Møsvatn
Dammen sto ferdig i 1906 i forbindelse med utbyggingen av flere kraftverk på Rjukan. Den var viktig som del av Vemork kraftverk fra 1911, Såheim kraftverk fra 1916 og Frøystul kraftverk fra 1926. Dammen demmer opp Møsvatn, Telemarks største innsjø.
Før oppdemning besto området av tre innsjøer. Fra 1906 til 1975 var Møsvatn Norges største reguleringsmagasin. I dag rangerer Møsvatn på åttende plass. Fra Møsvatn ned til Tinnsjø er det en høydeforskjell på 700 meter, og Månaelven renner 30 kilometer gjennom Vestfjorddalen mellom de to sjøene. Måna er sterkt regulert gjennom utnyttelsen i kraftverkene Vemork og Såheim. Før reguleringen stupte den berømte Rjukanfossen med fritt fall på 104 meter ned i juvet. Fossen kan oppleves en gang i året i forbindelse med det lokale arrangementet Marispelet.
Dammen har, som konstruksjon, vært gjennom mange faser. Opprinnelig var dammen et "murverk av bruddstein lagt i mager betong - ytterflaten forblendet med tuktet stein i sementmørtel" (Hallesby 1956). Denne opprinnelige konstruksjonen var egentlig en mellomting mellom en murdam og betongdam. I 1908 ble den magre betongen forsterket ved injeksjon av sement i betongmassen, og dammen ble forhøyet med 2 meter. I 1943 fikk dammen helt nytt preg da den ble ombygd til en platedam av armert betong. På begynnelsen av 1950-tallet ble den første fyllingsdammen av noe størrelse i Norge bygd på dette stedet. Til å begynne fungerte den som en sikringsdam. I 1994 ble den oppgradert i tilknytning til byggingen av nye Frøystul kraftverk og ble fra da av hoveddammen. Fyllingsdammen er 190 meter lang og 27,5 meter på sitt høyeste. Den er plassert rett nedenfor det gamle damstedet. Dammen forsyner i dag hele fem kraftverk i Rjukanstrengen. I 2004 ble det meste av den eldste konstruksjonen fjernet.
Relatert informasjon
Damtype: Fylling
Formål: Kraftproduksjon
Byggeår: 1906/2004
Oppd.m.volum: 1064 mill.m3
HRV/LRV: 918,50/900
Damtopphøyde: 924,50
Elv: Måna
Vassdrag: Skiensvassdraget
Eier: Øst-Telemarkens Brukseierforening
Vurdering og kilder
Dam Møsvatn har ikke lenger sin opprinnelige form og utseende, men har fortsatt sin funksjon i flere kraftverk. Det gamle damstedet og den nye fyllingsdammen forteller om over 100 års vannkrafthistorie. Det er en spesielt kraftfull historie om tidlig og storstilt regulering ved en av Norges første store turistattraksjoner, Rjukanfossen; om Sam Eyde som innovatør, om etableringen av Norsk Hydro, om Rjukan som tidlig moderne industristed, og for sin tid avansert vannkraftteknologi. Mange av anleggene er høyt prioriterte kulturminner, og siden 2015 er Saaheim og Vemork kraftverk (Vemork kraftstasjon huser Norsk Industriarbeidermuseum) fredet. Anleggene inngår siden 2015 i Rjukan/Notodden Industriarv som norsk bidrag til Verdens Kulturarv på UNESCO World Heritage List. Dammen ved Møsvatn har således bidratt til et vannkraftbasert landskap av stort format som er lokalt, nasjonalt og internasjonalt høyt verdsatt.
Kilder:
- Hallesby, Johan (1956): Øst-Telemarkens brukseierforening gjennom femti år 1903-1953. Oslo: Fabritius
- Solem, Arne (red) (1954): Norske Kraftverker bind I. Teknisk Ukeblads forlag
- Stensby, Kjell Erik & Moe, Margrethe (2006): Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat, rapport nr 2/2006
- Annen info: http://www.norgesverdensarv.no/rjukan-notodden-industriarv.361723.no.html