Publisert 19.10.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Atnbrufossdammen

Atnbrua, med murdammen rett nedenfor, ligger ved utløpet av Atnsjøen ved riksvei 27. Atnbrua er en fjellbygd og et gammelt vadested.

Atnbrufossdammen — Foto: Helena Nynäs, NVE

Den første broen sto Røros kobberverk på seint 1600-tall for. Den var viktig for trafikken mellom kopperverket og Gudbrandsdalen. Fra 1690 var det fem små rydningsplasser ved Atnbrua, og etter hvert ble det bygd kvern, badstue, tørkestue og sagbruk ved fossen. Det ble fløtet tømmer her fra tidlig på 1700-tallet. Dagens dam er steinmurt med betongfuging med to åpne løp. Murdammen har en lengde på 24 meter, med like lange vederlag på begge sider, og en bredde på 1,6 meter.

Det antas å ha vært en dam her fra omkring 1690-1700. I kilder refereres til en ny dam bygd i 1886. Nålestengsel ble brukt som manøvrering under tømmerfløtningen, som pågikk til 1975. Nålene ligger lagret i eget nålehus på damkrona. Under andre verdenskrig ble det satt opp et lite lysverk drevet av et vasshjul med vannrenne fra dammen. Dammen ble forsterket og utvidet i 1917. Tidlig på 1990-tallet ble mange hus restaurert, og stiftelsen Atnbrufossen vannbruksmuseum ble etablert i 1994. Fløtningsanlegget og museet, som helhetlig viser bruk av vann, er et sentralt opplevelseselement under Fossedagene, som arrangeres første helg i september hvert år. Da demonstreres manøvreringen med nåler. I alt 190 nåler blir forankret i de to nåleløpene. Atnbrua er det sydligste punkt på strekningen for ’Nasjonal Turistveg Rondane’. Veien følger vassdraget gjennom Atndalen nordover til gruvebygda Folldal.

Relatert informasjon

kart.gif

Damtype: Mur

Formål: Fløtning og sagbruk

Byggeår: 1700-tallet/1917

Meter over havet: 703

Elv: Atna

Vassdrag: Glomma

Eier: Ole Anton Brænd m.fl.

Vurdering og kilder

Dammen og miljøet forteller historie helt tilbake til 1600-tallet som et ledd i forbindelsen mellom Røros kopperverk og Gudbrandsdalen. Den forteller 300- årig historie om fløtning i Atna, om å drive kvern, sagbruk og en liten kraftstasjon. Miljøet og det rike spektret av vassdragsbruk gir dammen stor kulturhistorisk verdi. Tilgjengeligheten og aktiviteter styrker verdien. Atnavassdraget ble i 1986 varig vernet mot kraftutbygging. Kulturmiljøet er i kommuneplan 2003-2015 og i Vannbruksplan for Glomma fra 1992 anført som et meget viktig kulturlandskapsområde. Dammen inngår i et område prioritert som et helhetlig kulturlandskap i Miljødirektoratets Naturbase. Samlet sett er dette et rikt vannkrafthistorisk kulturmiljø.

Kilder:

  • Brænd, Bjørn (1994) Fosseliv – Atnbrufossen vannbruksmuseum, Engers Boktrykkeri, Otta
  • Hedmark fylkeskommune & Fylkesmannen i Hedmark (1991): Fløtningsinnretninger i Hedmark. Prosjektrapport 1991