferskvann på Svalbard: 

•  Isolasjon og et tøft klima har ført til en artsfattig ferskvannsflora og –fauna. .  

• Alger og bekkemose vokser i de fleste elvene.  
• Fjærmygg er også en viktig gruppe både i innsjøene og i elvene. 
• Verdens nordligste ferskvannsfisk, røye, er eneste fisk som lever og gyter i vassdrag på Svalbard. 
• Elver på Svalbard har som regel kun vannføring 2–4 måneder i året, og innsjøene er dekket av is 9–10 måneder i året.  
• Mer enn halvparten av vannet i vassdragene kommer fra breene, men nedbør og snøsmelting er viktig for vannføringen i små vassdrag. Det finnes også enkelte varme kilder som ved Bockfjorden, nordvest på Spitsbergen  

• De fleste vassdragene er næringsfattige, men vassdrag under fuglefjell er ofte næringsrike. Stor tetthet av gjess, som oppholder seg på Svalbard i sommermånedene, bidrar også til at mange dammer tilføres næringssalter.  
• Grunne dammer har ofte forholdsvis høye temperaturer om sommeren, men mange bunnfryser om vinteren, og er derfor fisketomme.