Publisert 19.10.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Solbergfoss

Dammen er en massiv betongdam bygd i perioden 1918-23. På sitt høyeste er damkroppen 45 meter, og den har en lengde på 60 meter. De øverste sju meter av dammen er forblendet med granitt.

I 1959 ble kraftstasjonen utvidet og den som tegnet tilbygget var Geir Grung. Her ser vi resultatet. Broen er ferdig. — Foto: Kari Ansnes, 2010

Dammen har tre flomløp utstyrt med valseluker. På denne delen står to lukehus som i stil er tilpasset kraftstasjonen, tegnet av arkitekt Bredo Greve. Dammen er i monumental, men uromantisk stil med ubehandlet betong. Arkitekten foreslo natursteinskledning av alle fasader på kraftstasjonen, men byggeledelsen valgte en enklere og rimeligere løsning. I 1999 ble flomløpet i dammen utvidet med en stor segmentluke i den massive delen. Fra kraftstasjonen Solbergfoss I er det gangvei over dammen, der man kan oppleve hele det gamle anlegget på en god måte. Da forberedende arbeider startet i 1913, var Solbergfoss et gigantprosjekt. Kraftverket bidro til å forsyne hovedstadsområdet. Dam og flomavledning ble testet i modell med målestokk 1:25 ved Skjærsjøelva i Oslo (se objekt 87) og står der ennå. Solbergfoss er et kompakt anlegg som i dag har sin funksjon både for driften av det opprinnelige anlegget fra 1924 og det moderne tilliggende fjellanlegget Solbergfoss II fra 1985.

Kraftverket 1924
18.6.1924 var kraftverket nesten ferdig. Dam og damluker var på plass og en bro over til andre siden elva var nesten klar Foto: Ukjent, NVEs arkiv, Elektrisitetsdirektoratets arkiv, U1-1:59.

Relatert informasjon

Kart

Damtype: Betong

Formål: Kraftproduksjon

Byggeår: 1924

Oppd.m.volum: 157 mill.m3

HRV/LRV: 101/91

Damtopphøyde: 105

Elv: Glomma

Vassdrag: Glomma

Eier: E-CO Energi AS

Vurdering og kilder

Dammen, sett sammen med kraftstasjonen, er mektige byggverk fra den tidlige norske vannkraftutbyggingen. Anlegget var en stor bygnings- og vassdragsteknisk utfordring og fortjener benevnelsen ingeniørkunst. Arkitektonisk representerer Solbergfoss med sine overflater i rå betong en nøkternhet, et brudd med romantikk og natursteinskledning. Stilen kan også tolkes som et varsel om pragmatisme og økonomiske nedgangstider på 1920-tallet. Solbergfoss er vurdert å være et nasjonalt bevaringsverdig kulturminne i NVEs prosjekt ”Kulturminner i norsk kraftproduksjon” i 2006.

Kilder:

  • Brochmann, Georg (1926): Store Norske Ingeniørarbeider, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo
  • Nebdal-Svendsen, Vidar (1992): Norsk dambygging, NVE sikkerhetsavdeling 1992
  • Stensby, Kjell Erik & Moe, Margrethe (2006): Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat, rapport nr 2/2006
  • www.vasskrafta.no